Direktoratet for byggkvalitet inn i Digital Norway

Du har kanskje hørt om hvordan forenklingen av plan- og byggesaker har spart næringslivet for over to milliarder kroner? Nettopp det kan vi takke DiBK for.

De vinner innovasjonspriser for sine KI-produkter og trekkes ofte frem når regjeringen skal vise frem vellykkede digitaliseringsprosjekter.

– Det er inspirerende å jobbe et sted hvor vi ser effektene av digitalisering i praksis, sier Per Arne Horne, direktør i DiBK.

Horne snakker om ting folk flest kanskje ikke vanligvis forbinder med offentlig sektor: Om tempo, gjennomslagskraft og iterative prosesser – og om hvordan direktoratet tar på seg roller og oppgaver utover sitt opprinnelige mandat.

For det er ikke bare prosjektene DiBK jobber med som får oppmerksomhet. Også måten de jobber på, løftes frem som en nøkkel i å løse sentrale utfordringer på tvers av en kompleks og presset byggesektor.

– Der vi ikke gis ansvar, så tar vi ansvar, om vi ser at det gir gevinster og ringvirkninger utover oss selv, sier Horne.

Skal være en digital pådriver for sektoren

Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring, men ligger langt bak andre bransjer når det kommer til digitalisering.

Legg til at byggesektoren er notorisk kompleks med mange aktører, tunge prosesser, uoversiktelige verdikjeder, mye byråkrati og tunge regelverk – og du sitter igjen med en slags gordisk knute.

Hvordan skal man løse boligkrisen? Hva skal til for å kutte klimautslippene i en av sektorene med høyest karbonavtrykk?

Her kommer DiBK inn.

– Enkelt sagt handler oppdraget vårt om å legge til rette for at bygg og boliger bygges på en effektiv, sikker og miljøvennlig måte, sier Horne.

Før i tiden ville en slik innsats primært ligget i å utvikle tydelige rammer, forskrifter og regelverk – for så å følge dem opp.

Slik er det også i dag, men DiBK har i tillegg et utvidet ansvar som direktorat. De skal også være en rådgiver for kommuner, departementer og en samlet byggebransje, og hjelpe til med at regelverket forstås og tas i bruk på en mest mulig effektiv måte.

Men kanskje aller viktigst: Direktoratet skal påvirke sektoren i en mer bærekraftig og digital retning.

Derfor har DiBK de siste årene omstilt seg for å gjøre digitalisering til en sentral del av virksomheten. I dag styres alle initiativer i DiBK av tre strategiske ordvalg: Grønnere, enklere og raskere.

Slik skal karbonavtrykket i sektoren bli lavere og det skal bli enklere å bygge nye boliger – samtidig som at alt av sikkerhet ivaretas.

– Digitalisering er ikke et mål i seg selv, men et avgjørende virkemiddel for å nå målene våre, sier Kari Befring Bjørnstad, direktør for innovasjon og digitalisering i DiBK

Catrine Mørch, direktør for digitalisering og utvikling i Statsbygg, forteller at DiBK spiller en viktig rolle for byggesektoren.

– DiBKs innsats er uvurderlig for å drive byggenæringen i en enklere og mer digital retning, sier hun.

– Direktoratet evner å kombinere digital kompetanse med forståelse for byggenæringens virkelighet. Deres arbeid med å effektivisere og standardisere plan- og byggesaksprosesser sparer både tid og penger for hele sektoren – og i vår bransje vet vi at nettopp tid er penger.

Vant Fyrlyktprisen

At DiBK har fått til mye gjennom smart bruk av teknologi og tilrettelegging av data er en underdrivelse.

Forenklingsprosjektet med plan- og byggesaker har gitt milliarder i effektiviseringsgevinster for bedrifter, kommuner, innbyggere og byggenæringen for øvrig.

Direktoratet mottok også Fyrlyktprisen i 2024 for «planslurpen»: Et finurlig verktøy som, ved hjelp av kunstig intelligens, omgjør tunge reguleringsplaner til brukbare data.

– Responsen har vært enorm, og viser også mye interesse langt utover vår egen sektor, sier Bjørnstad.

Mer om arbeidet med forenkling, flere «slurper» og planene om å gjøre byggeregler maskinlesbare senere i saken.

Blir medlem i Digital Norway

Stadig flere har fått øynene opp for DiBK, noe som også har skapt et behov for å knytte seg tettere til andre som jobber med digitalisering og innovasjon.

For å sette enda mer fart bak digitaliseringen av byggesektoren, går direktoratet nå inn som medlem i Digital Norway.

– Nå som de ytre forventningene til oss blir bare større, har vi merket et behov for å knytte oss til et større kompetansemiljø hvor vi kan bygge nettverk, finne sparringspartnere og utvikle løsninger på tvers. Dette ser vi at vi får hos Digital Norway, sier Horne.

– Så må jeg også legge til at jeg virkelig gleder meg til å være en del av et fellesskap hvor vi kan undre oss sammen og løfte problemstillinger som krever at flere ulike miljøer involveres.

Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway, forteller at hun lar seg inspirere av det direktoratet får til.

