Forsvaret åpner nytt KI-senter: – Nå skal vi sette oss i førersetet

– Vi står nå midt i et militært paradigmeskifte. Det sikkerhetspolitiske bakteppet er riktignok mørkt, men det teknologiske mulighetsrommet er også større enn noensinne, sier Bjørn Tore Markussen, teknologi- & IKT-direktør i Forsvaret.

Midt oppi alt dette er data blitt den nye råvaren, sier han – og tid den avgjørende faktoren:

– Når både trusselbildet og algoritmene endrer seg ukentlig, kan vi ikke lenger ha anskaffelsesprosesser som går over flere år, sier Markussen.

– Og i en verden som blir stadig mer uforutsigbar, må vi bli mer presise.

– Teknologisk forsprang krever tempo

Som en konsekvens av dette, etablerer Forsvaret nå en ny avdeling for data og kunstig intelligens, som skal ligge på Kjeller og driftes av Cyberforsvaret.

– Det er ikke hver dag vi samler 300 av landets mest erfarne og fremtidsrettede ledere og teknologer på tvers av forsvar og sivilsamfunn for å markere noe som faktisk endrer måten vi bygger forsvarsevne på. I dag gjør vi nettopp det, sier Markussen fra scenen under lanseringen av det nye KI-senteret hos Digital Norway på Rebel i Oslo.

– Det er givende å være så tett på et historisk skifte hvor spillereglene for sikkerhet, forsvar og samfunn endrer seg internasjonalt og nasjonalt nesten daglig, sier Markussen.

Lanseringen kommer i kjølvannet av regjeringens langtidsplan for forsvarssektoren. Denne er tydelig på at utviklingen innen blant annet kunstig intelligens, stordata og autonomi vil få økende betydning for norsk sikkerhet i årene som kommer.

– Forsvarsløftet fra halvannet år tilbake igangsatte en etterlengtet digital transformasjon av Forsvaret. Nå skyter den fart, sier Markussen:

– For å henge med, må vestlige land opprettholde et teknologisk forsprang. Men et slikt forsprang krever også et langt større tempo enn vi evner å ha i dag.

Et endringsvillig forsvar

Det nye senteret markerer startpunktet for en langsiktig, sektorovergripende satsing på å gjøre Forsvaret mer datadrevet og støttet av KI. Men det er også drevet frem av en stadig større endringsvilje i Forsvaret, forteller forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Beskrivelsen han gir av Forsvarets hovedoppgave er «veldig enkel»: Å sikre den freden vi har nytt godt av siden 1945, sammen med Totalforsvaret og våre allierte.

– Vi skal bevare fred, og måten vi gjør det på militært er gjennom det vi kaller å avskrekke. «Aldri mer 9. april» betyr at vi må styrke Forsvaret i en rolig tid. Men det betyr også at vi må endre oss, fordi motstanderen også endrer seg, sier Kristoffersen.

– Den digitale transformasjonen av Forsvaret skal understøtte vår evne til avskrekking, og den skal understøtte vår evne til å slåss og vinne.

Forsvarssjefen beskriver et forsvar som er langt fremme digitalt på en rekke områder – men som lenge også har vært preget av fragmentert styring, uklare ansvarsforhold, og for lite fremgang i de prosjektene som tidligere skulle levere digital transformasjon.

– Vi har derfor endret på ansvar, myndighet og også roller i forsvarssektoren. Nettopp for å kunne sette oss i førersetet og drive igjennom en digital transformasjon, men også drive gjennom det historiske forsvarsløftet, sier Kristoffersen.

Ifølge forsvarssjefen er viktigheten av å kunne endre seg kjapt blitt spesielt tydelig etter fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022, da det ukrainske forsvaret brått fikk hastverk med å endre den digitale infrastrukturen for å sikre dataene sine. På bare få uker – og under ild – ble dataene flyttet over i sky, slik at de kunne brukes til å skape et helhetlig situasjonsbilde.

