Dette er tech-trendene som vil prege 2026

Kunstig intelligens «bygges inn» i alt, også i bedriftenes tech-stack. Vi ønsker oss mer domenespesifikk og personalisert teknologi – men hvordan skal sikkerhetssystemene holde tritt?

Er det KI som skal beskytte oss mot KI?

Og er det slik at virkeligheten og ekte mennesker gjør et comeback i 2026, nå som det faktisk er helt umulig å skille KI-genererte bilder og videoer fra det som er ekte?

– Verden blir ikke akkurat mindre komplisert med den teknologiske utviklingen. Men én ting er i hvert fall sikkert: Det har aldri vært viktigere å holde tritt enn akkurat nå, sier Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway.

Må vi se til Sverige?

For mens verdensøkonomien er helt avhengig av et lite knippe store tech-selskaper, pågår en geopolitisk drakamp der Europa, og dermed også Norge, forsøker å finne fotfeste.

– Derfor er temaer som vårt digitale totalforsvar, teknologisk suverenitet og ikke minst norsk konkurransekraft særlig aktuelle temaer i det nye året, sier Dingsør.

Hva skal til for at næringslivet skal få nye bein å stå på? Må vi se til Sverige, eller ligger løsningen i å mobilisere mer til forskning, utvikling og innovasjon?

– Vi står midt i store teknologiske skifter, og i det ligger også enorme mulighetsrom. De virksomhetene som klarer å kombinere trygghet, nytenkning og tempo, vil være de som setter retningen for Norge fremover.

12 temaer

I årets gjennomgang har vi derfor samlet temaene som vil forme 2026 i tre hovedspor:

• Kunstig intelligens
• Geopolitikk og konkurransekraft
• Sikkerhet, regulering og sporbarhet.

Innunder dette har vi pekt ut 12 teknologitrender som vi tror vil prege det neste året. Vi starter med teknologien som «aldri» går av moten, nemlig kunstig intelligens.

Kunstig intelligens

1. KI bygges inn i «alt» – på godt og vondt

Den som tror vi er ferdig med KI i 2026, må tro om igjen.

Faktum er at verdens største selskaper investerer i og bygger ut KI-kapasitet hinsides alt vi tidligere har sett.

Det neste året må Nvidia, Microsoft, Alphabet, Amazon, Meta og resten av storspillerne for alvor begynne å vise at investeringene lønner seg.

– Effekten blir fort et marked der kunstig intelligens bygges inn i «alt» – både på godt og vondt, sier Dingsør.

Godt: Nye verktøy og spennende funksjonalitet som styrker produktivitet og innovasjon – drevet fram av mer regnekraft, større investeringer, modenhet i markedet og et globalt kappløp om å levere de beste løsningene.

Vondt: KI som i enda større grad dukker opp i områder der vi strengt tatt ikke trenger det, med upraktiske anvendelser uten reell verdi.

– Her gjelder det å ikke la seg distrahere av hypen, men heller feste blikket der teknologien faktisk utgjør en forskjell.

For mens «alle» snakker om og investerer i mer KI, er det få virksomheter som kan vise til målbare gevinster.

Det skyldes sjelden mangel på teknologiske muligheter, men heller om at KI i større grad behandles som et rent teknologi- eller kunnskapsspørsmål, og mindre som en driver for endring.

– Skal teknologien gi reell verdi, må arbeidsprosesser, organisering, styring og ledelse utvikles i takt. Erfaringene så langt viser at KI først gir effekt når den bygges inn i arbeidsflyten og prioriteringene i virksomheten – ikke når den legges på toppen av en allerede presset hverdag.

2. KI som basisinfrastruktur

KI: Fra «prosjekt» – til en del av virksomhetens sentralnervesystem.

– 2026 blir året der KI integreres i all virksomhetsdrift: Agent-baserte systemer, domenespesifikke KI-verktøy og autonome arbeidsflyter blir nye standarder i alt fra kundeservice til ingeniørarbeid, sier Dingsør.

Vi får mer KI lenger ned i stacken: som lag som ligger over applikasjoner, i operativ drift, i risiko- og avviksanalyse, i produktutvikling, i styring av arbeidsflyter.

