KI-verktøyet Planslurpen hjelper kommunen med å klarspråke reguleringsplaner på en halvtime
Planslurpen bidrar til å gjøre reguleringsplaner forståelige og tilgjengelige. Det er gode nyheter for deg som skal bygge – og kommuner som skal behandle byggesøknader.
Har du lest en reguleringsplan før?
I en reguleringsplan finner man svaret på alt fra hvor høyt man kan bygge til hvordan vinduer i et hus skal se ut. Problemet er at slike planer for de aller fleste, selv for profesjonelle, er vanskelig å tolke.
– Det er gjerne snakk om seks-syv sider med vanskelig fagspråk. Vi har sett brukertester, og de fleste som leser reguleringsplaner ender med endeløs skrolling og tomt blikk, sier Kari Befring Bjørnstad, innovasjonsdirektør i Direktorat for Byggkvalitet (DiBK).
Hun forteller at kommunene bruker mye tid og ressurser på å hjelpe folk med å finne fram i reguleringsplaner. Dette er kostbart og forsinker arbeidet med å få flere boliger bygget.
Nå har Direktoratet for Byggkvalitet utviklet en løsning basert på kunstig intelligens som gjør reguleringsplaner enklere å bruke og forstå:
– Hils på Planslurpen!
Mates med reguleringsplaner
Planslurpen mates med en haug med reguleringsplaner. Ved hjelp av kunstig intelligens oversetter den innholdet til kode og klart språk.
– Dette er brukbare data som kommuner eller andre utbyggere kan bruke i praksis, forklarer hun.
I stedet for komplisert fagspråk, forskrifter, forkortelser og vanskelige kart, får man med andre ord tilgang til strukturert informasjon som kan brukes direkte inn i digitale verktøy eller planarbeid.
Her kan du se mer om hvordan Planslurpen fungerer:
Brukes inn i Drømmeplanen
Planslurpen er ikke et verktøy som på egen hånd gjør livet til sluttbrukeren enklere (sluttbrukeren, som i vanlige folk som skal finne ut av hva som er lov å gjøre på tomten sin) – men er snarere et viktig tannhjul i et større maskineri av løsninger innen heldigitale byggesaksprosesser. Her har Norge kommet veldig langt allerede.
Noe av det viktigste Planslurpen gjør, er å muliggjøre Drømmeplaner.
Drømmeplaner er et prosjekt i samarbeid mellom Direktoratet for byggkvalitet, KS og flere norske kommuner, som gjør reguleringsplaner mer tilgjengelig og forståelig for både innbyggere og kommuner.
La oss for eksempel si at du har lyst til å bygge ut et anneks eller en garasje. Vanligvis vil du enten bruke lang tid på å tolke reguleringsplanen for din tomt, eller ta kontakt med kommunen for hjelp.
– Drømmeplanen kan beskrives som et slags glasurlag på toppen av en allerede eksisterende reguleringsplan, som skal gi folk kjapt svar enten det er snakk om høyder, avstand, tomteutnyttelse eller noe annet, sier Bjørnstad.
I bunn ligger altså dataene som tilgjengeliggjøres gjennom Planslurpen – et verktøy direktoratet mottok innovasjonsprisen «Årets IT-fyrlykt i offentlig sektor» for under NOKIOS-konferansen i 2024.
Les mer om DiBK her:Direktoratet for byggkvalitet inn i Digital Norway
Sparer inn 100 millioner kroner
I løpet av det som fortsatt egentlig er et pilotprosjekt, er det laget over 100 drømmeplaner i over 30 norske kommuner.
På den ene siden viser resultatene at dette skaper bedre grunnlag for byggesøknader og et redusert trykk på de som administrerer byggesaker i kommuner.
– Vi vil se færre henvendelser til kommunen, færre mangelfulle søknader og færre unødvendige søknader. Det betyr at saksbehandlere bruker mindre tid. Det er viktig, for norske kommuner er allerede presset på ressurser, sier innovasjonsdirektøren.
På den andre siden blir også selve reguleringsplanene bedre med drømmeplanene, rett og slett fordi man ser hvilke data som er mest relevant, og får bedre oversikt over hvordan en reguleringsplan faktisk brukes i praksis.
Kommunal- og distriktsministeren har uttalt at Drømmeplaner skal rulles ut til alle norske kommuner. Estimatet er at dette skal gi besparelser på rundt 100 millioner kroner.
Under et arrangement under Arendalsuka sa også statssekretær Martin Østtveit-Moe at «de reelle besparelsene nok er langt større».
Utviklet en egen arkivslurp
Planslurpen er imidlertid ikke den eneste slurpen i omløp. Internt i Direktoratet for Byggkvalitet har de også utviklet en egen arkivslurp.
Mens Planslurpen mates på reguleringsplaner, handler arkivslurpens foretrukne diett om interne henvendelser til direktoratet.
I løpet av et år mottar DiBK omtrent 6-7000 henvendelser, både skriftlig og over telefon. Det som kommer inn skriftlig, lagres som seg hør og bør i et arkiv.
Når nye henvendelser kommer inn, leter arkivslurpen etter tidligere saker med relevante svar. Slik kan eksisterende kunnskap gjenbrukes og gjøre saksbehandlingen både raskere og mer presis.
– Det gjør også at mindre erfarne medarbeidere kan svare både raskt og riktig, samtidig som vi har full kontroll på datakildene.
Målet er å dele denne kunnskapen bredere – som en statlig kunnskapsbase, tett koblet til de digitale regelverkene som allerede styrer byggesøknader.
– En slik kunnskapsdeling har vi planer om å teste ut i samarbeid med KS, Statsbygg og andre statlige aktører.
Raske skritt og hurtig læring – i stedet for store prosjekter
Fruktene fra disse KI-prosjektene er høstet fra en arbeidsmetodikk du kan lese mer om i denne saken.
– Vi jobber etter prinsippet om små, raske skritt og hurtig læring, i stedet for å lansere store, tunge prosjekter. Denne tilnærmingen har gjort det mulig å teste og justere underveis – og dermed oppnå konkrete resultater relativt raskt, sier Bjørnstad.
– Slik sett er resultatene fra KI-prosjektene våre i større grad en bieffekt av grunnarbeidet vi har gjort med standardisering, dataflyt, digitalisering av regelverk og måter vi har jobbet med å innrette organisasjonen for digital drift.
