Går til kamp mot falske bilder og videoer

Her er ukas viktigste nyheter fra teknologiens vidunderlige (og ville) verden.

Microsoft (og andre) til kamp mot deepfake-desinformasjon i forkant av valget

Vi har flere ganger skrevet om de potensielt svært problematiske sidene ved bruk av såkalte deepfakes – altså videoer der noen tilsynelatende sier noe som de aldri har sagt i virkeligheten, muliggjort av stadig mer avanserte verktøy basert på kunstig intelligens.

Denne uken lanserte Microsoft et nytt verktøy, Microsoft Video Authenticator, som er ment å kunne identifisere hvorvidt en video er blitt manipulert med deepfake-teknologi eller ei. Verktøyet springer ut av Microsofts Defending Democracy-program, samt erkjennelsen av at det de siste årene har vært dokumentert flere fremmedstatlige kampanjer målrettet mot en rekke land via sosiale medier – ment å “ærekrenke kjente mennesker, overtale publikum eller polarisere debatter.”

I likhet med deepfakes selv, baserer verktøyet seg på kunstig intelligens for å kunne gi en prosentvis sannsynlighetsscore for at en video er manipulert – det hele skjer i sanntid, bilde for bilde. Verktøyet leter da etter små “feil” i bildene, som i de fleste tilfeller vil være ugjenkjennelig for det menneskelige øyet. Målet er å få testet ut verktøyet i tiden fremover, og potensielt bidra til å avdekke feilinformasjon inn mot det amerikanske presidentvalget i november. I samme slengen lansert Microsoft også en quiz, der du kan teste dine egne evner til å oppdage deepfakes. Du kan også lære mer om fenomenet i et kurs laget av Reuters.

Foto: Microsoft

Samtidig inngår Microsoft et teknologisk samarbeid med Trusted News Initiative, en gruppering medievirksomheter (blant dem New York Times og BBC) som ønsker å holde fanen høyt for sannferdig og verifiserbar nyhetsformidling. Samarbeidet dreier seg rundt den såkalte Project Origin-teknologien, som kan bidra til å flagge manipulert innhold. I en testperiode vil videoer og bilder ha et digitalt “vannmerke” som kan gjøre det mulig for nettlesere og annet å verifisere ektheten i det – dette er et samarbeid og verktøy som er ment å øke i omfang i tiden fremover … i takt med teknologien de forsøker å bekjempe.

Samtidig forbereder de store amerikanske teknologiplattformene seg på et økt trykk av falske nyheter inn mot presidentvalget – blant annet samarbeider de nå med hverandre og myndighetene for å avdekke og hindre desinformasjon knyttet til valget.

Vil du vite mer om mulighetene (og utfordringene) med kunstig intelligens? I dette AI-kurset utviklet i samarbeid mellom DigitalNorway og SINTEF, kan du få innblikk i mulighetene teknologien kan gi for både enkeltindivider, næringslivet og offentlig sektor. 

Kurs

Kunstig intelligens

Grunnleggende innføring på 25 minutter: I dette kurset vil du få en innføring i hva kunstig intelligens egentlig er. Du lærer om begreper som maskinlæring og dyplæring, og du får et innblikk i både muligheter og problemstillinger knyttet til utviklingen innen kunstig intelligens.

Et digitalt angrep mot Norge?

Tirsdag denne uken ble det kjent at flere stortingsrepresentanter og -ansatte har opplevd at uvedkommende hadde tatt seg inn i e-postkontoene deres etter et omfattende IT-angrep. Flere dokumenter skal være på avveie, og det er ennå ikke klart hvor stort omfanget av angrepet er – eller hvem som står bak.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) var raskt i gang med å etterforske hendelsen, og de utelukker ikke at en statlig aktør kan stå bak angrepet.

– En av hypotesene er at en statlig aktør står bak angrepet. Det er mulig det ikke bare er et digitalt angrep, men at det kan være en del av en etterretningsoperasjon mot Norge, sier seniorrådgiver Annett Aamodt i PST til NRK.

