KI-bruken i næringslivet har doblet seg på to år

Over halvparten av norske virksomheter bruker kunstig intelligens (KI). Det er en dobling sammenlignet med 2024, viser en ny rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse.

Ifølge undersøkelsen svarer 55 prosent av norske virksomheter at de bruker KI i virksomheten sin. I 2024 var andelen 24 prosent.

– Det er gledelig at flere bedrifter tar i bruk KI. I mange virksomheter kan KI frigjøre arbeidskraft som er viktig i en fremtid med mangel på folk, sier Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Abelia.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra NHO, Abelia, NHO Elektro, Fornybar Norge og Norsk Industri.

– Nå er det viktig med kompetansetiltak slik at flere ansatte er klare for et arbeidsliv med KI, sier han.

KI kan frigjøre arbeidskraft

Et hovedpoeng i rapporten er at kunstig intelligens kan bidra til å løse en av de største utfordringene i norsk økonomi i årene som kommer, nemlig knapphet på arbeidskraft.

Ved hjelp av KI kan vi produsere de samme varene og tjenestene som samfunnet trenger – til rundt 15 prosent færre arbeidstimer enn det vi klarer med de menneskelige ressursene vi har til rådighet.

– KI kan hjelpe oss å automatisere eller effektivisere mange oppgaver arbeidstakere utfører i dag, sier Jørgen Ingerød, seniorøkonom i Samfunnsøkonomisk Analyse.

– Det påvirker ikke bare enkelte næringer, men alle næringer. Fra IKT, finans og offentlig sektor, til landbruk, industri og bygg- og anlegg.

Han påpeker at forutsetningen er at hele samfunnet kontinuerlig tar i bruk teknologien.

Bør vi være redde for jobbene våre?

Rapporten reiser også et spørsmål mange stiller seg: Hva skjer med jobbene våre når KI tas i bruk i enda større skala?

Beregningene viser at KI-utviklingen kan føre til at etterspørselen etter arbeidskraft blir lavere enn tilbudet.

Spørsmålet blir da hvordan menneskene som utfører arbeidskraften brukes. Kommer vi til å trenge at folk jobber med noe helt annet enn det vi gjør i dag – eller bør vi bekymre oss for ledighet?

Seniorøkonom Ingerød peker på på at historien gir grunn til en mer nyansert vurdering:

– Det vi har sett fra tidligere store, teknologiske endringer, er at nye oppgaver oppstår, eller at man kan flytte arbeidskraften til de områdene der det er størst behov for den, forklarer han.

– Lover godt for innovasjon i norsk næringsliv

Mens de fleste bruker KI til å forbedre drift, tjenester og arbeidsprosesser, oppgir en av fem bedrifter å bruke teknologien til utvikling av nye produkter og tjenester.

Dette tallet er høyere for virksomheter innen IKT og finans, der det rapporteres om at KI i større grad er integrert i selve produktet eller forretningsmodellen.

– Det lover godt for innovasjonen i norsk næringsliv. Her er det et stort potensial for å utvikle nyskapende løsninger som markedet trenger, sier Søreide.

– Holder ikke å gi alle ansatte ChatGPT og krysse fingrene

Tallene viser at selv om KI-bruken har doblet seg på to år, så er flertallet av norske bedrifter fortsatt i en eksperimenteringsfase.

Mens 19 prosent av bedrifter er såkalte frontløpere, som bruker spesialiserte løsninger og integrerer KI i kjerneprosesser – betegnes 55 prosent av de kartlagte bedriftene som utforskere.

Disse er fortsatt i en tidlig fase, der de tester og eksperimenterer med ulike verktøy.

Den største barrieren for å ta det neste steget, oppgis å være manglende innsikt i hvordan KI konkret kan løse virksomhetens egne utfordringer.

– Her er det en viktig lederoppgave å identifisere konkrete behov og utfordringer i egen virksomhet, og forstå hvordan KI kan bidra til løsninger. Det holder ikke å gi alle ansatte ChatGPT og krysse fingrene, sier Søreide.

– KI-kompetanse handler om langt mer enn teknisk kunnskap

Christine Hassel Kristoffersen, fagansvarlig for kompetanse i Digital Norway, mener rapporten bekrefter et tydelig skifte.

– Vi har sett en markant økning i nye kursbrukere siden vi lanserte vår KI-drevne kompetanseplattform for et snaut år siden. Flere bedrifter er blitt mer modne i hvordan de tar i bruk KI, sier hun.

Samtidig understreker hun at KI-kompetanse er et sammensatt ferdighetsfelt, som handler om langt mer enn teknisk kunnskap.

– Det dreier seg også om myke ferdigheter, kritisk tenkning, nysgjerrighet, endringskompetanse, nye måter å jobbe på og nye tankesett. Dette er ferdigheter som må læres, trenes på og holdes ved like – og som mange virksomheter nå etterspør.

– Tempoet må opp

Jo bredere og mer sentralt KI brukes, jo større er gevinstene for virksomhetene.

Rapporten viser at bedrifter som har integrert KI i kjerneprosesser, i langt større grad opplever økt produktivitet, reduserte kostnader og økte inntekter enn virksomheter som bare tester teknologien i begrenset omfang.

– Det er bra at bruken av KI øker. Men samtidig trenger vi at tempoet øker hvis vi skal henge med, sier Rebekka Borsch, avdelingsdirektør for kompetanse, innovasjon og digitalisering i NHO.

Hun peker på at Norge blant annet er dårligere enn våre naboland når det kommer til bruk av kunstig intelligens, og risikerer å tape stadig mer terreng. Både når det kommer til produktivitetsvekst, men også i kampen om de beste hodene.

– Derfor trenger vi at enda flere bedrifter går fra å teste, til å se ordentlig på hvordan KI kan bidra til bedre produkter, tjenester og arbeidskraftsbesparelser – på en slik måte at teknologien får reelle utslag på bunnlinjen.