Fra tegning på et ark til mobilapp på 90 minutter
Klarer vi å automatisere utlån av bøker på kontoret uten kodekunnskaper? Slik gikk det da vi testet lavkode.
Tekst: Andreas Reite
Hvor vanskelig er det egentlig å lage en app eller å automatisere noe? Må du kunne en masse kode og mestre vanskelige verktøy?
Selv kan jeg ingenting om verken kode eller apputvikling.
Likevel utfordret jeg Amalie Helleberg Rovik, IT-ingeniør i Equinor, til å lære meg å lage en app som skulle automatisere biblioteket på jobb, for å registrere hvilke bøker noen låner med seg hjem.
Om ikke det holder, skulle vi prøve å gjøre det på 90 minutter.
Fremgangsmåten? Ved hjelp av et begrep som flere mener er i ferd med å snu opp ned på hvordan vi løser digitale problemer i dag: Lavkode.
Dette er lavkode
Samlebetegnelsen lavkode (det som på engelsk kalles «no-code/low-code») handler om verktøy som lar deg jobbe med digital utvikling på en enkel måte. Som navnet antyder er det lite eller ingen koding involvert.
Ved hjelp av grafiske brukergrensesnitt, tillater lavkodeplattformer brukere å dra, slippe, trykke og koble for å konfigurere elementene som til slutt utgjør en app, en automatisering eller en digital funksjon.
Hvis du noensinne har laget en nettside ved hjelp av en nettsidebygger, forstår du allerede litt hva det går i.
– Dette gjør det raskere og enklere å bygge applikasjoner, og gjør det også mulig for de uten dyp teknisk kunnskap å utvikle funksjonell programvare, forklarer Rovik, i det hun viser frem noen eksempler på applikasjoner utviklet i lavkode som de bruker i Equinor.
Blant disse er en app som regner ut hvorvidt støynivået på en anleggsplass påvirker fuglelivet, en app som automatiserer bestillingsflyt hos kranoperatører og en vegetarkokebok for offshoreansatte basert på tilgjengelige råvarer. For å nevne noe.
Så hvor vanskelig er det egentlig å lage en app fra bunnen? Vi ga det et forsøk.
Rovik har bidratt i vårt nye introkurs for hvordan du kan effektivisere arbeidet ditt med lavkode:
Dette skal vi lage
Vi forsøker oss altså på en booking-app for biblioteket på jobb. Fra før har en Excel-kyndig kollega laget et intrikat regneark med boktitler, låne-ID, forfattere, lånetakere, utlånsliste, kategorier og mye mer. I tillegg inneholder arket en rekke formler for automatiseringer.
Nå ønsker jeg å bruke dette som datagrunnlag for et system som automatisk skal varsle brukere over mail når bøkene er ledig og når du må levere bøkene tilbake.
– Vi har faktisk laget en lignende lavkodeløsning for utlån av verktøy og utstyr på anleggsplassen, så dette bør være mulig, forklarer Rovik.
Vi utvikler appen i Microsoft Power Platform sin Power Apps, men det finnes også en hel rekke andre, ulike lavkodeplattformer som fint kan løse lignende utfordringer.
🖍️ Steg 1: Skisse for utkast og «digital magi»
Det første jeg gjør er å skisse et utkast for designet på et ark. Jeg tegner opp felter for navn, mailadresse, boktittel, dato og en knapp man kan huke av om man ønsker en varsel om når ønsket bok er ledig for leie.
Det ser ikke kjempebra ut, men det er en begynnelse.
Så, litt «digital magi»: Jeg scanner tegningen i Power Apps, som gir meg tilbake en mal basert på knappene og boksene. Den er imponerende presis, og klarer til og med å legge inn en datovelger.
Så tilpasser jeg malen. For eksempel må jeg markere at feltene for navn og adresse skal representere «input», altså data som kommer inn.
📋 Steg 2: Opprydding og opplasting av dataene
Jeg laster opp regnearket som per nå representerer biblioteket vårt. Det skulle vise seg å være enklere sagt enn gjort.
