Skaper verdier for 30 milliarder kroner årlig – men hva er egentlig kartdata?

Kartverket bidrar til verdier for opp mot 30 milliarder kroner årlig, og utgjør en sentral strategisk posisjon i det norske totalforsvaret.

Men hvorfor er egentlig kartdata så verdifulle, og hvorfor anses kartmyndigheter som essensielle for landets beredskapsevne?

For å forstå svaret på det, må man reise langt, både i tid og i rom.

For historien om det norske Kartverket, er også historien om fjerne galakser 3500 milliarder lysår unna. Om konflikten mellom det dansk-norske kongerike og Sverige tilbake på 1700-tallet.

For ikke å snakke om den ukjente fortellingen om hvorfor brorparten av verdens sjøkart leveres fra en offentlig etat stasjonert i Hønefoss.

– Det er egentlig ganske fascinerende, sier Johnny Welle, direktør i Kartverket.

Tråkket opp grensen manuelt

Siden tidenes morgen har mennesker navigert etter stjernene. Vi har tegnet opp kart, tidvis etter minnet, for å forstå verden rundt oss.

Informasjonsoverlegenhet har alltid vært strategisk viktig. Den som visste hvor grensene gikk og hvordan landskapet faktisk så ut, hadde et klart maktfortrinn. De kunne definere territorier, sikre ressurser og hevde suverenitet.

Så da Kartverket ble etablert som Norges første tekniske etat, tilbake i 1773, var det opprinnelig en del av det militære systemet.

Mot slutten av 1700-tallet var det fare for krig mellom den dansk-norske unionen og Sverige, og den danske kongen innså behovet for å vite hvor grensene gikk.

– Grensen mellom Norge og Sverige, Europas lengste landegrense, ble gått opp til fots. Unge lønnsmottakere startet i Østfold, arbeidet seg nordover og tegnet landskapet underveis. Materialet ble sendt til hovedstaden, der det ble overført til kobberplater for trykking, forklarer Welle.

Selv om Kartverket i dag er en sivil aktør, så lever den militære koblingen i beste velgående. Kartverket samarbeider tett med Forsvaret, blant annet om kartlegging under vann og håndtering av graderte data.

Lytter til fjerne galakser

Mye har skjedd i verden i løpet av de drøye 250 årene Kartverket har eksistert. For eksempel skjer ikke innhenting og justering av kartdata lenger gjennom manuelle observasjoner i terrenget.

I dag er det droner, fly og lasere som registrerer omgivelsene med høy grad av presisjon.

En av faktorene som gjør det krevende å måle omgivelsene, handler om at jorden ikke er stabil. Den beveger seg kontinuerlig gjennom plateforskyvninger, landheving og rotasjon. Det betyr faktisk at Norge – helt fysisk – beveger seg noen centimeter bort fra USA hvert eneste år.

Løsningen er å ha et fast, globalt referansepunkt. Et felles utgangspunkt alle måler etter, slik at man kan bli enige om hvor ting faktisk er.

– Tidligere i Norge har man blant annet brukt flaggstangen på Kongsvinger festning og Observatoriet i Oslo som referansepunkt. Men det lar seg ikke gjøre i lengden.

Derfor disponerer Kartverket store antenner på Svalbard. Disse lytter til signaler fra galakser 3500 milliarder lysår unna. De samme signalene registreres samtidig på målestasjoner i blant annet Tyskland, USA og Japan.

– Hvis vi ikke gjør dette kontinuerlige arbeidet, vil posisjonen du bruker til å navigere være feil med ti til tjue meter i løpet av bare noen uker. Det kan få alvorlige konsekvenser der presisjon er helt avgjørende, som for luftfart, skipsfart, redning og militære operasjoner.

Denne disiplinen kalles for geodesi. Enkelt forklart er dette vitenskapen som bestemmer hvordan jorden ser ut. Disse dataene brukes blant annet til å utvikle koordinatsystemer.

Kartdata brukes bredt

Til sammen utgjør disse fire disiplinene en rekke datasett som sier mye om hvordan Norge faktisk ser ut.

Det er data som virksomheter, offentlige aktører og selskaper fritt kan brukes på tvers til analyse, planlegging, innovasjon og beredskap.

Kartdata gjør det for eksempel mulig å vurdere grunnforhold i områder med kvikkleire, analysere skredfare og planlegge sikringstiltak.

– De brukes av logistikkselskaper som optimaliserer ruter ved hjelp av maskinlæring, og av virksomheter som trener kunstig intelligens på store, strukturerte datasett – eller av oppstartbedrifter til å levere nye tjenester og produkter.

Det forklarer Knut K. Bjørgaas, direktør for landsdivisjonen i Kartverket.

– De samme dataene brukes også i beredskapssystemer, i kontrollrom og i militære og sikkerhetskritiske sammenhenger. Der er kravene til presisjon høye, og konsekvensene av feil er store, sier han.

Innovativ bruk av KI

Det er i utgangspunktet ikke Kartverket selv som står i den spisse enden når det kommer til innovasjon. De leverer infrastruktur, som andre bygger videre på.

Likevel finnes det flere eksempler der Kartverket er involvert i innovative prosesser, eller bruker ny teknologi for å levere bedre løsninger.

Et av eksemplene er KartAI, som er et samarbeidsprosjekt mellom Kartverket, Kristiansand kommune, Norkart og Universitetet i Agder.

– Målet er å bruke kunstig intelligens til å forenkle byggesaksprosesser, slik at det kan bygges rundt 130 000 nye boliger innen 2030, sier Bjørgaas.

Her bidrar partene med ulike deler av puslespillet. Kommunen kjenner regelverk og prosesser. Norkart utvikler løsningene som brukes i byggesektoren. Universitetet bidrar med KI-kompetanse. Kartverket stiller med kart- og eiendomsdataene som hele løsningen bygger på.

Kartverket bruker også kunstig intelligens til å holde kartene oppdaterte.

– Bilder fra luftbårne sensorer og kunstig intelligens gjør at vi kan fange opp endringer og oppdatere offentlige kartregister. Det dreier seg om nye veier, utvidelser av næringsområder eller større endringer i bebyggelsen, sier Bjørgaas.