Slik skal kommunene hente ut KI-gevinstene

KI gjør oss mer produktive, men foreløpig er det få virksomheter som faktisk tjener eller sparer penger på kunstig intelligens.

Det skriver E24, som viser til ferske tall fra KPMG og NHO.

Ifølge NHO-sjef Ole Erik Almlid, som er intervjuet i saken, handler det primært om at teknologien fortsatt er ny for mange.

Men er fraværet av KI-gevinster kun et modenhetsproblem? Ifølge Jens Petter Berget, spesialrådgiver for kunstig intelligens i KS, er problemet mer sammensatt.

– Ofte er det snakk om for lite presise KPI-er og mangel på endringsvilje, sier han.

Vil du lære mer om gevinstrealisering av KI? Sjekk ut dette kurset:

Sliter med effekt

Det er en kjent sak at norske kommuner står i en krevende økonomisk situasjon. For å sikre gode og stabile tjenester i årene som kommer, må kommunene gjøre ting på en helt annen måte enn de gjør i dag.

Målet er at kunstig intelligens skal bidra til mer effektiv ressursbruk og heve kvaliteten på tjenestene. Det aller viktigste er at kommunene bruker KI for å skape en bærekraftig framtid med gode tjenester og en sunn økonomi.

Men det er enklere sagt enn gjort.

– Gevinstrealisering av kunstig intelligens er utfordrende. Kommunene og fylkeskommunene opplever at de sliter med å få effekt av det de setter i gang med, sier Berget.

Bedre tjenester er ikke alltid billigere

Han understreker at kunstig intelligens kan skape stor verdi. Utfordringen ligger i å gjøre verdien målbar og omsette den til konkrete resultater.

– Kommuner og fylkeskommuner opplever at de ikke har råd til å teste, eksperimentere. Når de setter i gang tiltak, må de sikre at de får verdi, sier han.

– Ofte ser vi at KI faktisk hever kvaliteten og at tjenestene blir bedre, uten at det blir billigere. Det kan til og med bli dyrere. Da har man kanskje ikke lykkes med det man ønsker å oppnå.

To bruksområder som gir verdi

Når KS nå ser på hvor kommunene bør starte, har de definert hvilken type KI-bruk som gir størst verdi.

Konklusjonen bygger på et FoU-prosjekt, der EY på oppdrag fra KS kartla KI-løsninger i hele den kommunale helse- og omsorgssektoren.

– Vi gikk systematisk gjennom et bredt spekter av løsninger og prøvde å skille mellom det som er teknologisk spennende, og det som faktisk gir dokumenterbar verdi tilbake til kommunene, sier Berget

De «lavthengende fruktene» det er snakk om er tale-til-tekst-teknologi og bemanningsplanlegging.

Han trekker frem et eksempel fra Farsund kommune, der opptak av pasientsamtaler i hjemmetjenesten reduserer dokumentasjonstiden fra en time til ti minutter – noe som sparer kommunen for opp mot 3 timer og tjue minutter hver eneste dag.

Saken er også omtalt i NRK.

– Det er ikke noe hokus pokus, men konkret og enkelt tilgjengelig teknologi som kan gi stor verdi til kommunene som bruker det, sier Berget.

I kommunal helse og omsorg er turnuser, vikarbruk og kapasitet en krevende del av hverdagen. KI-assistert planlegging kan gi bedre ressursbruk, mindre press på ledere og bedre oversikt over behovene framover, forteller han.

Når lederen selv må endre arbeidsmåte

Men selv om noe beviselig fungerer i én kommune, så er det ikke slik at man automatisk kan overføre samme teknologi og arbeidsmåte til de resterende 356 kommunene i Norge.

Ta for eksempel KI-assistert ruteplanlegging.

– Vi har snakket med en del kommuner som har kjempesuksess med det i hjemmetjenesten. Så har du andre kommuner som har hørt at noen har stor suksess, kjøpt samme lisens fra samme leverandør og innført det i egen kommune, uten å få til noe som helst.

– Her handler det om endringsledelse, hvordan man jobber med det i kommunen, og hvordan man får med de ansatte, sier han.

Det er ikke alltid like enkelt – særlig når de som skal lede endringene, ofte er dem som blir mest påvirket av den.

Hvis du allerede er fornøyd med jobben du har og verktøyene du bruker, hvorfor skal du da gjøre de nødvendige endringene som kreves for å lykkes med KI?

– Det er ofte her kommunene mislykkes, forklarer han.

Tre konkrete hindringer

Utover endringsvilje peker Berget på tre konkrete hindringer. Den første er økonomi: KI koster penger før det eventuelt sparer penger.

Den andre er KI-kompetanse, som er en mangelvare i mange kommuner. Den tredje er kapasitet, særlig i små kommuner, der én leder kan ha ansvar for HR, beredskap, personaloppfølging og teknologiprosjekter samtidig.

– Selv om du har økonomi, og selv om du har kompetanse, har du kanskje ikke tid. Du har mer enn nok å gjøre fra før, og så skal du begynne å endre måten du jobber på, motivere ansatte og sette deg inn i nye ting.

Parallelle løp

Feilslåtte endringsprosesser og lite presise KPI-er blir et større problem om kommunene ikke samarbeider, sier han.

Da kan man ende med en situasjon der mange forsøker å løse de samme utfordringene hver for seg. Det kan føre til parallelle løp, dobbeltarbeid og at flere bruker tid og penger på å finne ut av ting andre allerede har testet.

For å unngå dette dobbeltarbeidet er KS Digital en nøkkelspiller. Gjennom KS Digital kan sektoren utvikle felles løsninger og standarder som alle kommuner og fylkeskommuner kan dra nytte av, slik at man slipper å finne opp hjulet hver for seg

– Det å lære av hverandre er noe av det viktigste vi gjør. Man kan lære av andres suksess og bruke de samme ressursene for å oppnå felles mål.