Slik var teknologiåret 2020

Foto: Pexels

Hver uke oppsummerer vi teknologinyhetene, med ukens bits & bytes. Her er hele teknologiåret 2020 – oppsummert. 

Innovasjonsdugnad, smittesporing og korona-konspirasjoner

Koronaviruset har brakt fram både det beste og det verste i oss. Da pandemien traff, kastet hele virksomheter og individuelle «makers» seg rundt for å lage alt fra 3D-printede respirator-ventiler – til hele respiratorer. Allerede i mars skrev vi om de frivillige som 3D-printet smittevernutstyr på dugnad i Forskningsparken.

Kristian Hesthaug 3D-printet smittevernsutstyr på Forskningsparken i Oslo. Foto: StartupLab

Samtidig spredte det seg en konspirasjonsteori om at viruset spres gjennom det nye 5G-nettverket. I England og andre steder ble 5G-master påtent og vandalisert. Men denne konspirasjonen blekner likevel sammenlignet med fenomenet QAnon. Under koronapandemien har QAnon-konspirasjonen – som startet på ytterliggående nettforum, men har spredd seg som en farsott i USA – fått fotfeste også i Europa og Norge. Her har den bidratt til å spre falsk informasjon om viruset, ifølge Faktisk.no

Den største debatten om teknologi og korona her til lands, har imidlertid handlet om appen Smittestopp. Allerede i april, en måneds tid etter Norge stengte ned, var appen klar – og en million nordmenn lastet den ned. Men der appens nytteverdi ble vurdert som tvilsom, var den svært inngripende i personvernet – noe som førte til at den først ble stanset av Datatilsynet, og deretter skrotet av Regjeringen i september. Nå utvikles det en ny app – med åpen kildekode, basert på Apple og Googles smittesporings-løsning – under samme navn. Den nye Smittestopp-appen skal ifølge FHI være klar for lansering 21. desember.

Zoom tar over verden, fremst i rekken av hjemmekontor-verktøy

Vi hadde knapt rukket å lære oss å bruke videomøteplattformen Zoom, før «Zoom fatigue» ble et av årets store nyord. National Geographic var tidlig ute med å omtale fenomenet – og kunne stadfeste at det ikke bare er noe du innbiller deg.

Opplevelsen av å bli utmattet av lange videomøter, og «den bisarre følelsen av å bli sosialt overveldet til tross for at vi holder oss så langt borte fra hverandre som vi kan», meldte seg kort tid etter vi ble henvist til hjemmekontor

Illustrasjonsfoto: Mitchel Durfee / Pexels

Etter hvert har vi tilpasset oss bedre å jobbe hjemmefra. Vi har omfavnet digitale verktøy, ikke minst nettopp Zoom, og vi har lært oss nye måter å jobbe på. Allerede før sommeren begynte en å se konturene av en fremtid med mer hjemmekontor og mindre rushtrafikk. Men advarslene om at å ofre samholdet på kontoret kan koste mer enn det smaker, fulgte ikke langt etter

Allerede er det tegn på at pandemien kan endre både hvordan vi jobber – og hvor vi bosetter oss. Vox skrev allerede i april at ting vil bli helt annerledes. Pandemien kan forandre verden like mye som andre verdenskrig eller børskrakket, mener NYTs David Leonhardt

Les forresten også denne artikkelserien fra The Verge, om hva små virksomheter har gjort for å blomstre i 2020. 

Dette lærte vi om hjemmekontor i 2020

Fra midten av mars er det mange av oss som har vært lite, om noe, på kontoret. I stedet har vi måttet lære å jobbe sammen hjemmefra. Og lære, det har vi gjort!

Her finner du noen av tipsene du kan ta med deg inn i 2021:

Fra webkameraer til spillkonsoller: Dingsene er tilbake

Mobilen har erstattet alle gadgets du kan ønske deg. Og er det noe du savner, så finnes det en tjeneste for det på nettet. Ikke sant?

Tydeligvis ikke. 2020 var året der de fysiske dingsene gjorde et comeback. Dingser er tilbake, skriver The New York Times i oktober. Webkameraet er «The Gadget of the Year», sier The Verge – med en referanse til den årlige Time-kåringen av årets person. Den som, fremfor noen, har satt sitt preg på verden det året. 