– Krigen i Ukraina endrer seg nå månedlig, og ting som før tok tiår å utvikle tar nå bare måneder. Krig kan altså være en enorm driver for endring – og det er slike endringer det norske Forsvaret nå skal gjøre i fredstid.

Styrker forsvarsevnen i samarbeid

– Målet er at det nye senteret skal bli en nasjonal plattform for innovasjon, kompetanse og felles utvikling av KI-løsninger som gir betydelig operativ effekt, sier Bjørn Tore Markussen.

Forsvaret sitter i dag på enorme datamengder, men utnyttelsen er begrenset og fragmentert. Det nye senteret skal derfor samle fagmiljøer, bygge kompetanse og utvikle praktiske løsninger som styrker forsvarsevnen.

– Teknologien endrer måten militær makt utøves på, fra planlegging til operasjoner. I dette teknologiske veiskillet må Norge utvikle egen evne for å forbli relevant og kunne samhandle med våre allierte, sier Markussen.

Det nye senteret skal ikke konkurrere med forskningsinstitutter eller akademia om grunnforskning, men i stedet bygge bro over «dødens dal», altså gapet som ofte oppstår mellom strategiske ambisjoner og operativ virkelighet.

Samtidig åpnes det opp for et bredt samarbeid med andre deler av det offentlige, industri, akademia og Totalforsvaret – summen av landets sivile og militære ressurser som sammen jobber for å forebygge og håndtere kriser, væpnede konflikter og krig:

– Det nye senteret skal ikke bygge alt selv, men være et knutepunkt som kobler sammen sivil spisskompetanse, alliert teknologi og operative behov, sier Markussen.

Her kommer det private næringslivet inn i bildet. I april i fjor gikk Forsvaret inn som strategisk medlem av Digital Norway, med mål om å styrke samarbeidet mellom forsvarssektoren og sivil sektor. Senere samme år pekte Forsvarets KI-sjef Thomas Hansen på oppbyggingen av det digitale Totalforsvaret som et grunnfjell i Forsvarets KI-satsing.

– Dette er ikke noe som Forsvaret kan gjøre alene. Skal vi lykkes med det her, er vi helt avhengige av et tett samarbeid med industrien. Vi er også avhengige av å fortsatt snakke med våre strategiske partnere i NATO, samt våre ukrainske venner som generøst deler sine dyrekjøpte erfaringer. Og vi er helt avhengige av et tydelig lederengasjement, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Bygger på tre strategiske pilarer

Forsvarets nye avdeling for data og KI hviler ifølge Markussen på tre hovedpilarer som definerer hvordan de skal tilnærme seg oppgaven.

1. Kognitiv avlastning – «signalet i støyen»

Moderne forsvar drukner i data – enten det kommer fra sensorer og droner, eller via etterretning. Informasjonsstrømmen har for lengst passert det et menneske kan prosessere manuelt.

– Vår jobb er derfor ikke å gi soldaten mer informasjon, men rett informasjon, presentert på en måte og i en kontekst de faktisk har bruk for, sier Markussen.

Målet er blant annet å bruke KI til å filtrere informasjonsflommen, slik at de som er ute i felt kan få god nok oversikt til å ta de avgjørende beslutningene i komplekse situasjoner.

Forsvarssjefens forventninger til denne digitale transformasjonen og bruken KI er at Forsvaret klarer å skape et helhetlig situasjonsbilde og bedre beslutningsstøtte for soldatene ute i front.

– Det handler ikke om at jeg som forsvarssjef skal få et bedre bilde. Det handler om at skipssjefen, jagerflyveren, bataljonssjefen i Hæren – de skal alle få et bedre bilde, sier han og legger til:

– Men det handler også om at de som driver med logistikk forstår behovet så tidlig at logistikken er på rett plass til rett tid når det trengs.

2. Nasjonal suverenitet og kontroll på data

Spesielt de siste årene (og månedene) er det blitt mer og mer tydelig hvor avgjørende det er å ha god kontroll på sensitive data.

