Slik bruker Oljefondet kunstig intelligens
Alle ansatte i Oljefondet har blitt 20 prosent mer effektive med bruk av kunstig intelligens. Vi tok en lang prat om hvordan de har fått det til i praksis.
Oljefondets mål er at samtlige 700 ansatte skal bruke KI i sitt daglige arbeid.
Men hvorfor er det egentlig så viktig at alle bruker KI? Hva bruker de det til, hvordan får man det til – og kanskje aller viktigst: Er dette noe Oljefondet faktisk henter gevinster fra?
Disse spørsmålene har vi fått Stian Kirkeberg og Iselin Sommereng i Norges Bank Investment Management (NBIM) – Oljefondet på folkemunne – til å svare på.
Kirkeberg leder KI- og maskinlæringsteamet, mens Sommereng er ansvarlig for utvikling av medarbeidere og ledere i Oljefondet.
– Vi har gått all in på kunstig intelligens som et fundament for hvordan vi jobber, innleder Kirkeberg.
Kort oppsummert
- Oljefondets ansatte har blitt over 20 prosent mer effektive med hjelp fra kunstig intelligens.
- Målet er at alle ansatte skal være kompetente nok til å se hvordan KI kan brukes til å forbedre oppgavene de sitter på.
- For å komme dit har Oljefondet jobbet målrettet og intensivt med kompetanse – med god hjelp fra toppledelsen som setter retning.
- I artikkelen deler de konkrete bruksområder og forteller om hvilke verktøy de bruker: Fra Claude, til utviklingsmiljøet Cursor.
- De trekker frem viktigheten av at offentlig sektor blir gode på å utfordre egne prosesser og vaner.
- Oljefondet deler sine fire KI-prinsipper – og viser til hvordan ansvarlig KI ligger til grunn for alt de gjør.
- De mener måten de jobber med KI er overførbart til både mindre og større virksomheter.
– Ligger på godt over 20 prosent
La oss begynne med gevinstene: Oljefondet satte et mål om at ansatte skulle bli 20 prosent mer effektive ved bruk av KI i løpet av et år.
Ikke fordi tallet 20 prosent var så viktig i seg selv, men fordi det å gå hardt ut med et dristig og ambisiøst mål ville få maskineriet til å rulle i riktig retning.
– På siste måling ligger vi godt over 20 prosent, sier Kirkeberg.
Fordelt på 700 medarbeidere, er det med andre ord snakk om ganske mange frigjorte timer i løpet av en uke. For ikke å snakke om årsverk.
– Vi skal ikke løse andre problemer
Grunnen til at alle, ikke bare noen få eksperter, skal ha god KI-kompetanse, handler om at bredden i organisasjonen selv skal være i stand til å identifisere hvordan kunstig intelligens kan forbedre oppgavene de sitter på.
For eksempel skal en porteføljeforvalter selv se hvordan KI kan oppdage mønstre i markedsdata, mens en jurist må forstå hvordan store språkmodeller kan oppsummere dokumenter på en effektiv og samtidig sikker måte.
– Det skal ikke være slik at vi i KI-teamet skal løse problemer for andre. Vi kan ikke ha oversikt over hvordan enhver kan gjøre sin jobb mer effektivt. Målet er at de skal løse problemer selv.
Meld deg på tech-frokost med Oljefondet:
En egen innovasjonslab
For å komme dit har Oljefondet kjørt lange og intensive opplæringsløp med formål å bygge kompetanse, selvtillit, og et felles KI-språk på tvers av organisasjonen.
– Vi har også introdusert Tech Days på hver lokasjon, hvor vi setter av en dag til inspirasjon med eksterne foredragsholdere og hands on aktiviteter, sier Sommereng.
De har klare programmer, oppfølging og deling av use cases, ambassadørnettverk og til og med en dedikert innovasjonslab, der folk kan komme og jobbe med KI-prosjekter sammen med eksperter.
Det er ikke uten grunn at Oljefondet vant HR Norges kompetansepris for 2025.
Tangen: «The Maniac on top»
Men det viktigste kompetansetiltaket har handlet om å kontinuerlig gi små dytt som gjør at folk husker på KI.
– Det er krevende å endre på vaner. Folk flest har lyst til å gjøre det de kan fra før og det de allerede er gode på. Da kan det gjøre litt vondt å starte med noe helt nytt, sier Sommereng.
Her trekkes daglig leder Nicolai Tangens personlige engasjement frem som et suksesskriterium.
Hvis du jobber i Oljefondet, kan du forvente at Nicolai Tangen i løpet av dagen prikker deg på ryggen og spør om hvordan du har brukt KI i dag.
