Tangen om KI og ledelse: – Lever i en helt fantastisk tid

– Folk har fortsatt ikke forstått hvor ekstremt viktig det er, sa oljefondssjef Nicolai Tangen.

En av årets snakkiser under Arendalsuka var Digital Norway-debatten «Må topplederen være en KI-maniac?». Arrangementet på Kopano Café var pakket så fullt at tilhørerne formelig fløt ut dørene.

På scenen slo Tangen fast at KI er eksistensielt for norske bedrifter. Implementerer du ikke KI nå, er du «ferdig».

– Du kan øke produktiviteten din med noe sånt som 20 prosent på et år. Det har vi aldri før i verdenshistorien sett er mulig, hevdet han.

– Hvis du gjør det i to-tre år, er du 50 prosent foran konkurrentene dine. De kan aldri ta deg igjen.

Gjør du jobben din?

Oljefondet med Nicolai Tangen i spissen har fått mye oppmerksomhet for hvor offensivt de jobber med KI i hele organisasjonen. Men fondet er langt ifra de eneste som satser på å implementere teknologien.

I Telenor går de også metodisk til verks. Telekom-kjempen har definert tre satsingsområder der selskapet ønsker å få konkrete, målbare KI-resultater. Et av dem handler om kompetanse, læring og engasjement rundt selve teknologien, forklarte Telenor-sjef Benedicte Schilbred Fasmer.

– Hvis ikke du bruker tid og krefter på å sette deg inn i den utrolig potente teknologien som KI er, så gjør du rett og slett ikke jobben din. Ei heller som toppleder, sa hun.

Hun understreker at man må jobbe med den nye teknologien på riktig måte. Det handler ikke nødvendigvis om å bruke KI til å effektivisere enkeltdeler, men å tenke helt nytt.

– Det blir litt sånn: Hva skal du oppnå med KI? Det er litt det samme som å spørre på 80-tallet, hva skal du få av forbedring ved at dine medarbeidere bruker Excel? Det er ikke Excel det handler om, det handler om hva du får til som sluttprodukt av å bruke teknologi.

– Ikke alle kan være Nicolai Tangen

I debatten deltok også Hans Christian Holte. Han har tidligere ledet store statlige virksomheter som Skatteetaten og Nav, mens han det siste året har vært direktør for KI Norge, som ble etablert som en del av Digitaliseringsdirektoratet i fjor.

Han skal hjelpe til med å koordinere og akselerere KI-bruken på tvers av offentlig sektor – og som Holte selv understrekte i debatten – også med privat og frivillig sektor.

– I mange små virksomheter i det private, men også i kommuner og små statlige virksomheter, er ikke ledelsen ordentlig våken, sa Holte.

– Vi må vekke ledelsen. Selv om ikke alle skal være Nicolai Tangen, det hadde vært slitsomt, kanskje over tid, sier Holte spøkefullt, før han presiserer at «det var litt ufint».

– Men for å si det sånn, på en positiv måte: Nicolai er tonen fra toppen – med en ropert. Det gir veldig tydelige resultater i Oljefondet, sa Holte.

– Så er dette en virksomhet som er veldig godt egnet for å bruke KI på gode måter. Men vi har også noen sektorer som kanskje krever litt mer forsiktighet med personsensitive opplysninger.

Må du ned i møkka?

Et annet tema som ble diskutert, er hvor involvert en toppleder bør være i dette arbeidet.

– I utgangspunktet er jeg skeptisk til en toppleder som skal ha fingrene sine nede i alt mulig. Man må ha forståelse på riktig nivå, forstå hva det betyr for virksomheten, og da tror jeg du trenger litt møkk på fingrene også – og rett og slett forstå hva dette er, sa Holte.

– Men det viktigste for en toppleder er hvilke krav man stiller til egen organisasjon.

– Jeg tror du må ned i møkka. En av de verste tingene å gjøre som toppleder, er micro management. Det er forferdelig. Men akkurat når det gjelder KI, må du bare gå helt ned, sa Tangen.

– Du må ikke drukne der, vet du, fulgte Holte opp.

– Nei, men du må følge opp. Du må være helt gal, kontret Tangen.

Bjørnetjeneste for faglig svake studenter

NTNU-rektor Tor Grande ropte varsko om en mulig uheldig effekt av KIs inntreden i akademia. Han advarte særlig om hva teknologien gjør med studenter som ikke allerede er sterke.

– Det er kun de beste som blir bedre av KI i en læringsprosess. De som er i mellomsjiktet, og spesielt de som er svake, blir faktisk enda verre, sa han samtidig som han understreket at dette enn så lenge ikke er backet av solid forskning.

Han er heller ikke i tvil om hva som står på spill for universiteter som ikke tilpasser seg raskt nok.

– Ja, i den grad jeg sover dårlig om natta, er det akkurat på grunn av det, sa NTNU-rektoren.

En showstopper for offentlig sektor

KI Norge-sjef Holte innrømmet selv at implementeringen av KI gikk tregt da han ledet NAV.

– Det skyldtes en usikkerhet. Hva er rammene vi har å forholde oss til? Hva er lov, og hva er ikke lov? Den usikkerheten er en showstopper for store deler av offentlig sektor, sa han.

Den samme erfaringen har han gjort seg i møte med norsk arbeidsliv som direktør i KI Norge. Når han snakker med toppledere i det offentlige og andre steder nå, så snakker de om: Hva er det som gjør at de nøler?

Svaret er tydelig:

– Nummer en, usikkerhet. Nummer to, mangel på kompetanse, sa han.

Telenor-topp Fasmer ble stilt spørsmålet om hennes ledere overlever lenge i Telenor uten å ville forholde seg til KI.

– Det er veldig fristende å si nei til spørsmålet, men jeg tenker at det handler om å skape et engasjement. KI må bli en del av DNA-et i bedriften. Det tør jeg å påstå at vi er i full gang med i Telenor, svarte hun.

– Jeg tror ikke KI kommer til å erstatte ledelse, men jeg tror det kommer til å bli bestemmende for kvaliteten på ledelse.

Gulrot, pisk og fantastiske bruker-caser

Tangen ble spurt om hva som skal til for å lykkes med å dra hele virksomheten i riktig retning.

– Vi har jo lest mye om at du går og prikker folk på skulderen. Må det være på det nivået? Må vi tvinge folk gjennom noe, spurte ordstyrer Dingsør.

– Det er en blanding av gulrot og pisk og alt mellom himmel og jord. Det må bare være kontinuerlig, svarte han.

– Det er en del gledestilfeller du må løfte frem, og det tenker jeg også er viktig når du skal innføre dette i kommuner og fylker, at du har noen fantastiske bruker-caser som du viser frem og som andre lett kan kopiere.

Til syvende og sist mener han likevel at noen må tvinges til opplæring.

– Du må gjøre noe du egentlig ikke har lyst til å gjøre. Men de som hater det mest, trenger det mest. Derfor må du bare gjennom det. Men det vi så hver gang folk ble tvunget gjennom noe, var at bruken øker rett etterpå.

Mer entusiasme

Samtidig er det viktig å ikke miste av syne alt det positive som kan komme av KI-implementering.

I en avsluttende lynrunde fikk hver av paneldeltakerne si hva Norge trenger mer av. Tangen tok ikke lang betenkningstid.

– Vi lever i en helt fantastisk tid. Det skjer så mye, og det går så fort. Vi må ha mer entusiasme inn i dette, og sterkere toner fra toppen. Da får vi et bedre liv, hvor vi kan gjøre færre kjedelige ting, sa han.