– Å ha nasjonal kontroll på data er også en avgjørende del av den nasjonale sikkerheten. Suverenitet betyr ikke at vi skal være selvforsynte, men at vi må eie forståelsen, sier Markussen.

Et uttalt mål er å unngå såkalte «svarte bokser» uten redundans eller exit-strategier, der man ikke har kontroll på hvor data ender opp, eller hvordan den benyttes:

– Vi skal samarbeide med allierte og bruke sivil teknologi, og kan godt kjøpe inn teknologi. Men vi må eie dataene, og ikke outsource forståelsen av våre egne sensorer til systemer vi ikke kontrollerer, sier Markussen.

Med et samlet Storting i ryggen, skal det heller ikke stå på verken mandat eller ressurser, sier forsvarssjefen:

– Vi skal bruke mange milliarder på nye datasentre, på bedre kommunikasjonsinfrastruktur, på sikre plattformer og på nytt ERP-system i Forsvaret. Effektene av dette forsterkes med satsningen på kunstig intelligens – som vi også skal bruke over en milliard på i tiden som kommer, sier Kristoffersen.

3. Adopsjonsevne – være «fast followers»

Rundt 90 prosent av innovasjonen innen KI skjer nå sivilt, og den teknologiske utviklingen går nå raskere sivilt enn militært,

– Vår styrke skal måles på evnen til å raskt hente inn sivil teknologi, herde den sikkerhetsmessig, og rulle den ut på våre plattformer, sier Markussen.

Forsvaret skal med andre ord ikke finne opp hjulet på nytt, men bli eksperter på å tilpasse sivil innovasjon til militære behov.

– Dette skal fungere ute i gjørma, på havet og i lufta, sier Markussen.

Algoritmer verdiløse uten regnekraft

For at KI skal bli en reell styrke for det norske forsvaret, trengs mer enn kompetanse og ambisjoner – det trengs ifølge Markussen også en solid, nasjonal infrastruktur.

– Algoritmer er verdiløse uten regnekraft, og infrastruktur er kampkraft.

Derfor bygger Forsvaret nå en hybrid infrastruktur som skal fungere både i sikker sky hjemme og på «edge-enheter» ute i felt, også i områder uten nettverkstilkobling.

Bruken av kunstig intelligens må også være etisk, ansvarlig og verifiserbar:

– Det er en absolutt forutsetning for at vi kan ta teknologien i bruk operativt. Det er vår «license to operate», sier Markussen.

Han er tydelig på at lanseringen av det nye KI-senteret ikke er et sluttpunkt, men en startstrek for å vise det digitale Totalforsvaret i praksis:

– Vi bygger nå infrastrukturen – maskinvaren, menneskene og mandatet – som skal sikre at Norge henger med i det teknologiske kappløpet for økt sikkerhet og forsvarsevne.

Størt risiko i å ikke handle

På tampen av lanseringen kom også riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen på scenen.

Han har i en årrekke vært en tydelig pådriver for ansvarlighet, læring og langsiktighet i statens arbeid – verdier som blir enda viktigere når KI nå blir en integrert del av Norges sikkerhet og Forsvarets operative virksomhet.

I tillegg til å understreke det enorme omfanget av forsvarssatsingen – en opptrapping på over 600 milliarder kroner over 12 år – påpekte han også noen risikoer. Blant annet at enkelte i sivil- og kommunesektoren oppfatter manglende tydelighet i kommunikasjonen fra Forsvaret, samt problemer knyttet til at de ikke har tilgang til de graderte dokumenter de nødvendigvis må handle ut fra.

– Det er mange risikoer, men den største risikoen er å ikke handle, sa Schjøtt-Pedersen.

– Jeg er veldig glad for at Forsvaret i dag illustrerer at man tar kraftfullt tak både i en del utfordringer vi har pekt på, men ikke minst i den virkeligheten vi møter – hvor teknologi, digitale løsninger og kunstig intelligens kommer til å være helt avgjørende for hvor Forsvaret ender.