KI vil med andre ord inngå i et større, bakenforliggende system som hele organisasjonen lener seg på. Som en del av infrastrukturen – ikke som et enkeltstående verktøy man «tar i bruk».

3. Domenespesifikk KI

Fra store språkmodeller – til små, domenespesifikke modeller.

Domenespesifikke modeller er målrettede KI-modeller trent på et spesifikt område, og utviklet for et bestemt formål.

– Mens de store modellene gir brede svar, kan en domenemodell løse spesifikke arbeidsoppgaver, som juridiske vurderinger, diagnosebeslutningsstøtte, økonomiske analyser, teknisk dokumentasjon, kvalitetskontroll og HR-prosesser.

Slik kunstig intelligens kommer med flere fordeler: For det første er de mindre ressurskrevende og kommer med et lavere karbonavtrykk enn store språkmodeller.

For det andre vil også datagrunnlaget være mer spesifikt, noe som betyr at resultatene oftere er av høyere kvalitet.

Dessuten kan små modeller bli særlig nyttige om de kobles sammen, som vi skal se på i neste punkt:

4. Multi-agent-systemer

2026 blir året KI-agenter virkelig begynner å samarbeide.

Hadde det ikke vært greit med et arsenal av digitale medarbeidere som jobber sammen for å få oppgavene dine gjort? Det er litt slik multi-agent-systemer fungerer.

– Enkelt forklart handler det om flere spesialiserte KI-agenter som løser og automatiserer komplekse arbeidsflyter. Sammen, og på tvers av fagområder, sier Dingsør.

La oss si du skal lage en kunderapport. I stedet for å be én modell om hjelp, sendes bestillingen inn i et system der ulike agenter gjør hver sin del av jobben.

En agent henter data, en annen analyserer dem, en tredje skriver teksten, en fjerde lager visualiseringene og en femte sjekker kvalitet. Til slutt setter systemet alt sammen til en ferdig leveranse.

Hver agent har altså sitt eget ansvarsområde og sin egen spesialkompetanse. Men i motsetning til klassiske KI-assistenter eller skreddersydde GPT-er, jobber de i et felles økosystem, med overlappende mål og i én sammenhengende automatiseringsflyt.

Når agenter blir en del av arbeidsstokken og skal fungere i team seg imellom, stiller det nye krav til ledelse.

– Ikke nok med at man skal lede virkelige folk i store omstillinger, men man må faktisk også bidra til å sikre at agentene evner å finne god samhandling også.

5. «Vibbekoding» når nye høyder

Nyttårsforsett: Lag en app fra bunnen av.

Folk flest har blitt komfortable med å bruke KI-verktøy til skriving, problemløsning og sparring.

– Stadig flere har også innsett hvor enkelt og inspirerende det er å bruke KI til å utvikle digitale løsninger.

Det som tidligere krevde kodekunnskap, krever nå bare at du kan forklare hva du vil ha. Når dette prinsippet flytter inn i programmering, åpner det døren for det vi kan kalle «vibbekoding»:

Alt du trenger er en idé og innsikt om et fagområde – så kan du lage enkle applikasjoner, med hjelp av «lavkodeverktøy» som Claude, Lovable, Copilot Studio og Github Copilot.

– Samtidig er det viktig å legge til rette med gode rammer og retningslinjer for hvilken type data som skal inngå i byggeprosessen, hvordan løsninger skal kvalitetssikres og hvilke prinsipper som skal styre utviklingen.

Geopolitikk og konkurransekraft

6. Digitalt totalforsvar

Er vårt digitale totalforsvar robust nok til å håndtere press?

Totalforsvaret, som bygger på ideen om at også sivilsamfunnet og næringslivet er en del av beredskapen som skal beskytte Norge, er viktigere enn noen gang.

– Men når vi snakker om totalforsvaret, må vi snakke mer om den digitale delen av det, sier Dingsør.

Det handler om alt det digitale som får samfunnet til å fungere: hvordan data flyter mellom virksomheter, hvilke plattformer vi jobber på, hvordan KI brukes i beslutninger – og infrastrukturen alt dette hviler på, spesielt strømforsyning og kommunikasjon.