Ifølge Aamodt er angrepet mot Stortinget «en del av trusselbildet der dataangrep er en vedvarende og langsiktig trussel mot Norge»:

– Uten forvarsel kan en trusselaktør påføre norske virksomheter stor skade. På denne måten kan sensitiv informasjon stjeles eller manipuleres. Dataangrep kan i dag påføre stat og samfunn stor skade, sier hun.

Foto: Damon Zaidmus / Unsplash

En av de som ble utsatt for angrepet, var Emilie Enger Mehl (Sp) – men her klarte ikke hackerne å hente ut noe informasjon, da sikkerhetssystemet fungerte for hennes del. Til Dagbladet forteller hun at angrepet ikke føltes målrettet mot henne personlig.

– Alle organisasjoner som har en viktig funksjon kan være sårbare for innbrudd, og jeg vil ikke spekulere i hvem som har gjort det og hvorfor.

Heldigvis har Stortinget et system for å holde de aller største hemmelighetene unna trusselaktører: Et godt bevoktet kjellerrom der de folkevalgte kan lese graderte opplysninger under oppsyn – uten en eneste nettilkoblet datamaskin i nærheten.

Til NRK forteller Liv Signe Navarsete (Sp), som selv ble forsøkt hacket, om det sikre rommet:

– Når vi trenger å lese graderte dokumenter må de hentes ut av sikrede skap, og vi blir passet på under gjennomlesning. Vi får verken skrive av eller ta med noe ut eller inn av rommet, heller ikke PC eller telefon, sier Navarsete.

Samme uke ble det forøvrig gjennomført et annet, stortstilt IT-angrep mot 10.000 kommuneansatte i syv kommuner i Innlandet – men det er usikkert om de to angrepene er relatert til hverandre.

Cyberkriminalitet er et problem som påvirker alle nivåer i en bedrift. Det er et felles ansvar – og det starter med deg. For å lære mer om hvordan din bedrift kan og bør sikre seg mot digitale trusler, har DigitalNorway utviklet et kurs om cybersikkerhet i samarbeid med Telenor – du kan ta kurset gratis her:

Kurs

Cybersikkerhet

Grunnleggende innføring på 25 minutter: Cyberkriminalitet er et problem som påvirker alle nivåer i en bedrift. Det er et felles ansvar – og det starter med deg. Dette kurset passer for deg som trenger en innføring i grunnleggende cybersikkerhet.

Andre spennende tek-nyheter fra uka som gikk:

  • Forrige søndag forsvant internett brått for mange aktører over hele verdens, grunnet en feil hos nettselskapet CenturyLink. Rundt 3,5 prosent av internett ble rammet – blant dem finalistene i en nettbasert sjakk-olympiade – gullet måtte derfor deles mellom India og Russland.
  • Schibsted vil nå publisere alle podcastene som lages på tvers av selskapets 40 aviser via sin egenutviklede redaksjonelle plattform – for lettere å kunne selge annonseprodukter, samt legge enkelte lydprodukter bak betalingsmur.
  • Elon Musks omfattende Starlink-prosjekt, som skal kunne gi internett til alle på jorda via et satelittnettverk, begynner å nærme seg betafasen – og har allerede oppnådd gode resultater i form av lav forsinkelsestid og hastigheter over 100Mbps.
  • Apropos nett: Nkom har bestemt at Telenor må holde sitt kobbernett operativt også de neste fem årene, for å sikre konkurransesituasjonen i bredbåndsmarkedet.
  • Etter flere års forsinkelser er Apples nye datasenter åpnet i Danmark – og det er trolig her dine Apple-data vil bo i tiden fremover. Senteret drives delvis på norsk vannkraft, men Apple investerer nå også i vindturbiner som skal kunne bidra med grønn kraft til senteret.
  • Nintendo har avslørt det som kjapt kan bli å finne under mange juletrær i år: Et Mario Kart-spill der du kan race rundt i egen stue, samtidig som du er med i spillet via utvidet virkelighet.