Webkameraer, printere, laptops og nettbrett. Alle har fått et oppsving mens vi rigger oss for å jobbe, leve og være sosiale hjemmefra på en bedre måte. Og vi har handlet på nett som aldri før, både tech-dingser og alt mulig annet. I noen bransjer har 2020, i alle fall rent økonomisk, vært et godt år. 

PlayStation 5. Foto: Kerde Severin / Pexels

Som et flashback til de gode, gamle dager står vi nå til og med oppe i en ny konsollkrig. Playstation og Xbox kom begge med nye modeller i 2020 – selv om mange nordmenn først får dem i 2021 på grunn av den vanvittige etterspørselen. Det sier litt om spillkonsollenes rolle i et år hvor mange hadde mer tid til gaming. Men flere spurte seg om spillkonsollenes tid er forbi – selv om dette er en sedvanlig affære hver gang nye konsoller lanseres – nå som det er kommet flere tjenester som lar deg strømme spill fra nettskyen, i stedet for å kjøre dem på din egen maskin. Blant annet kom Googles spill-strømmetjeneste Stadia i 2019, og Amazon lanserte sin tjeneste Luna i oktober. 

I tillegg ble det i år for første gang solgt flere nedlastingsspill enn fysiske. Til sammenligning var andelen nedlastingsspill da PS4 ble lansert i 2013 rundt fem prosent. Denne trenden ventes naturlig nok å øke. Det er stor sannsynlighet for at årets utgaver er de siste med optisk drive, og at fremtidens konsollkrig heller er en strømmekrig. 

Årets jobbord: Mute

Tegneserien «Lunch» er kjent for å ta kontorlivet på kornet. Også tegneserieskaper Børge Lund har merket endringer i kontorlivet etter koronakrisen.

Av alt vi har lært, er å «mute» noe av det bedre, mener han.

– Kanskje vi skulle hatt mute-knapper i analoge møter også, sa han til DigitalNorway da vi snakket sammen i mai.

Nå har Lunch kåret årets jobbord – og det er nettopp «mute», eller mjut, mjute og mjuta, som vi kan si på norsk. Det skriver Kampanje.

«Big tech» i hardt vær

Under (den lange) oppkjøringen til presidentvalget i USA, ble det satt ekstra fokus på sosiale mediers rolle i politikken. Ikke så rart etter de kontroversielle valgkampanjene i 2016, og Russlands påvirkning på dette valget. I juni i år stoppet Facebook Trump-annonser og lot brukere skru av politisk reklame. At team Biden fikk has på trollete Trump-tilhengere og andre some-villstyringer er for øvrig kanskje et av det amerikanske valgets mest underkommuniserte aspekter. 

Selv om Facebooks tiltak ble tatt godt imot (bortsett fra av Trump-tilhengere), har nettverket vært i særskilt fokus i år. I en meningsartikkel som, ikke overraskende, deler opinionen, spør The Atlantic om Facebook er en «dommedagsmaskin». I advarte EU Facebook om at de ville stoppe dem fra å sende brukernes data til USA. Facebook truet så med å fjerne tjenesten for brukere i EU. Europakommisjonen lanserte senere to lovforslag som vil holde Facebook ansvarlig for innholdet som spres fra plattformen. Også amerikanske myndigheter er ute etter Facebook, og kan – i ytterste konsekvens – bryte opp monopolet de har på sosiale medier som følge av de tidligere oppkjøpene av Instagram og WhatsApp. Facebook har nå to større søksmål mot seg i USA.

Også andre tech-giganter blir holdt under oppsyn av amerikanske myndigheter. I høst ønsket en komite i Representantenes hus å bryte opp Facebook, Google, Apple og Amazon for å misbruke makten sin med konkurransebegrensende taktikker. Og bare dager etterpå kom nyheten om at justisdepartementet i USA tar ut tiltale mot Google for ulovlig monopolisering av søke- og annonsemarkedene på internett. Dette kan bli en av de største tech-rettssakene noensinne. Samtidig spør The Atlantic om de store teknologifirmaene bruker pandemien som unnskyldning å skaffe seg større innflytelse over amerikanske myndigheter. 