– DiBK har knekt en kode som veldig mange strever med, i måten de oppnår fart og gjennomslag, samtidig som de utøver myndighet i forvalterrollen. De jobber svært bredt selv som et relativt lite direktorat. Det vitner om at de har lykkes med noe internt i organisasjonen som jeg tror mange kan lære av.

Dingsør sier hun gleder seg til at resten av Digital Norways eier- og medlemsfellesskap skal bli kjent med DiBK og måten de jobber på.

– De bringer med seg verdifull erfaring i hvordan man skaper bevegelse i komplekse systemer. Filosofien og kompetansen de sitter på er noe som styrker hele fellesskapet vårt.

– Billig løsning for staten

DiBK er nemlig tydelig på at vellykket digitalisering sjelden skjer i siloer. Bjørnstad trekker frem arbeidet med forenkling av plan- og byggesaker.

I bunn har DiBK utviklet en dataplattform med navn Fellestjenester BYGG. Plattformen inneholder alt man trenger å vite om byggesaker: Lovverk, kartdata og mye mer som har blitt standardisert og samlet på et sted.

– På toppen av denne plattformen har så IT-leverandører utviklet sluttbrukerløsninger. Her er det snakk om alt fra digitale nabovarsler og flere ulike funksjoner som automatiserer og forenkler søknader og saksbehandling, sier innovasjonsdirektøren.

Plattformen i seg selv er kanskje ikke unik. Men at et direktorat har fasilitert og fungert som bindeledd mellom ulike aktører, har vist seg å være uvanlig effektivt

– Vi har ikke bestemt hva som skal lages. Vi har tilrettelagt og synliggjort, sier hun.

De har samarbeidet med kommunene om å standardisere kravspesifikasjoner, hatt dialog med byggaktører om behov, og fått med seg offentlige partnere som Kartverket til å levere data til plattformen.

– Videre har vi fått med IT-leverandører for å lage gode sluttbrukerløsninger. Vi står i midten og fokuserer på det vi er gode på, nemlig utvikling og forvaltning av regelverk, så utnytter vi kraften fra de andre aktørene, på tvers av offentlig og privat sektor, sier hun.

– Det har til slutt blitt en veldig billig løsning for staten.

– Jobber for gevinster hos andre

En grunn til at digitalisering for noen kan oppleves som krevende, er at endringene og investeringene gjerne skjer et sted, mens effekten først merkes et helt annet sted.

I dette tilfellet høstes gevinstene av lokalt og regionalt næringsliv, av ansatte i kommunen og av helt vanlige innbyggere – som slipper å bruke masse tid på tungvinte søknadsprosesser.

Men hva med direktoratet selv?

– Mange prosjekter i offentlig sektor finansieres på bakgrunn av at man kan vise til resultater i egen organisasjon. Men det er ikke det vi har holdt på med. Vårt digitaliseringsarbeid har primært handlet om gevinster for andre, sier Horne.

– Nå har vi gode erfaringer med å jobbe på denne måten, og det ser ut til at flere får øynene opp for hvordan digitalisering rokker ved rammene for hvilke oppgaver som skal løses, hvordan man løser dem og hva man måles på.

At flere anerkjenner direktoratets arbeid med å forenkle plan- og byggesaker, kommer også tydelig frem i statsbudsjettet.

Der har DiBK fått en bevilgning på 30 millioner kroner til å digitalisere og automatisere plan- og byggesaksprosessen. Det kommer på toppen av en økning på 30 millioner kroner fra i fjor.

KI-verktøyene planslurpen og arkivslurpen

Horne forteller at måten de jobber med regelverksutvikling og digitalisering også gjør det enklere å gripe fatt i nedfallsfrukten som kommer.

– KI-prosjektene våre har egentlig kun vært en bieffekt av utviklingsarbeidet vi har gjort, forklarer han – og viser til planslurpen.

Les mer om Planslurpen her:KI-verktøyet Planslurpen hjelper kommunen med å klarspråke reguleringsplaner på en halvtime

Internt i organisasjonen har de også utviklet en egen arkivslurp.

– Arkivslurpen går gjennom de flere tusen henvendelsene direktoratet mottar hvert år, og henter ut informasjon fra tidligere svar for å gjøre saksbehandlingen i svartjenesten vår raskere og mer treffsikker, sier Bjørnstad.

– Det gjør at mindre erfarne medarbeidere kan svare både raskt og riktig, samtidig som vi har full kontroll på datakildene.

Målet er å dele denne kunnskapen bredere – som en statlig kunnskapsbase kombinert med de digitale regelverkene som allerede styrer byggesøknader. En slik kunnskapsdeling har vi planer om å teste ut i samarbeid med KS, Statsbygg og andre statlige aktører.

Parallelt med satsingene, jobber direktoratet med å gjøre alle tekniske forskrifter og byggeregler digitale og maskinlesbare. Det betyr at regelverket skal kunne forstås og brukes av dataprogrammer – slik at endringer kan implementeres direkte i systemene som brukes til byggesøknader.

– Vi ser et direktorat som driver frem spennende modeller som samhandling, og som tilrettelegger for at markedet kan levere gode løsninger. Nå gleder vi oss til fortettelsen og til å bli enda mer kjent med hvordan direktoratet setter fart på innovasjon og digitalisering.