NIBIO inn i Digital Norway: – Vi må lære av de beste

Et par mil utenfor Oslo ligger hovedkontoret til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Her er det langstrakte åkere så langt øyet kan se.

– Mange forbinder oss med «noe med landbruk». Det er ikke feil, men det er heller ikke helt dekkende, forklarer Ivar Horenland Kristensen, administrerende direktør i NIBIO.

NIBIO jobber med alt fra rødlistede arter og klimagassregnskap til banebrytende CRISPR-genteknologi og droner som planter skog. De leverer store nasjonale datasett innen vannovervåking og naturarealer og gir råd inn mot kommersielle infrastrukturprosjekter.

– Vi har tette forskningssamarbeid om matsikkerhet med miljøer i India, Kina og i Afrika, for å nevne noe. Samtidig leverer NIBIO kunnskap til næringsliv, departementer, direktorater og kommuner, og er med på å sette faglige premisser for nasjonal politikk.

– Overraskende like problemstillinger

For å styrke sine digitale satsinger, løfte kompetansen i organisasjonen og dele erfaringer med andre, går NIBIO inn i Digital Norway.

– Vi tror svarene på mange av de viktigste spørsmålene i dag ligger i hvordan vi samarbeider. Vi trenger arenaer der vi kan være åpne om utfordringer og lære av de beste. Digital Norway er en slik arena, sier Kristensen.

Han peker særlig på behovet for et fellesskap der man utveksler erfaringer og diskuterer temaer som kunstig intelligens, deling av data og digital beredskap.

– Problemstillingene er overraskende like på tvers av sektorer. Hvordan skaper vi verdi av data? Hvordan bygger vi digital modenhet? Hvordan jobber vi mer systematisk med KI? Det er spørsmål vi deler med mange, sier direktøren.

Bak dette ligger et større bakteppe: Klima, natur og areal, matsikkerhet og teknologiutvikling er nemlig kjerneområder i NIBIOs arbeid. Dette er faktorer som bare blir viktigere i en verden der klimaendringer og en global kamp om ressurser preger samfunnsutviklingen.

– De store utfordringene vi står i nå er komplekse og henger tett sammen. Da holder det ikke at hver virksomhet utvikler sine egne løsninger i parallell. Vi må trekke i samme retning, bygge på felles kunnskap og utvikle løsninger sammen, sier han.

Samarbeid om klimagasskalkulator

Samarbeidet med Digital Norway springer ut av noe helt grunnleggende i virksomheten, nemlig data.

– Alt vi gjør starter med data. Det er selve grunnmuren vår, sier Kristensen.

NIBIO sitter på enorme mengder data om jord, skog, areal, klima og biologiske prosesser. Dataene er grunnlaget for alt fra nasjonale klimagassregnskap til god agronomi og kommunal arealplanlegging.

– Men data får først merverdi når de deles og tas i bruk, sier han.

Et eksempel på dette er den kartbaserte klimagasskalkulatoren for arealbruk, som NIBIO har utviklet i samarbeid med blant annet Miljødirektoratet. Verktøyet gir kommuner og utbyggere et felles, nasjonalt rammeverk for å vurdere konsekvensene av ulike arealvalg.

– Når alle tar utgangspunkt i det samme kunnskapsgrunnlaget, blir beslutningene mer presise og etterprøvbare, forklarer han.

Informasjonsberedskap er viktig

Et begrep som dukker opp gjentatte ganger i samtalen med NIBIO-direktøren er informasjonsberedskap. Han mener dette handler om evnen til å agere raskt og presist når situasjoner oppstår – fordi du allerede har orden på dataene dine.

Kristensen bruker en hendelse fra 2018 som eksempel:

– Da var det tørke, og dårlig tilgang på fôr blant bønder i Norge.

For å finne en løsning utnyttet forskere på NIBIO data om arealer for å analysere hvor i Norge det var mulig å høste mer gress. Det var mulig, fordi disse dataene allerede var tilgjengelige og strukturerte.

– Slik kunne vi levere et solid kunnskapsgrunnlag raskt, som igjen kunne brukes i konkrete tiltak over hele landet. Vi jobber langsiktig med å bygge dataene, nettopp for å kunne reagere raskt når det trengs, sier han.

Flere internasjonale samarbeid

Klimaendringer, press på naturressurser og økende arealkonflikter gjør at behovet for presis og tilgjengelig kunnskap øker. Samtidig skjer det en global omstilling innen matsikkerhet og teknologi, der flere land rigger seg for fremtiden i høyt tempo.

NIBIO er tett på denne utviklingen, både nasjonalt og internasjonalt. Instituttet har langsiktige samarbeid i blant annet India, Kina og deler av Afrika, knyttet til bærekraftig matproduksjon, karbonforvaltning og bioøkonomi. Erfaringene går begge veier – mellom Norge og internasjonale partnere.

– Vi jobber blant annet med en ristype i India som bruker en dyrkingsmetode som reduserer klimautslipp, bruker mindre vann, og samtidig gir bøndene bedre betalt, forteller han.

– Dersom metoden tas i bruk i stor skala i India, vil det få betydning for utslippene fra en betydelig del av verdens matproduksjon.

Han mener arbeidet viser hvorfor matsikkerhet henger sammen på tvers av land og må forstås i et større perspektiv.

– Den nasjonale debatten behandler veldig ofte matsikkerhet som et rent innenriksspørsmål. Slik er det ikke. I 2018 var det tørke på tre kontinenter samtidig, og det sendte matprisene til himmels over hele verden – også her til lands.

– Norge er det landet i Norden som er mest sårbare for endringer i verden fordi vi er avhengig av import av innsatsfaktorer til både landbruk og havbruk.

Når forskning blir felleskapets verktøykasse

Mange virksomheter sitter på verdifulle data, men få har erfaring med å forvalte dem som nasjonale fellesressurser – med kvalitet, dokumentasjon og etterprøvbarhet som gjør at data kan gjenbrukes av mange.

I en tid der klima, natur, matsikkerhet og teknologi henger tettere sammen, blir evnen til å dele data, bygge felles begreper og utvikle løsninger på tvers avgjørende, sier Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway.

– Det er nettopp her NIBIO har bygget spisskompetanse: Fra jord- og skogdata til verktøy som støtter kommuner, utbyggere og myndigheter i krevende beslutninger. Når NIBIO nå går inn i Digital Norway, handler det ikke bare om å hente kompetanse, men om å bidra til at flere virksomheter kan ta i bruk forskningsbasert kunnskap raskere.

Dingsør peker på at forskningsinstituttet representerer kunnskap og perspektiver som blir stadig viktigere for både Norge og verden.

– Skal vi lykkes med omstilling og grønn vekst, må næringsliv og forskningsmiljøer jobbe tettere sammen enn før. NIBIO er et sterkt anvendt forskningsmiljø som står midt i denne koblingen, sier hun.

– For Digital Norway betyr det et nytt medlem som både kan utfordre og inspirere – med data, metoder og perspektiver som blir stadig mer sentrale for norsk konkurransekraft.