Kartverket inn i Digital Norway: – Handler om å utvikle og beskytte vår felles infrastruktur

Når Google Maps viser deg veien til jobb, skjer det noe de færreste tenker over. Bak appen ligger et datasett som ikke kommer fra Silicon Valley, men fra en over 250 år gammel norsk etat med hovedkontor på Hønefoss.

– Det digitale Norge ser helt likt ut, uansett hvem som presenterer det. Enten det er Google, Skiforeningen eller Forsvaret som bruker kartdata om Norge, kommer de fra samme sted: fra oss, sier Johnny Welle, direktør i Kartverket.

Det er ikke uten grunn at teknologisjef i Forsvaret, Bjørn Tore Markussen, har kalt Kartverket en digital diamant.

Kartdata er nemlig samfunnskritiske infrastruktur. De gir grunnlag for sikker navigasjon, beredskap og presis situasjonsforståelse.

– Kartdata gjør det mulig å planlegge, beskytte og overvåke kritiske forsyningslinjer for strøm, vann og transport, og er avgjørende for at nødetater, forsvar, kommuner og næringsliv skal kunne handle raskt og riktig, både i det daglige og når det gjelder som mest, sier han.

Ikke minst er kartdata en viktig muliggjører for innovasjon og digitalisering i både privat og offentlig sektor. Til sammen er det estimert at kartdata skaper verdier for rundt 30 milliarder kroner hvert eneste år.

I en verden der data blir stadig viktigere for alt fra verdiskaping til beredskap, og der kritisk digital infrastruktur må beskyttes mot både tekniske feil og nye trusler, går Kartverket nå inn som medlem i Digital Norway.

– Digital Norway er en naturlig møteplass og katalysator for de større samtalene: Om totalforsvar, innovasjon og hvordan vi kan skape mer verdi av data på tvers av sektorer, og ikke minst om hvordan Norges digitale grunnmur skal utvikles og beskyttes, sier Welle.

Tydelig verdifellesskap

Liv Dingsør sier hun er stolt over å få Kartverket med på laget, og peker på etaten som en av de viktigste driverne bak digitaliseringen av Norge.

– Kartverket forsyner samfunnet med grunnleggende data som tusenvis av aktører bygger tjenester og løsninger på hver eneste dag. Samtidig er de en helt sentral aktør i arbeidet med å styrke Norges forsvarsevne, sier Dingsør.

Hun mener det er et tydelig verdifellesskap mellom Kartverket og Digital Norway. Begge jobber for fellesskapet, er avhengige av samarbeid på tvers av sektorer, og har data og fellesløsninger som en sentral del av oppdraget – også i et totalforsvarsperspektiv.

Mange av Digital Norways strategiske medlemmer bruker allerede kartdata som en kritisk del av sin virksomhet. Det gjelder alt fra Forsvaret, Avinor, Statens Vegvesen og Statsbygg, men også mange andre mindre virksomheter bruker Kartverkets data som grunnlag for utvikling og viktige beslutninger.

– Kartdata er en enorm kilde til verdiskaping og innovasjon, og en helt avgjørende muliggjører for næringslivet. Samtidig er vi i en situasjon der ikke alt lenger kan deles åpent med alle. Her er det mange nødvendige samtaler om beskyttelse og suverenitet vi skal løfte sammen i tiden fremover, sier hun.

Fellesnevneren i brøken

Kartverket lager sjelden tjenestene folk ser. I stedet bygger de det alle andre bygger på. De leverer grunnmuren, og så kan private selskaper, kommuner, entreprenører og startups legge sine data og tjenester på toppen.

Da er det ikke bare snakk om rene kartdata. Kartverket forvalter også eiendomsregistre, sjødata og selve grunnlaget for alle posisjonstjenester i Norge.

Welle sammenligner det med en brøk.

– Mange er opptatt av telleren. Men uten en felles nevner kommer du ikke særlig langt. Vi er den fellesnevneren, sier han.

En fellesnevner for langt flere enn dem som jobber med kart til daglig. Ifølge FN er rundt 80 prosent av alle data i verden knyttet til en geografisk komponent.

– Hver gang du handler, hver pakke som leveres, hvert bygg som reises, hver ambulanse som rykker ut – alt har en adresse, en posisjon, et hvor.

– Friminuttet er over

Nå er disse dataene viktigere enn på lenge.

– Fra 1990 til rundt 2014 var det et fredsfriminutt. Det friminuttet er definitivt over, sier Welle.

I denne perioden ble Norge svært gode til å dele data. Det har vært en viktig driver for innovasjon, effektivisering og nye tjenester.

Men de siste årene har vist at åpenhet også har en bakside. Etter Russlands invasjon av Ukraina har det blitt tydelig hvilke konsekvenser det kan få når feil aktører vet nøyaktig hvor ting er.

– I dagens sikkerhetspolitiske situasjon må man vurdere hvem som får tilgang til hva. Vi må gå fra «del alt» til «del det som er trygt, og skjerm det som må skjermes». Det handler ikke om å gjøre data mindre tilgjengelige, men om å gjøre dem tilgjengelige på riktige premisser, sier Welle.

