Vil ha flere norske cybersoldater – og eldre omfavner smartteknologi

Norge har allerede et cyberforsvar – her fra Cyberforsvarets våpenskole på Jørstadmoen. Foto: Anette Ask / Forsvaret

Her er ukas viktigste nyheter fra teknologiens vidunderlige (og ville) verden.

Ber om norske cybersoldater – og sivile teknologieksperter

– Truslene i det digitale rom må møtes med cybersoldater, digital beredskap og nasjonal innsatsstyrke for digitalt forsvar.

Dette er et av de viktigste punktene i rapporten fra Svendsen-utvalget – ledet av Vipps-sjef og tidligere Telenor-topp Berit Svendsen. Svendsen-utvalget ble utnevnt av Forsvarsdepartementet i august 2019, og fikk da i oppdrag å komme med innspill til «hvordan man kan bruke relevante lærdommer fra privat næringsliv og andre offentlige virksomheter til å bedre Forsvarets evne til å rekruttere, beholde, utvikle og avvikle kompetanse.»

Denne uken fikk forsvarsminister Frank Bakke-Jensen overlevert rapporten, som da peker spesielt på de mange cybertruslene landet vil stå overfor i årene som kommer.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og utvalgsleder Berit Svendsen, leder for Svendsen-utvalget ved overleveringen av deres rapport. Foto: Torbjørn Kjosvold

– Forsvaret er dyktig til å rekruttere til tradisjonell militærtjeneste, men har i mindre grad innrettet verneplikt, førstegangstjeneste, rekruttering, utdanning og utvikling mot å gi Forsvaret tilgang på kompetanse og erfaring som er relevant for å møte et økende trusselbilde i det digitale rom og å utnytte mulighetene i teknologien, sier Berit Svendsen.

For å kunne møte disse utfordringene, mener Svendsen at Forsvaret trenger økt lederkraft, mer relevant kompetanse og mer mangfold.

– Når næringslivet har lykkes med tunge teknologiomstillinger er det fordi man har erkjent at teknologien er en «game changer» som utfordrer innretning av virksomheten. Vi ser ikke at alle deler av Forsvaret i stor nok grad har tatt dette inn over seg. Vi savner tempo og gjennomføringsevne til å videreutvikle Forsvaret i retning av et høyteknologisk forsvar, sier Svendsen.

Utvalget mener derfor at økt sivil rekruttering av de med erfaring fra slike omstillinger i næringslivet og andre offentlige virksomheter må til:

– Det norske Forsvaret kan aldri bli størst. Skal det norske Forsvaret lykkes også i fremtiden må det det bli smartest og best på å kombinere menneske og teknologi ved å utnytte styrkene og kompetansemangfoldet i det norske samfunnet, Svendsen.
Hele rapporten kan du lese her (PDF).

… og mens vi er inne på regjeringsarbeidet: Denne uken opprettet også distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland en ny personvernkommisjon – den første på 11 år.

– Det er viktig at Norge tar del i den digitale utviklingen, slik at norske virksomheter er konkurransedyktige og vi får en effektiv offentlig sektor. Samtidig må vi sikre at personopplysninger til norske borgere ikke misbrukes eller kommer på avveie. Vi må ivareta denne balansen på en god måte. Personvernkommisjonens utredning vil gi verdifull kunnskap om hvordan vi skal oppnå dette, sier Helleland.

Advarer mot permanent hjemmekontor

Samfunnet åpner stadig mer opp etter de første måneder med Covid-19 i omløp, og de fleste har fått kjenne på hva det faktisk innebærer å sitte på hjemmekontor over lang tid. Noen får gjort mer – andre får gjort mindre. Men samtidig må vi ikke glemme de andre aspektene ved å jobbe sammen på kontoret, sier NITO-president Trond Markussen – som ifølge VG nå «slår alarm».

– Hjemmekontor har gode sider og har vært et godt virkemiddel for å forebygge smittespredning under corona-krisen. Men jeg vil advare mot at bedriftene gjør det til en permanent ordning for å kutte areal og kostnader. Å møte på jobben har så mange viktige sosiale faktorer, at det er viktigere enn fordelene ved hjemmekontor, sier Markussen.

