Norske styrer henger etter på KI. Nå kommer verktøyet som skal tette gapet
53 prosent av norske styrer har aldri hatt kunstig intelligens på agendaen. Med Styrekompasset for KI vil Digital Norway og Styreinstituttet gjøre det enklere å komme i gang, allerede i neste styremøte.
- Norske virksomheter tar i bruk KI i høyt tempo, men styrene henger etter. Over halvparten har aldri hatt temaet på agendaen, og fire av fem mangler retningslinjer.
- Nå lanserer Digital Norway og Styreinstituttet det praktiske gratisverktøyet Styrekompasset for KI.
- Verktøyet er bygd på innspill fra profilerte norske styremedlemmer og delt inn i fire moduler du kan ta rett inn i styrerommet.
Under årets Arendsdalsuke ble en rekke av landets mest profilerte styreledere bedt om å sette en score på KI-modenheten i sine egne styrer.
På en skala fra én til ti, sprikte svarene voldsomt – helt fra to til ni.
– Snittet ligger nok rundt fem, anslår Reidar Gjærum. Han er generalsekretær i Styreinstituttet, et nettverk etablert av og for styrer i norske selskaper.
Anslaget sammenfaller godt med funnene i en undersøkelse fra NHH og Orgbrain fra starten av 2026. Her ble 777 norske styremedlemmer fra over 2100 styrer spurt om KI hadde vært på agendaen de siste 12 månedene.
53 prosent av dem svarte «nei».
– Tallene viser at det er en lang vei å gå. Styrers primære rolle er å støtte, utfordre og kontrollere. Det er de samme områdene man må jobbe med på KI-feltet, men et nytt område krever også ny tenkning, sier Gjærum.
Undersøkelsen viser også at KI-modenheten i styrene varierer kraftig. Mens de største selskapene har kommet lengst, henger et flertall etter, uten retningslinjer eller klare roller i møtet med teknologien.
– Det er et gap mellom det som skjer i styrerommet og i verden rundt. Samtidig dyttes kanskje styrepapirer opp i et utenlandsk KI-verktøy fordi man sparer tid, der ligger også risikoen, sier Alexander Haneng i Digital Norway.
Dette gapet ønsker Digital Norway og Styreinstituttet nå å tette med Styrekompasset for KI. Veilederen er gratis og tilpasset styrers rolle, noe som skal gjøre det enklere å løfte KI-bruken inn i styrerommet på en god og forsvarlig måte.
Praktisk verktøy for alle
– Styrekompasset for KI er et praktisk verktøy. Det er et lavterskelkompass for styrer av alle typer virksomheter, sier Alexander Haneng i Digital Norway.
Han håper kompasset tas i bruk av mange. Både de som ikke har satt KI på agendaen ennå, men også de som er i gang, men ikke helt vet hvor veien bør gå videre.
Kompasset består av fire moduler. Modulene svarer på elementære spørsmål når det kommer til KI og styrer, og gir ulike innganger til KI i styrearbeid.
– Mange styrer har ikke begynt arbeidet med KI, mens andre kanskje har investert i KI-lisenser, men ikke sett gevinst. Modulene kan man følge slavisk, eller mikse og matche som man selv vil, forklarer Haneng.
Hver modul inneholder konkrete diskusjonspunkter, sjekklister, og vanlige fallgruver. Delene kan enkelt kopieres inn i powerpointen, så har du KI på agendaen til neste styremøte.
– Vi håper Styrekompasset for KI kan hjelpe styrer med å stille de rette spørsmålene, og være et kompass for hvordan de kan arbeide videre med KI, sier Gjærum.
Dette er Styrekompasset for KI
Styrekompasset for KI er et gratis, praktisk verktøy som skal gjøre det enklere for styrer å sette kunstig intelligens på agendaen, uansett hvor langt de er kommet. Verktøyet er utviklet av Digital Norway og Styreinstituttet i dialog med profilerte styremedlemmer i norsk næringsliv.
Gjennom fire moduler får du tilgang på konkrete diskusjonspunkter, sjekklister, styrespørsmål og vanlige fallgruver. Alle er laget for å kunne tas i bruk allerede i neste styremøte:
- KI som strategisk tema: Hvordan koble KI til virksomhetens mål, konkurransekraft og prioriteringer?