– Dette er kritiske funksjoner som kan lamme viktige deler av samfunnet om de skulle falle bort. Spesielt gjelder det i kriser, krig og konflikt, der de er ekstra sårbare for alt fra naturkatastrofer til fysiske sabotasjer og cyberangrep.

Hun påpeker at det digitale totalforsvaret også handler om ansvar, og at alle virksomheter må forstå sine sårbarheter, sikre egne verdier og bidra til tryggere leverandørkjeder.

– En ting vi forhåpentligvis kommer til å se mer av i 2026 er hvordan sikkerhetsmyndigheter, forsvaret og næringslivet bidrar til felles situasjonsforståelse, økt deling av relevant informasjon og mer øvelse, samarbeid og praktisk beredskap på tvers av virksomheter og sektorer.

7. Teknologisk uavhengighet

Må vi tenke nytt om risiko rundt teknologivalg?

Etter flere tiår med globalisert teknologiutvikling og dominerende amerikanske leverandører, ser vi nå en tydelig dreining.

– Flere land, Norge inkludert, ser et voksende behov for teknologisk suverenitet, sier Dingsør.

Vi har allerede sett effekten av dette etter GDPR, hvor mange virksomheter har flyttet personsensitive data fra USA til EU.

Nå kommer også bølgen der data og digitale tjenester flyttes til bestemte land på bakgrunn av den geopolitiske sikkerhetssituasjonen – for å redusere risiko og sikre mer forutsigbarhet.

Gartner kaller fenomenet for Geopatriering.

– Det handler ikke om å stenge seg ute fra samarbeid, men om å kunne opprettholde samfunnskritiske tjenester med ressurser vi faktisk rår over, sier Dingsør.

I praksis betyr dette at både næringsliv og offentlig sektor må tenke nytt om sin rolle i verdikjedene: Hvem kan man samarbeide med? Hvilke tjenester bygger man? Hvilke skyplattformer kan vi stole på? Hva gjør vi hvis rammevilkår eller geopolitiske forhold endrer seg?

– Mange virksomheter vurderer nå exit-strategier fra skyleverandører, krav om flerleverandørstrategier og hvordan de kan ta smarte valg uten å drukne i kompleksitet. For små og mellomstore norske virksomheter blir dette særlig krevende – og desto viktigere å forstå.

Det snakkes også – med rette – mye om behovet for økt europeisk og norsk konkurransekraft, sier Dingsør:

– Det er ingen tvil om at våre teknologivalg i egne virksomheter, og på nasjonalt nivå, i stor grad påvirker vekstmulighetene til norske og europeiske virksomheter. I 2026 tror jeg flere vil få øynene opp for at det faktisk finnes alternativer til de amerikanske gigantene.

8. Norsk konkurransekraft og innovasjonsevne

Hva skal til for å sette fart på norsk tech-innovasjon?

At Europa sakker akterut sammenlignet med USA og Kina, har lenge vært på agendaen.

– For Norge viser det samme mønsteret seg i mindre skala: Vi risikerer å leve godt på råvareeksport, mens verdiskapingen i ny teknologi i all hovedsak skjer andre steder.

Dette er også et spørsmål om konkurransekraft. Norge trenger flere skalerbare teknologibedrifter og nye næringsbein å stå på. Sverige har de siste årene markert seg som et foregangsland innen tech – spørsmålet er om Norge kan følge etter.

Her spiller forskning, utvikling og innovasjon en nøkkelrolle, påpeker Dingsør:

– Forskning og forskningsbasert kunnskapsutvikling må i større grad gjøres til en naturlig del av verdikjeden i norsk næringsliv, slik at forskningsresultater raskere tas i bruk og skaper verdi.

9. Neste bølge innen maskinvare og kvante

Det kan være et poeng i å følge med på utviklingen innen morgendagens teknologi.

Den rivende utviklingen innen programvare og digital innovasjon har fått mye (fortjent) oppmerksomhet de siste årene. Men under overflaten er det faktisk utviklingen innen maskinvare som er ekstra spennende å følge med på:

Kvanteteknologi står også på denne listen nesten hvert eneste år, men av en grunn – særlig nå som regjeringen styrker norsk kvantesatsing med 750 millioner kroner og en ambisjon om å bygge nasjonal kvanteinfrastruktur.

