Slik bygger Forsvaret opp sin satsing på KI

Visste du at flere av dagens KI-verktøy har sine røtter i den kalde krigen?

– Allerede på 50- og 60-tallet ble teknologien tatt i bruk av amerikanske miljøer. Målet var den gang oversettelse av russisk og transkribering av tale, bruksområder som minner om hvordan mange bruker KI i dag, sier Thomas Hansen, sjef for data og KI i Forsvaret.

I dag er teknologien mer avgjørende enn noen gang for norsk forsvarsevne, Forsvaret står midt i et teknologisk veiskille, der autonomi, kunstig intelligens, stordata og sensorikk blir avgjørende for å opprettholde og forsterke norsk forsvarsevne.

– Dette påvirker hele Forsvaret: Fra den skarpe enden til daglig drift, sier han.

– Fokus på autonomi og KI

Særlig krigen i Ukraina har demonstrert hvor avgjørende teknologi er i moderne krigføring.

– Vi ser en eksplosjon i datamengden fra sensorer, droner og etterretning. Informasjonsstrømmen har for lengst passert det et menneske manuelt kan prosessere. Krigen i Ukraina viser i praksis hvor avgjørende autonomi og KI er blitt for å omsette en overveldende mengde data til presise og raske handlinger i et moderne stridsfelt.

KI er også nyttig i mindre skarpe situasjoner, for eksempel i seleksjonen til førstegangstjenesten.

Forsvaret har 27 000 sesjoner i Norge i løpet av et år. Omtrent 9000 kommer til førstegangstjenesten, men omtrent 10 til 15 prosent faller fra.

– Det innebærer store tap av ressurser. Nå vurderer vi å bruke KI-modeller til å forstå risikobildet og identifisere hvordan frafallet kan reduseres.

Kan modeller tilpasses arktiske forhold?

Det er helt klart en satsing på data og KI i Forsvaret, men Hansen er tydelig på at mye gjenstår før de er på det nivået de ønsker å være.

– Vi har mange initiativer, men vi må bli raskere til å omsette eksperimentering og læring til reell operativ effekt. Vi har lommer med sterke fagmiljøer, men det trengs et enda større løft for å bygge en egenevne for kunstig intelligens.

– Det betyr at vi må utvikle egen kompetanse og kapasitet. Vi trenger flere ledere og militære som forstår mulighetene og begrensningene ved teknologien, og hvordan den kan bidra til økt forsvarsevne, sier han.

For å få til det, trenger Forsvaret folk som kan vurdere når det lønner seg å utvikle løsninger selv, og når det er riktig å kjøpe dem.

– Når vi først kjøper, må vi også sikre oss frihet til å bruke andre, bedre eller mer relevante modeller – uten å bli låst til det leverandøren tilbyr, sier Hansen.

Han forteller at det å kjøpe hyllevare i mange tilfeller bare gire paritet med motstandere.

– Det reelle teknologiske fortrinnet skapes først når du selv tar kontroll og tilpasser teknologien til dine unike behov.

Et konkret eksempel på dette er KI-modeller for bildegjenkjenning. En generisk modell trent på store mengder globale data yter ikke nødvendigvis godt i arktiske strøk. Men ved å videreutvikle den med data fra norsk topografi, lysforhold og vegetasjon, kan det skapes verktøy som gir unike fortrinn i våre nærområder.

– Vår styrke ligger ikke i å utvikle alt fra bunnen av, men i å være best på anvendelse og tilpasning.

Vil se mer domenespesifikk KI

Utviklingen innen kunstig intelligens har akselerert de siste årene, særlig drevet fram av store språkmodeller. Dette er generelle modeller som kan brukes på tvers av oppgaver, sektorer og fagområder: Den samme modellen kan både skrive tekst, oversette språk og analysere data.

Likevel peker Hansen på at det ikke nødvendigvis er de generelle modellene som vil gjøre størst forskjell fremover.

– For å sikre forsvarlig bruk i tråd med krigens folkerett, trenger vi systemer som er transparente, forutsigbare og underlagt meningsfull menneskelig kontroll.

Han er tydelig på at en offiser må kunne forstå hva som ligger bak anbefalingen fra en KI-modell.

– Generelle språkmodeller er nyttige for flere formål, men mange av våre prosesser forutsetter en større grad av forklarbarhet og kontroll, sier han.

Hansen legger til at utviklingen nå heller mot inkrementelle forbedringer, snarere enn de store, omveltende fremskrittene vi har sett de siste årene.

– Det er lite som skiller de fremste kommersielle aktørene i dag, og mange pivoterer derfor mot andre nisjer. Jeg tror vi vil se flere selskaper spesialisere seg innen domenespesifikk KI, for eksempel innenfor militære operasjoner. Det kan handle om etterretning, målutvelgelse eller andre operative oppgaver.

– Setter digital totalberedskap på agendaen

Men for at KI skal bli en reell styrke, trenger man å bygge en god og robust infrastruktur og et godt digitalt totalforsvar.

– Det er bra at revitaliseringen av totalforsvaret som konsept skyter fart – med helse, samferdsel, logistikk, energi og de fysiske størrelsene som er lette å forstå; veier, jernbane, havner, tårn, master, kraftverk og transport, sier Bjørn-Tore Markussen, Direktør for teknologi og IKT i Forsvaret.

– Men det digitale totalforsvaret, det som binder alt dette sammen, og som virkelig settes på prøve i krisesituasjoner, snakker vi for lite om. Den er mer komplisert, mer fragmentert – og nettopp derfor må vi løfte den høyere på agendaen.

Markussen viser til at Forsvaret nå legger betydelig ressurser i å bygge ut den digitale infrastrukturen som skal bære totalforsvaret

– Vi er avhengige av datasentre, nettverk og plattformer som kan levere sikker sanntidsdata, også når fiber kuttes, internett svikter eller strømmen går. Uten dette får ikke ut den fulle effekten av de svært avanserte våpnene vi nå anskaffer.

– KI og digitale systemer gjør det mulig å hente ut etterretning i sanntid, identifisere mål og støtte beslutninger på tvers av domener. I økende grad smelter domenene sjø, luft, land, cyber og space sammen til én felles operasjon, og da må teknologien kunne levere på tvers – raskt, sikkert og presist, sier han.

Meld deg på tech-frokost om kunstig intelligens i Forsvaret her