- Gevinstrealisering: Hvilke spørsmål må styret stille for å sikre målbare effekter av KI?
- Kompetanse og organisering: Hva må styret sikre av kompetanse i ledelse og organisasjon?
- Risiko og etikk: Hvordan ivaretar styret etikk, risiko og digital suverenitet?
Styrekompasset for KI er gratis og fritt tilgjengelig for alle gjennom Digital Norways læringsplattform.
Endringer i høyt tempo
– KI gir helt åpenbare muligheter for bedre og mer effektivt styrearbeid og drift for det selskapet de sitter i styret for, sier Gjærum.
Han vil ikke spekulere for mye i hvorfor mange styrer ikke har satt KI på agendaen ennå. Men at endringene skjer i et svært høyt tempo, spiller godt mulig inn.
– Endringstakten er enorm. Det skaper nok en større usikkerhet for hvordan man kan ta tak i det.
Raske endringer betyr også at man ikke kan tillate seg å innta en avventende tilnærming til det hele.
– Vi ser at de som er fremoverlent investerer mye i en tidlig fase, nettopp for å komme opp på et kunnskapsnivå som skal til for å holde tritt med tempoet, sier Gjærum.
Ikke bare for tech-selskaper
En vanlig innvending er også at KI er viktigst for teknologiselskaper og ikke angår «vanlige» bedrifter.
Dette avviste den erfarne styrelederen og tidligere DNB-sjefen Rune Bjerke kontant under lanseringen av Styrekompasset for KI på Arendalsuka.
– Da følger de ikke med i timen, sa han.
I aluminiumsproduksjonen til Hydro (der Bjerke er styreleder) brukes sensorer, droner og sanntidsdata fra gruve til raffineri blant annet for å drive langt mer presist og effektivt enn før.
Men også langt utenfor tungindustri er KI relevant. Kjernen er prosessene, og dem finner vi i enhver virksomhet, sa Bjerke.
– Du har prosesser i tjenestebedrifter, i retail. Du har det i Reitan Retail, sa Bjerke (også styreleder der), og trakk frem hvordan Odd Reitan – ingen typisk teknolog – sto foran 2400 ansatte og slo fast at det i Reitan er «Rai Rai», kort for Reitan AI.
– Det er viktig for alle, og det er mulig for alle, sa Bjerke.
Se opptak fra lanseringen av Styrekompasset for KI under Arendalsuka her:
Kompetanse er ferskvare
For å tette gapet må styrene også fylle på egen kompetanse, og der er forskjellene store.
Bjerke viste til styrer som har satt av flere dager til å bygge KI-forståelse sammen, men også at et gjennomsnittsstyre med en aldersprofil på over 55 år ikke akkurat er der de mest teknologikyndige befinner seg.
Elisabeth Haugsbø, president i Tekna, pekte under Arendalsuka også på sammensetningen av norske styrer:
– Det er veldig mange styrer som ikke har en eneste teknolog. Det er stort sett jurister og økonomer. Det er fine folk det også, men en litt bredere grunnkompetanse i styret blir lurt fremover.
Hun minner samtidig om at omstilling tar tid, uansett hvor fort teknologien går:
– Teknologien går raskt, men endring går i menneskets hastighet. Og den er tregere.
Samarbeider for å holde tritt
Som grunnlag for veilederen har Styreinstituttet og Digital Norway vært i dialog med noen av de mest fremoverlente styremedlemmene i norsk næringsliv.
Anette Willumsen, Hedvig Bugge Reiersen, Rune Bjerke, Kjersti Løken Stavrum og Grace Skau har alle delt sine erfaringer rundt KI i virksomhetene de sitter i styret for. Og flere av uttalelsene deres er sitert i kompasset.
– Vi setter stor pris på at så profilerte styremedlemmer deler erfaringer så åpenhjertet og ærlig, sier Haneng.
Samarbeid ligger i grunnstammen til Digital Norway, og Styreinstituttet er enig i at når det kommer til KI bør samarbeid være en forutsetning.
– Det er masse å konkurrere om, men det er noen områder hvor samarbeid er mye bedre. Slik at vi slipper å finne opp det samme hjulet hver gang, sier Gjærum.