NITO, som er interesseorganisasjonen for landets ingeniører, har gjennomført en test blant 1140 av medlemmene deres – 82 prosent av disse oppgir at korona-krisen har ført dem inn på hjemmekontoret. Av disse svarer rundt 80 prosent at de savner å treffe kollegaer og ha sosiale møter på jobb, mens 75 prosent mener den uformelle informasjonsflyten er blitt dårligere. Samtidig svarer 32 prosent at produktiviteten er blitt bedre (mens 24 prosent oppgir at den er blitt dårligere) … og 86 prosent gleder seg over å slippe jobbreisen.

Samtidig ble Oslo Høyres forslag om å innføre fast hjemmekontor for 10 prosent av kommunens ansatte nedstemt.

Vil eldre ha mer avansert smartteknologi hjemme? Ja, viser en ny rapport

Hvis du noen gang har prøvd å lære besteforeldrene dine hvordan en smarttelefon – eller internett – fungerer, har du kanskje støtt på litt motstand. Da vil det kanskje overraske deg at mange eldre faktisk er positive til mye smartteknologi i hjemmene sine, skriver Forskning.no.

OsloMet har invitert beboere fra en omsorgsbolig til å fortelle hva de trenger av velferdsteknologi, og overraskende nok ville de ha mer enn det forskerne mente var nødvendig – for eksempel lavoppløselige opptak fra kameraer for å varsle om fall.

– Vi trodde ikke at de ønsket dette hjemme hos seg. Men de var villige til å akseptere slike opptak for å få større trygghet. De ville til og med ha det inne på badet, noe vi syntes var litt for mye. Men beboerne sa at «det er på badet vi faller oftest», sier forsker og ergoterapeut Anne Lund ved Fakultet for helsevitenskap på OsloMet.

Eldre er positive til velferdsteknologi som kan gjøre hjemmene deres tryggere. Foto: Pexels

To systemer ble testet ut: Det første var et smarthussystem med sensorer som registrerer om noe er av eller på, åpent eller lukket. Det andre bestod av videokameraer med lav oppløsning, som bare viste skygger og silhuetter – myntet på å avdekke blant annet fall.

Resultatene var oppløftende. Basert på datagrunnlag fra sensorsystemet, klarte algoritmer for maskinlæring å forutse personens neste handling eller aktivitet i mer enn 4 av 5 tilfeller. Lavoppløsningskameraene var feilfrie i å identifisere enkle aktiviteter som spising og soving.

Men det er likevel mange spørsmål å ta stilling til: Overvåkning er en utfordrende problemstilling, noe som også leder inn på spørsmålet om hvem som skal drive utviklingen av velferdsteknologi: Er det storbedrifter og kapitalinteresser, eller det offentlige med støtte fra universiteter?

– Forskergruppen bidrar gjerne til denne diskusjonen i framtiden, og det er spesielt viktig å få god forskning på bordet før store innkjøp av teknologi planlegges, sier Erik Thorstensen, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI og doktorgradsstipendiat i prosjektet.

Snowden: Tech-arbeidere har et medansvar for hva teknologien deres brukes til

Edward Snowden deltok denne uken i en online-paneldebatt i regi av VICE, der det blant annet ble snakket om hvilket individuelt ansvar som hviler på de som er med på å utvikle tilsynelatende uskyldig teknologi – som i neste instans kan brukes til noe langt mindre uskyldig.

Hold deg oppdatert!

Følg DigitalNorway på FacebookTwitter og LinkedIn – og meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev!

– Folk som lager regneark, folk som lager vær-apper, folk som bare ønsker å lage familietre-nettsider – de blir alle kjøpt ut, underminert og korrumpert. De blir incentivisert til å bygge inn egenskaper i plattformene og appene sine, som fundamentalt går mot interessene til publikum – til fordel for en eller annen institusjon, hva det enn måtte være, sier Snowden.

Han mener at arbeidere i tech-industrien må ser på det store bildet når de gjør jobben sin – og hvilke konsekvenser arbeidet kan ha ut over det avgrensede prosjektet de gjerne jobber i.

– Det er ikke nok å lese om dette, det er ikke nok å tro på noe, det er ikke nok å skrive om det – til slutt må du også stå for noe, om du vil at ting skal endre seg, sier han.

