Slik bygger Forsvaret opp sin satsing på KI

Visste du at kunstig intelligens i sin tid sprang ut fra en militær kontekst?

– Allerede på 50- og 60-tallet ble teknologien brukt til å oversette russisk og transkribere lyd og tekst, bruksområder som minner om hvordan mange bruker KI i dag, sier Thomas Hansen, sjef for data og KI i Forsvaret.

I dag er teknologien mer relevant enn noen gang. Forsvaret står midt i et teknologisk veiskille, der kunstig intelligens, stordata og sensorikk er avgjørende for å opprettholde og styrke norsk forsvarsevne.

– Dette påvirker hele Forsvaret: Fra den skarpe enden til daglig drift, sier han.

– Fokus på autonomi og KI

Særlig krigen i Ukraina har demonstrert hvor avgjørende teknologi er i moderne krigføring.

– Akkurat nå er det mye fokus på effekten av autonomi, data og kunstig intelligens. Det er snakk om ekstreme mengder data som skal flyte og ageres på, og det har for lengst passert det en beslutningstaker er i stand til å manuelt prosessere.

– Der har det skjedd mye på kort tid, sier Hansen.

KI er også nyttig i mindre skarpe situasjoner, for eksempel i seleksjonen til førstegangstjenesten.

Forsvaret har 27 000 sesjoner i Norge i løpet av et år. Omtrent 9000 kommer til førstegangstjenesten, men omtrent 10 til 15 prosent faller fra.

– Det innebærer store tap av ressurser. Nå brukes KI-modeller til å forstå risikobildet og finne ut hvordan frafallet kan reduseres.

Kan modeller tilpasses arktiske forhold?

Det er helt klart en satsing på data og KI i Forsvaret, men Hansen er tydelig på at mye gjenstår før de er på det nivået de ønsker å være.

– Det finnes initiativer, men de er preget av eksperimentering og læring. Vi har noen lommer med sterke fagmiljøer, men det trengs et enda større løft for å bygge en egenevne for kunstig intelligens.

– Det betyr at vi må utvikle egen kompetanse og kapasitet. Vi trenger folk som kan vurdere når det lønner seg å utvikle løsninger selv, og når det er riktig å kjøpe dem. Og når vi først kjøper, må vi sikre oss frihet til å bruke andre, bedre eller mer relevante modeller – uten å bli låst til det leverandøren tilbyr.

– Hvis du kjøper noe, kjøper du deg bare opp til samme nivå som konkurrentene. Hvis du klarer å tune noe som treffer enda bedre, kan du få et reelt teknologisk fortrinn.

Si for eksempel at man har tilgang til en modell som er trent på ørkendata. Da kan man bygge fortrinn ved å tilpasse dem til arktiske forhold, som Norge har et særskilt behov for å kunne forsvare.

– For Norge som en liten nasjon, er det en bra ting at teknologien er så tilgjengelig. Vi har ikke muskler til å utvikle alt selv, men vi kan ta del i utviklingen og tilpasse det til våre behov.

Vil se mer domenespesifikk KI

De siste årene har utviklingen innen kunstig intelligens gått i voldsom fart, særlig drevet fram av store språkmodeller. Dette er generelle modeller som kan brukes på tvers av oppgaver, sektorer og fagområder – den samme modellen kan både skrive tekst, oversette språk og analysere data.

Likevel peker Hansen på at det ikke nødvendigvis er de generelle modellene som vil gjøre størst forskjell fremover.

– Jeg tror vi vil se mer domenespesifikk KI, utviklet for Forsvarets egne prosesser. Det kan handle om hvordan vi henter inn etterretning, gjennomfører targeting eller andre operative oppgaver. Nettopp den typen skreddersydd KI er det som vil gi størst effekt i Forsvaret.

Han sier Norge er godt posisjonert til å lykkes med en slik satsing.

– Vi har en god norsk økonomi, og kan ta oss råd til å satse, der andre land må låne penger for å gjøre det samme.

– Setter digital totalberedskap på agendaen

Men for at KI skal bli en reell styrke, trenger man å bygge en god og robust infrastruktur og et godt digitalt totalforsvar.

– Det er bra at revitaliseringen av totalforsvaret som konsept skyter fart – med helse, samferdsel, logistikk, energi og de fysiske størrelsene som er lette å forstå; veier, jernbane, havner, tårn, master, kraftverk og transport, sier Bjørn-Tore Markussen, Direktør for teknologi og IKT i Forsvaret.

– Men det digitale totalforsvaret, det som binder alt dette sammen, og som virkelig settes på prøve i krisesituasjoner, snakker vi for lite om. Den er mer komplisert, mer fragmentert – og nettopp derfor må vi løfte den høyere på agendaen.

Markussen viser til at Forsvaret nå legger betydelig ressurser i å bygge ut den digitale infrastrukturen som skal bære totalforsvaret

– Vi er avhengige av datasentre, nettverk og plattformer som kan levere sikker sanntidsdata, også når fiber kuttes, internett svikter eller strømmen går. Uten dette får ikke ut den fulle effekten av de svært avanserte våpnene vi nå anskaffer.

– KI og digitale systemer gjør det mulig å hente ut etterretning i sanntid, identifisere mål og støtte beslutninger på tvers av domener. I økende grad smelter domenene sjø, luft, land, cyber og space sammen til én felles operasjon, og da må teknologien kunne levere på tvers – raskt, sikkert og presist, sier han.

Meld deg på tech-frokost om kunstig intelligens i Forsvaret her