En del av dette bildet handler også om avhengigheter til utenlandske plattformer.

Welle forteller at Kartverket har vært i dialog med med Google for å få tilgang til såkalte point of interest-data – informasjon om restauranter, barnehager, kirker og andre sentrale stedsdata som Google sitter på.

– Google henter kartdata gratis fra oss. Men når vi spør om å få bruke disse opplysningene tilbake, er svaret nei. Det er en påminnelse om hvorfor vi som leverandør av samfunnskritisk infrastruktur må ha høyere bevissthet rundt kontroll, suverenitet og ansvar, sier han.

Viktig med felles situasjonsforståelse

Når kartdata brukes i alt fra forsyningskjeder og transport til logistikk og krisehåndtering, blir de også en del av det digitale totalforsvaret.

For at det skal fungere, må kommuner, statlige etater, nødetater og Forsvaret kunne samhandle raskt og koordinert.

– Da er felles situasjonsforståelse avgjørende. Det er noe vi ser frem mot å samarbeide med Digital Norway om.

Samtidig peker Welle på at det finnes tydelige gap i totalforsvaret. Han etterlyser blant annet en felles plattform der både sivile og militære aktører kan jobbe sammen med de samme, graderte opplysningene.

21 milliarder nedlastninger

Kartdata er ikke bare en forutsetning for beredskap og sikkerhet. De er også en kraftig motor for innovasjon og verdiskaping.

I 2023 gjennomførte Kartverket en samfunnsøkonomisk analyse. Kartdata alene skaper rundt 13 milliarder kroner i verdi for privat sektor hvert år. For offentlig sektor er tallet 17 milliarder.

Også bruken har eksplodert de siste årene. I 2011 ble kartvisninger lastet ned to milliarder ganger. I fjor var tallet 21 milliarder.

Flere av Norges mest suksessrike teknologiselskaper har vokst frem på denne grunnmuren. Spacemaker, som senere ble kjøpt av Autodesk, brukte kartdata og eiendomsinformasjon til å optimalisere bygningsplassering.

Også i selskaper som 7Analytics og Fishbuddy er bruk av kart og stedfestede data en forutsetning.

Samtidig påpeker Knut K. Bjørgaas, direktør for landsdivisjonen i Kartverket, at potensialet i kartdata langt fra er fullt utnyttet.

– Mange virksomheter bruker dataene i dag, men ofte bare til avgrensede formål, uten å se hvordan de kan kombineres med andre datasett, nye teknologier eller brukes mer strategisk, sier han.

– Her kan nettverket i Digital Norway spille en viktig rolle i å synliggjøre hvilke muligheter som ligger i kartdata, og bidra til at erfaringer deles på tvers.

– Du kan kalle det en slags dugnad

Kartverket har også lenge vært en foregangsfigur i samarbeid på tvers av siloer i det offentlige. For omtrent tretti år siden bestemte staten og kommunene i Norge seg for å samarbeide om å kartlegge Norge.

Resultatet ble Geovekst – et samarbeid der statlige og kommunale aktører kartlegger og deler dataene i én felles database.

– Når Halden kommune tegner inn en ny gate, oppdateres den i det samme systemet som staten bruker.

Slik er ikke vanlige i andre land, forklarer Bjørgaas.

– I Sverige deles det inn i kommunale kart og landsdekkende kart. Det gjør det langt vanskeligere for eksempel å bygge en vei som går på tvers av kommunene.

I tillegg til å samarbeide om kartlegging, bidrar Kartverket til om å forvalte og dele geografiske data gjennom Norge Digitalt, der rundt 500 aktører – offentlige og private – samarbeider om å forvalte og dele geografiske data. Blant annet er energibransjen, Vegvesenet og de norske kommunene med.

– Du kan kalle det en slags dugnad, sier han.

– Naturlig å samarbeide med Forsvaret

Mye av det viktigste Kartverket jobber med, handler om det vi fortsatt vet for lite om.

For eksempel er bare 30-40 prosent av den norske kysten detaljkartlagt. Havområdene er enda dårligere dekket. Nå samarbeider Kartverket med Havforskningsinstituttet og Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) om å «skru på lyset under vann».

Droner kan bli en del av løsningen, et teknologiområde også Forsvaret er opptatt av.

– Det er et eksempel på et område hvor Forsvaret og Kartverket kan samarbeide, til tross for at bruksområdene er ulike.

Håper på innspill

Nå ser Welle frem til å ta alle disse diskusjonene i et større fellesskap.

– Vi representerer jo i veldig stor grad digital infrastruktur i Norge. Det å ha diskusjon og debatt rundt hvilken vei den skal ta, hvordan den digitale infrastrukturen kan møte fremtidens store utfordringer, både med teknologi og sikkerhet – det håper jeg å få innspill på fra fellesskapet i Digital Norway.