Lanserer oppdatert KI-ordliste på norsk

Kjenner du til begrepene unimodal, samsvarsproblemet og KI-generert jobbskvip? Hvis ikke, kan det være verdt å ta en titt på Teknologirådets KI-ordliste.

Listen består av 54 begreper knyttet til kunstig intelligens, med norske oversettelser og forklaringer.

– Når KI tas i bruk på tvers av fag, avdelinger og virksomheter, trenger vi et språk som gjør at vi faktisk snakker om det samme. Da blir det enklere å dele kunnskap, lære av hverandre og bygge kompetanse på tvers, forteller Tore Tennøe, direktør for Teknologirådet.

KI-ordlisten ble påbegynt i 2023, og er blant annet utarbeidet i samarbeid med Språkrådet. Nå lanseres en oppdatert versjon for 2026.

Du kan selv lære mer om den oppdaterte KI-ordlisten i Digital Norways kompetanseplattform. Her kan du gjennomføre quizer og sparre om stoffet med et tilpasset KI-verktøy. Sjekk ut KI-ordlisten her:

Et felles språk for KI

Flere av ordene er nyord som gir norske alternativer til engelske begreper som hittil har manglet gode, etablerte oversettelser.

Samtidig fungerer ordlisten som en kort innføring i sentrale deler av KI-utviklingen. For hva betyr egentlig FLOPS, hva er en transformer – og hvorfor kan det være lurt å kjenne til uttrykket fremvoksende egenskaper?

– Ordlisten samler noen av de viktigste begrepene på ett sted, med norske ord og forklaringer som gjør det enklere å forstå hva de faktisk betyr, sier Tennøe.

Når ordlisten gjøres tilgjengelig gjennom Digital Norways kompetanseplattform, kan de samme begrepene og forklaringene brukes på tvers av bedrifter, virksomheter og avdelinger.

– Det gir noen felles knagger man kan sortere KI-utviklingen etter.

(For ordens skyld: FLOPS er et mål på hvor raskt en datamaskin kan gjøre beregninger. En transformer er arkitekturen som ligger til grunn for de fleste store språkmodeller. Fremvoksende egenskaper er nye ferdigheter som kan dukke opp når en KI-modell blir større).

Setter ord på nye fenomener

Men ikke alle ordene tar for seg tekniske begreper. Flere av oppføringene beskriver snarere fenomener som oppstår som en konsekvens av KI-utviklingen.

Om det så er snakk om KI-generert jobbskvip – eller teorien om det døde internettet, som tar for seg ideen om at stadig mer menneskelig aktivitet på nettet erstattes av botter og KI-generert innhold.

– Når vi setter ord på slike fenomener, kan vi også diskutere om dette er noe vi faktisk ser, og hva vi eventuelt skal gjøre med det. Det er et godt utgangspunkt for diskusjoner og videre handling, sier Tennøe.

Språk gir definisjonsmakt

Tennøe forteller at ordlisteprosjektet i bunn og grunn handler om digital suverenitet.

Mye av språket rundt KI blir til i USA, der også mye av teknologiutviklingen skjer. Med ordene følger også bestemte måter å beskrive teknologien, mulighetene og problemene på.

Det gir også definisjonsmakt. Ordene vi bruker påvirker hvordan vi sorterer og forstår det som skjer – og dermed også hvilke spørsmål vi stiller og hvilke beslutninger vi tar.

– Digital suverenitet handler jo om avhengigheter, og da kan vi ikke kun belage oss på å være avhengige av andres språk. Man må kunne ta grep om det, og en god begynnelse er å sette norske ord på begreper som betegner det som skjer her og nå, sier direktøren.

Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway, mener verdien også ligger i at virksomheter får et kvalitetssikret utgangspunkt å lene seg på.

– Når utviklingen går så fort, trenger vi noen som rydder i begrepene, vurderer dem faglig og gir oss et godt norsk utgangspunkt. Da slipper hver enkelt virksomhet å finne ut av alt på egen hånd, sier Dingsør.

Tennøe er på sin side glad for at ordlisten nå får større rekkevidde gjennom Digital Norway.

– Vi er veldig glade for at Digital Norway kan bruke dette og spre det videre, slik at det kan være til nytte for flere, sier han.

– Nå håper vi folk bruker ordlisten, lærer av den og sier fra hvis det er noe som mangler. Både språket og teknologien er i utvikling, og dette er først og fremst et dugnadsarbeid.