Vi er fortsatt tidlig i utviklingen, men feltet modnes raskt:

Det må nevnes at det fortsatt gjenstår en rekke praktiske problemer som må løses før man kan snakke om reelle gjennomslag. Samtidig er nok kvante i større grad et tema for noen spesifikke aktører.

– For Norge betyr dette ikke at alt skal kvanteoptimaliseres over natten, men at vi må følge med på hvor det oppstår reelle anvendelser – og sørge for at vi har kompetansemiljøer som kan være med når teknologien modnes.

Sikkerhet, reguleringer og sporbarhet

10. Det «ekte» blir mer verdifullt

Det begynner å bli lenge siden vi lo av dårlig genererte KI-videoer.

KI-genererte bilder og video er nå så realistiske at de i praksis er umulige å skille fra virkeligheten. Når alt kan se ekte ut, også det som aldri har skjedd, svekkes foto og video som «sannhetsbevis».

– I 2026 blir det vanskelig å vite om man kommuniserer med et ekte menneske, bedrift eller enhet, sier Dingsør.

– Det kan da være lurt å forberede seg på at fysiske møter, objekter, relasjoner og ja – ekte mennesker – får langt høyere status og verdi enn før.

Samtidig digitaliseres stadig mer av de demokratiske grunnsystemene våre, knyttet til valg, offentlig debatt og mediebruk.

– Hvordan beskytter vi tillitssamfunnet i en tid med deepfakes, KI-drevet manipulasjon og informasjonsoverflod? Hvordan bør ledere forholde seg til informasjons­sikkerhet, kildebevissthet og digital dømmekraft?

11. Regler og reguleringer: Fra forberedelse til etterlevelse

Teknologiregulering går fra noe vi kan forberede oss på, til noe vi må etterleve.

Den norske KI-forordningen fases inn trinn for trinn. NIS2, digitalsikkerhetsloven og nye krav til styring av høy-risiko-KI skjerper forventningene til både offentlig og privat sektor.

Samtidig peker denne rapporten fra Skatteforsk på usikkerhet rundt regelverk, defensiv tilnærming til risiko og at jurister stopper data- og teknologiprosjekter.

Gevinster, innovasjon og teknologisk fremgang stanses i frykt for å trå feil. Lignende tilbakemeldinger kommer også fra privat sektor.

Men nå er dette i ferd med å endre seg.

– Flere norske virksomheter begynner å arbeide annerledes med juss. Juridiske miljøer trekkes tettere inn i drift og teknologiutvikling, ikke bare som støttefunksjon, men som en fagressurs som gjør det mulig å gjennomføre prosjekter på en trygg måte.

Dette driver frem nye arbeidsformer: Tverrfaglige team der juss, teknologi og forretning løser compliance sammen. Bedre intern styring og risikoforståelse – og ikke minst tidlig involvering av jurister i produktutvikling og databruk.

12. KI-sikkerhet

Når trusselbildet endrer seg, må sikkerheten gjøre det samme.

Bruken av KI i virksomheter øker raskt – og det samme gjør risikoen.

– 2026 blir et år der vi ikke bare beskytter systemer, men selve KI-arbeidsflytene: modellene, dataene, agentene og koblingene mellom dem. Angrepsflaten har flyttet seg, og trusselaktørene følger etter.

Såkalte «prompt-injeksjoner» (hacking av virksomheters språkmodell-miljø), datalekkasjer, manipulerte modeller og «løpske» KI-agenter er eksempler på nye trusler som tradisjonelle sikkerhetsverktøy ikke er laget for å håndtere.

– Når KI får mer autonomi, blir det også vanskeligere for virksomheter å se hvor risikoen faktisk oppstår.

En tydelig trend i 2026 handler om hvordan man møter disse utfordringene. En av aspektene handler om egne plattformer som gir oversikt og styring på tvers av alle KI-komponentene i en virksomhet.

De overvåker bruken av både interne og tredjeparts KI-tjenester, avdekker avvik og håndhever policy i sanntid.

Det handler også om verktøy som oppdager mistenkelige forespørsler, varsler om sensitiv deling, foreslår tryggere arbeidsmåter eller stopper handlinger som bryter policy – helt ned på brukerens nivå.