Slik blir Elon Musks rom-internett – og fremtiden med hjemmekontor

Her er ukas viktigste nyheter fra teknologiens vidunderlige (og ville) verden.

Internett fra verdensrommet er her – til nesten 1000 kroner måneden

Den offentlige betatestingen av det rombaserte Starlink-nettverket er i gang. 

Starlink – som drives av SpaceX og Elon Musk (hvem ellers?) – ønsker å tilby kjapt internett over hele kloden, løsrevet fra begrensningene som følger med bakkebasert infrastruktur. Nettet leveres i stedet via satellitter som går i bane 550 kilometer over hodene våre. 

Denne uken har selskapet begynt å sende ut invitasjoner til de som står på venteliste som betatestere. Det melder blant andre Ars Technica og Engadget. Vil de potensielle betatesterne ha tilgang på tjenesten, må de imidlertid ut med 99 dollar (cirka 925 kroner) i måneden – i tillegg til 500 dollar (cirka 4.650 kroner) for det nødvendige utstyret. 

Ars Technica har fått videresendt invitasjonen fra en betatester. Starlink oppgir der at utstyret, foruten en WiFi-ruter og monteringsstativ, inkluderer en «Starlink phased-array user terminal» (les: parabolantenne), som «er mer avansert enn det som finnes i jagerfly». Likevel ber de brukerne dempe forventningene til tjenesten i startfasen. Det vil ikke vil være på sitt beste fra start, med suboptimale hastigheter og perioder uten dekning. 

Testfasen får navnet «Better Than Nothing Beta» (la oss skyte inn denne fra Ars Technicas kommentarfelt: «‘Beta Than Nothing’ was right there Elon. Right there»). 

Foruten at det ikke er ferdig utviklet, spiller navnet også på at det er mange som i dag ikke har et godt bredbåndstilbud overhodet, og som allerede nå vil få et bedre tilbud med Starlink. Hastighetene skal ligge på 50 til 150 Mbps, med forsinkelse på 20-40 millisekunder. Det er i første omgang tilgjengelig for betatestere i Nord-Amerika, men skal rulles ut globalt i 2021. 

Hvor og hvordan vi jobber er i endring – for alltid

Denne uken må mange i Oslo og Bergen tilbake på hjemmekontor, hvis de ikke har hatt det hele veien. Allerede tidlig i pandemien ble det klart at korona-tiltakene vil kunne endre hvor og hvordan vi jobber – også lenge etter at samfunnet er tilbake til normalen. 

The Guardian skriver denne uken at en allerede ser at folk velger å flytte ut av de store metropolene – fordi de i mindre grad trenger å pendle til jobb hver dag. De skisserer hvordan arbeidshverdagen kan bli etter korona, der vi blant annet kan få se en utjevning mellom by og land, og en oppblomstring av «sekundære byer» der det er godt tilrettelagt for fjernarbeid. 

Foto: unsplash

Som et apropos, har The Wall Street Journal akkurat rettet søkelyset mot hvordan fjernarbeid er i ferd med å bli en realitet for langt flere enn bare kontorarbeidere. Manuelt arbeid kan i økende grad gjøres hjemmefra, ved hjelp av nye teknologier. Det gjelder alt fra å gjennomføre kirurgiske operasjoner, til å fylle på varer i butikkhyllene(!). Dette er ikke lenger bare teoretisk, men en utvikling som er i full gang akkurat nå. 

I Asia Times kan vi for eksempel lese om en «dronerevolusjon» i det kinesiske landbruket. Et enkelt selskap, XAG, har allerede 42.000 droner i operasjon, som utfører 1,2 millioner flyvninger om dagen. 

Også studenter og skoleelever må mange steder holde seg hjemme. Men ifølge Slate ser det ikke ut til at noen ennå har funnet en god måte å gjøre eksamener eksternt. Programvareløsningene som erstatter sensorene beskrives som «forferdelige» – men lærere frykter at alternativet er at elevene vil jukse.

Fire nyheter du kan være interessert i fra den siste uka:

Nytt og lesverdig om cybersikkerhet

Donald Trumps valgkamp-nettside ble hacket tirsdag kveld, ifølge flere medier, blant dem TechCrunch. Angriperne skal bare ha fått delvis tilgang på siden, der de la inn en melding på About-siden, med FBI og Justisdepartementet sine logoer og tittelen «This site was seized». Hackerne ser ut til å ha prøvd å lure til seg kryptovaluta. 

Nærmere hjemme er et finsk psykoterapi-senter rammet av hacking, og klientene utpresset, ifølge ABC News.

Kurs

Cybersikkerhet

I dette korte introkurset tar vi for oss cybersikkerhet på 5 minutter.

Tre nyheter i kategorien godt og blandet: 

Nytt og lesverdig om kunstig intelligens

Nå går det ikke en uke uten at vi hører om GPT-3 – det kunstig intelligente programmet som nå også skriver country-låter:

Andre KI-nyheter fra den siste uka inkluderer et program som skal oppdatere Alzheimers basert på en tegning av kjeks(!) (BBC), og en guide til hvordan å lage en chatbot som ikke er rasistisk eller sexistisk (MIT Technology Review). Samtidig har professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder, Morten Goodwin, skrevet en kronikk der han går løs på ti myter om kunstig intelligens (Forskersonen).

Kurs

Kunstig intelligens

Grunnleggende innføring på 25 minutter: I dette kurset vil du få en innføring i hva kunstig intelligens egentlig er. Du lærer om begreper som maskinlæring og dyplæring, og du får et innblikk i både muligheter og problemstillinger knyttet til utviklingen innen kunstig intelligens.

Om DigitalNorway:

DigitalNorway ble stiftet for å få fart på digitaliseringen av norsk næringsliv. Det gjør vi gjennom å tilby digital kompetanseheving til bedrifter og ansatte. I tillegg jobber vi med å tilrettelegge for at alle bedrifter i Norge skal ta del i den datadrevne økonomien.