Gjensidige om KI og læring: – Vi har ikke lenger en fasit, vi må finne ut av det sammen

Det hjelper lite å implementere avanserte KI-verktøy dersom ingen er interessert i å ta dem i bruk, eller i stand til å lære seg dem.

Når teknologien utvikler seg i det tempoet vi ser i dag, stilles det andre krav til arbeidstakere enn for bare noen få år siden. I dag er såkalte «soft skills», eller myke ferdigheter, minst like viktige som teknisk kompetanse.

En studie publisert i Harvard Business Review i fjor, viste at myke ferdigheter øker sannsynligheten for både høyere lønn og raskere karriereutvikling.

Virksomheter trenger ansatte som er nysgjerrige, lærevillige, kreative og tilpasningsdyktige. Kort sagt mennesker som står godt i endring, og som har det som skal til for å utvikle kompetansen sin, og tilegne seg ny.

Vi tok en prat med Gjensidige om hvordan de jobber med implementering av KI – med fokus på nettopp myke ferdigheter.

Å se KI som en venn

– Når vi møter noe nytt, er det vanlig at første tanke er: «Nei, dette er ikke for meg. Jeg har lyst til å gjøre som jeg alltid har gjort», sier Karoline Hval.

Hval er fagleder for læring og utvikling i Gjensidige. Hun har vært sentral i arbeidet med å innføre KI-verktøy i selskapet, og vet at mange møter ny teknologi med skepsis.

For den enkelte ansatte handler det om å være bevisst på hvordan man forholder seg til endring. For virksomheten handler det om å skape trygge rammer som gjør at medarbeiderne ser KI som en venn fremfor en trussel.

– For å få folk i gang, har vi sørget for at alle kjenner produktene vi tilbyr, og vet at de er trygge. Det å gjøre ting i trygge rammer er ikke nødvendigvis en hemsko for kreativitet, men en forutsetning for å være nysgjerrig og kreativ.

Verdien av nysgjerrighet

Mens teknisk kompetanse fort kan bli utdatert, er sosial intelligens, gode samarbeidsevner, nysgjerrighet og kreativitet evner som varer, og kan være avgjørende for en bedrift i endring, som Gjensidige.

– Kundene våre endrer seg, miljøet endrer seg, og konteksten endrer seg. Du er nødt til å jobbe mer bredt enn du har jobbet spesifikt. Da kan du ikke sitte og vente på at noen skal ta deg med på et kurs, og at du skal lære noe nytt. Du er nødt til å lære i arbeidsflyten, forklarer hun.

Forskning peker i samme retning. En studie viser at nysgjerrighet kan bidra til økt verdiskaping i virksomheter. Nysgjerrige mennesker er blant annet mer kreative, mindre konfliktsøkende, mer robuste i møte med usikkerhet og mer åpne for endring.

For Hval er nysgjerrighet også helt sentralt for læring.

– Å klare å stimulere en form for nysgjerrighet, tror jeg må være det viktigste innenfor læring. Hvis du klarer å vekke en gnist, få noen til å få lyst til å prøve noe, så åpner man for at læring kan skje, sier hun.

Fra reproduktiv til adaptiv kompetanse

I Gjensidige har de derfor forsøkt å legge bedre til rette for at myke ferdigheter som nysgjerrighet kan blomstre. Det innebærer blant annet et større fokus på adaptiv kompetanse.

Adaptiv kompetanse handler om evnen til å lære, tilpasse seg og bruke kunnskap i nye situasjoner. Det er også denne evnen som gjør både upskilling og reskilling mulig.

– Det handler om å legge til rette for å lære underveis i arbeidet. Vi har ikke lenger en fasit, vi må finne ut av det sammen, sier Hval.

Skal ansatte lære mer i arbeidsflyten, må virksomheten legge til rette for det. Samtidig viser den tidligere nevnte studien at mange arbeidsplasser ikke er rigget for nysgjerrighet. Tidspress og frykt for feil kommer ofte i veien for å eksperimentere, utforske og prøve nye ting.

Hva ser Gjensidige etter når de rekrutterer?

Når Gjensidige ansetter nye medarbeidere, er de opptatt av mer enn fagkunnskap alene. Hva som vektlegges varierer med rollen, men hvordan kandidater håndterer usikkerhet og læring er noe Hval selv er særlig opptatt av.

– Når vi rekrutterer prøver vi å finne ut hvordan folk forholder seg til det de ikke vet? Hvordan reagerer de når de møter noe de ikke kan? Hva gjør de når fasiten mangler? Og hva har de lært seg på egen hånd, av ren nysgjerrighet?

Det kan være alt fra å lære seg håndarbeid eller et nytt språk til å fordype seg i et fagområde på eget initiativ. Det viktige er at interessen forteller noe om lysten og evnen til å sette seg inn i nye ting og tilegne seg ny kunnskap.

I en reportasje i Dagens Næringsliv tidligere i år hevdet flere bedriftsledere at karakterer har mistet betydning i rekrutteringsprosessen. Helt uten betydning er de ikke, mener Hval.

– Jeg tenker at det å ha fullført et studium, fått gode karakterer og gjort det godt på skolen, også viser at du har pågangsmot og at du kan få til noe. Det viser at du setter deg ned selv om ting er vanskelig, og at du klarer å gjennomføre og stå i ting.

I Gjensidige inngår karakterer i en helhetsvurdering for enkelte roller, sammen med erfaring, ferdigheter og personlige egenskaper. Og i en arbeidshverdag der fasiten endrer seg raskt, er evnen og lysten til å lære noe nytt, minst like avgjørende som det du kan fra før.