For det første må jeg konvertere dokumentet fra et Google Spreadsheet til et Excel-dokument, noe som roter med formater, verdier og formler. Excel tolker kolonnen for låne-ID som datoer, for å nevne noe.
For noen med litt mer peiling enn meg finnes det sannsynligvis en enkel fiks på dette, men for enkelthetens skyld rensker jeg opp i regnearket, slik at det kun inkluderer boktitler, forfattere, kategorier og hvilken kollega som anbefalte boken.
Dataene laster jeg så opp i Power Apps sin database, Dataverse.
📚 Steg 3: Utvikling av «bibliotekshyllen»
For å designe «bibliotekshyllen» finner jeg en menymal i Power Apps. Jeg kobler knappen for boktittel til kolonnen «Boktittel» i regnearket, og så videre. Her er det viktig å være presis med merking og navngiving av alt av knapper og data, slik at man unngår duplikater.
Jeg legger også inn en knapp for oppdatering og søk. Så legger jeg til en enkel forside med menyvalg.
🦾 Steg 4: Automatisering
Jeg ønsker at låntaker skal varsles på mail når en bok er ledig, og når de må levere tilbake en bok de har lånt. Rovik anbefaler å opprette en såkalt arbeidsflyt. Det innebærer en serie automatiserte trinn som utføres basert på visse betingelser.
Skal appen fungere trenger jeg en rekke ulike arbeidsflyter. Her er en liten liste:
- Jeg må sørge for at de som registrerer seg lagres med navn og e-postadresse i databasen jeg har opprettet.
- Når noen låner en bok, må boken automatisk registreres som «utlånt» i appen. Hvis vi sier at lånetiden skal være på 8 uker, skal det sendes ut en varsel på mail når lånetiden er over.
- Jeg må lage en venteliste, og når boken er tilgjengelig skal man varsles automatisk.
Ved hjelp av verktøyet Power Automate kan jeg sette opp disse automatiseringene basert på forskjellige hendelser i appen. Jeg fant en mal for automatiske utsendelser av e-poster man kunne knytte til Power Apps, hvor man kunne koble «utløsere» og «handlinger» sammen.
Her møter jeg på en vegg, og etter litt prøving og eksperimentering går mine tilmålte 90 minutter ut.
Med litt mer tid, er jeg likevel sikker på at også jeg, ved hjelp av litt googling, lesing og veileding, skulle klart å sette opp en flytprosess. Verktøyene var intuitive og visuelle, det meste hang på greip – selv for en som aldri hadde prøvd det før.
Hverdagsdigitalisering
90 minutter er med andre ord litt kort tid for å utvikle en funksjonell app, særlig om man tester det for første gang. Utgangspunktet var likevel godt – og ikke minst – prosessen var spennende. Til slutt kunne jeg dessuten laste ned den ikke helt fullstendige appen på mobilen og scrolle gjennom og søke i utvalget av bøker vi har på biblioteket.
Slikt gir motivasjon til videre eksperimentering og læring!
Når man bruker begreper som hverdagsdigitalisering, hverdagsutviklere og lavkoderevolusjon, er det i stor grad prosjekter som ligner min lille biblioteks-app som driver utviklingen fremover.
– I kurset kan du for eksempel lese om kranføreren i Equinor som gikk fra å ta imot post-it-lapper for bestillinger, til å utvikle en egen app som automatiserte hele prosessen, sier Rovik.
Lavkode kan brukes for å effektivisere prosesser på tvers av roller og sektorer. Men det er sjeldent at applikasjonene er store, komplekse systemer. Som oftest brukes de som tilpassede løsninger som gjør spesifikke arbeidsoppgaver litt enklere, og løser små floker som ellers ikke ville blitt prioritert av en utvikleravdeling.
Har du lyst til å lære mer om lavkode? Ta vårt nye introkurs her:
Introkurs
Effektiviser arbeidet ditt med no-code/low-code
Lær mer hva no code/low code teknologi er og hvordan du kan komme i gang med å lage dine egne, enkle apper, automatiseringer og rapporter – for å forbedre din og dine kollegers produktivitet og effektivitet på jobben.