Nøyaktig hva man skal gjøre for å unngå slike konsekvenser – og hvordan – er imidlertid litt mer uklart …

Volkswagen «tar en Android»

Når Volkswagens nyeste elbil ID.3 ruller ut på veiene senere i år, er det for første gang med et egenutviklet operativsystem. I dag leveres 90 prosent av programvaren bilprodusenten benytter av andre aktører, men det vil de ha slutt på, skriver Teknisk Ukeblad.

Innen 2025 har Volkswagen som mål at de selv skal stå for 60 prosent av programvaren i bilene deres. Men i motsetning til Tesla, velger tyskerne å satse på åpen kildekode – og håp om samarbeid med andre bilprodusenter som kan lage egne versjoner med Volkswagens teknologi i bunn.

Volkswagen ID.3 er den første bilen med produsentenes egenutviklede operativsystem. Innen 2025 ønsker VW selv å stå for 60 prosent av programvaren i bilene sine, i motsetning til 10 prosent i dag. Foto: Volkswagen

Høres dette kjent ut? Det er ikke så rart – det kan minne om tankegangen bak Googles Android-operativsystem for mobiler.

– Dette er et nesten utenkelig steg for tradisjonelle bilprodusenter, men det er en viktig mulighet for å slå gjennom med ny teknologi, sier Christian Senger, styremedlem med ansvar for digitale tjenester og programvare i Volkswagen til Reuters.

Dermed kan det være duket for et heseblesende teknologikappløp, der Volkswagens åpne kildekode blir en motvekt til Teslas lukkede økosystem. Finn frem popcornet!

Når vi først er inne på et bil-og-mobil-spor: Apple har avslørt at de oppdaterer sin Carplay-løsning til høsten, slik at kan bruke iPhone og Apple Watch som bilnøkkel. Ved å lagre en digital bilnøkkel i lommeboka på mobilen eller smartklokka, kan du starte bilen din med enheten – selv fem timer etter at mobilen din er tom for strøm. Det vil også være enkelt å dele bilnøkkelen med andre. Først ut av bilprodusentene til å støtte dette er BMW.

Andre spennende tech-nyheter fra uka som gikk:

  • Amazons skyplattform AWS slipper nå sin Amazon Honeycode, et «drag&drop»-verktøy som gjør det mulig selv for ikke-utviklere å utvikle skybaserte tjenester og mobilapper.
  • En EU-rapport viser at Irland og Luxembourg, som huser kontorer til mange av verdens største tech-selskaper, trenger betydelige midler for å kunne håndtere de mange datalekkasjene derfra, i lys av GDPR-bestemmelsene.
  • Samtidig har Høyesteretten i Tyskland tatt et kjempeoppgjør med Facebooks omfattende innsamling av persondata, som den klassifiserer som ulovlig – og Frankrike har fått gjennomslag for en enorm GDPR-bot til Google.
  • En marokkansk journalist ble utsatt for et nytt og skremmende cyberangrep, ifølge Amnesty – alt han måtte gjøre for å få blottstilt alt på mobilen, var å besøke en nettside … ikke en spesiell nettside, men hvilken som helst.
  • … samtidig er Australia nylig utsatt for en «sofistikert statsangrep», med cyberangrep rettet mot alle deler av myndighetene.
  • Nå skal Google begynne å betale et utvalg mediehus for innhold – etter mange års krangel om hvorvidt søkemotorkjempen fritt kan gjengi slikt innhold.
  • Faktisk.no har en fin gjennomgang av den siste (av etterhvert mange) svindelkampanjen som herjer på Facebook. Kort sagt: Ikke tro på at Petter Stordalen og Fredrik Skavlan skal få deg til å kjøpe Bitcoin – ikke trykk på lenkene engang!
  • Waymo og Volvo inngår nå et samarbeid om å lage selvkjørende taxier.
  • Disneys strømmetjeneste Disney+ lanseres endelig i Norge den 15. september – til 69 kroner måneden.

Om DigitalNorway:

DigitalNorway ble stiftet for å få fart på digitaliseringen av norsk næringsliv. Det gjør vi gjennom å tilby digital kompetanseheving til bedrifter og ansatte. I tillegg jobber vi med å tilrettelegge for at alle bedrifter i Norge skal ta del i den datadrevne økonomien.