Den gode nyheten, i hvert fall ifølge The New York Times, er at de store tech-aktørene i år i større grad har akseptert sin rolle i kampen mot desinformasjon. 2021 blir et år hvor selskapene i enda større grad må definere sin plass i denne informasjonskampen. 

Kampene mot TikTok – og deepfakes

Det skal ikke være lett å lage dansevideoer. President Trump kom i august med en presidentordre som forbød amerikanske selskaper å gjennomføre transaksjoner med TikTok og WeChat på grunn av bekymringer for at appene samler og sender sensitive persondata til kinesiske myndigheter. Deretter fulgte en lang «will-they-won’t-they»-saga hvor Microsoft kom på banen og ville kjøpe hele sulamitten, og således putte eierskapet i amerikanske hender. Det gikk til slutt i vasken, og så kom Oracle på banen i stedet med en lignende plan. 

I midten av september kunngjorde like fullt det amerikanske næringsdepartementet at appen skulle forbys i USA samme måned, med avgjørelsen ble stoppet i retten. Senest i desember ble forbudet igjen blokkert av det amerikanske rettssystemet. Og amerikanerne danser videre …

Noe som også har blitt (forsøksvis) blokkert: Deepfakes. Altså videoer der noen tilsynelatende sier noe som de aldri har sagt i virkeligheten, muliggjort av stadig mer avanserte verktøy basert på kunstig intelligens. I september lanserte Microsoft verktøyet Microsoft Video Authenticator, som er ment å kunne identifisere hvorvidt en video er blitt manipulert med deepfake-teknologi eller ei. 

Spionasje og cyberangrep mot Norge (fra flere kanter)

I september ble det kjent at flere stortingsrepresentanter og -ansatte hadde opplevd at uvedkommende hadde tatt seg inn i e-postkontoene deres etter et omfattende IT-angrep. Flere dokumenter skal være på avveie, og det var ikke umiddelbart klart hvem som sto bak.

I desember meldte så PST at hackere fra russisk etterretning sto bak angrepet. Ifølge PST lyktes hackerne med å hente ut sensitivt innhold fra «en del» av de berørte brukerkontoene. De forsøkte også å bevege seg videre inn i Stortingets datasystemer, men skal ikke ha lyktes med dette.

Foto: Daderot, Public domain, via Wikimedia Commons.

I november ble det også avslørt at amerikansk etterretning har spionert på Norge. Som del av samarbeidet til amerikanske NSA med den danske etterretningstjenesten, FE, skal NSA ha fått tilgang til å tappe danske internettkabler. Dette skal de i hemmelighet ha utnyttet til å spionere på Danmark og flere av deres allierte – inklusive Norge. Blant annet flere departementer, samt teknologivirksomheten Terma, som leverer utstyr og løsninger til forsvarsindustrien, skal ha blitt rammet av spionasjen.  

Ny teknologi

Elon Musk, en mann hverken kjent for ydmykhet, konvensjonelle babynavn eller å ligge på latsiden, tok også i år sci-fi-drømmene et steg nærmere virkeligheten. Med de første demonstrasjonene av Neuralink, viste han det som kan bli den første menneskehjerne-dingsen. Chipen skal kunne «lagre minner», og Musk utelukket heller ikke at disse kunne overføres til en annen kropp. Potensielt, mener Musk, kan chipen få lamme til å gå, blinde til å få tilbake synet og den kan kurere Parkinsons. Blant annet. 

MIT har som vanlig publisert en oversikt over det de mener er de ti viktigste gjennombruddene innen teknologi i 2020. På listen: blant annet personlig medisin, et internett som ikke kan hackes og kunstig intelligens på et helt nytt nivå. Anbefales!

Om DigitalNorway:

DigitalNorway ble stiftet for å få fart på digitaliseringen av norsk næringsliv. Det gjør vi gjennom å tilby digital kompetanseheving til bedrifter og ansatte. I tillegg jobber vi med å tilrettelegge for at alle bedrifter i Norge skal ta del i den datadrevne økonomien.