– Det at han har satt så tydelig retning har vært kjempeviktig.
Du kan lese mer om hvordan Oljefondet jobber med læring her.Pust, søvn og geopolitikk – slik jobber Oljefondet med læring
Reduserer risiko og tar bedre beslutninger
Så hva brukes egentlig kunstig intelligens til i Oljefondet?
Blant de mest nyttige bruksområdene handler om å prosessere store dokumentmengder, styrke investeringsbeslutninger, identifisere risiko tidligere og holde oversikt over porteføljen.
– Jo flere og bedre investeringsbeslutninger vi tar, desto mer penger kan vi tjene på vegne av velferdsstaten, som er vårt oppdrag fra Finansdepartementet og Stortinget, sier Kirkeberg,
Han understreker at KI i forbindelse med trading ikke akkurat er noe nytt, men at de nå i større grad bruker teknologien i forbindelse med informasjonsinnhenting.
– Med nær 9000 selskaper i vår portefølje er det mye å henge med på. Noen ansatte følger flere tusen selskaper. Det sier seg selv at bare et fåtall kan følges i dybden manuelt.
Han påpeker at det er en kjempefordel å bruke kunstig intelligens til å prosessere dokumenter og analysere markedsbildet.
– For å oppsummere kan jeg si at KI bidrar til at vi forvalter fondet bedre.
Fakta: To KI-bruksområder i Oljefondet
- Bærekraftige investeringer: Oljefondet bruker kunstig intelligens til å sikre at alle selskapene de investerer i er i samsvar med gjeldende ESG-reguleringer (som enkelt fortalt er finansielle reguleringer innen klima og bærekraft).
- Trener på forhandlinger: De interne juristene har KI-drevne sparringspartnere som hjelper dem i forhandlinger. Systemene trenes på ulike kontrakter og saker, slik at juristene kan teste argumenter og få tilbakemeldinger på mulige utfall.
De fire «C»-ene
Nå skal vi dukke litt under panseret.
For å lykkes med kunstig intelligens, er det ikke nok med kompetanse, opplæring og klare gevinster. Det viktigste er god og sikker tilgang på teknologi. Oljefondet har lagt opp en egen «teknologistack» som tilbys til alle ansatte.
– På overflaten finner vi de fire «C»-ene, sier Kirkeberg:
Oljefondets fire «C»-er
- Claude: En chatbasert KI-assistent fra Anthropic
- Copilot: tett integrert med Office-produktene, slik at KI kan brukes direkte i Word, Excel, Outlook og Teams.
- Cursor: Et utviklingsmiljø for kodeutvikling.
- Claude Code: En variant av Claude som er særlig egnet til å lage kode ut fra rene tekstbeskrivelser.
I tillegg har de en egen KI-plattform med tilgang til øvrige modeller ved behov, og en dedikert agentplattform for automatisering av oppgaver.
Agentplattformen er noe mer teknisk å bruke, involverer større grad av manuell koding – og er typisk noe som tas i bruk når løsninger skal videreutvikles eller finspisses av utviklere.
– Vi prøver ikke å hive KI på ting som ikke nødvendigvis krever KI, eller lage kompliserte agenter, hvis det egentlig bare er snakk om et kall til en KI-modell i en automatiseringsflyt, forteller han.
– Det viktigste er å kunne sette sammen relevante verktøy raskt, der det gir verdi.
Flere på forretningssiden koder
Ellers kjører all infrastruktur i skyen, der all data samles og struktureres, slik at de kan brukes av KI-verktøyene.
Mellom verktøyene og systemene ligger det et såkalt MCP-rammeverk (Model Context Protocol) som gjør det mulig for KI-verktøyene å hente kontekst direkte fra interne systemer på en sikker måte.
– Det er som et sugerør ned i dataene våre, sier Sommereng.
Selv om ikke alt KI-arbeidet trenger å være teknisk, registrerer Oljefondet at den tekniske kompetansen også øker – blant annet ser de flere og flere ikkeutviklere som benytter seg av Github-lisenser.
Github er en nettbasert plattform der man kan lagre, dele og samarbeide om kode og kodebaserte prosjekter.
– Etter at vi startet opp KI-satsingen har antall Github-lisenser økt. Det tyder på at stadig flere på forretningssiden bygger teknologisk kompetanse, samtidig som governance modellen av dette er viktig, sier Kirkeberg.
Digital forestillingsevne og eksperimentering
En ting er at kunstig intelligens kan effektivisere og spare tid. Men hvis man skal se på det virkelig store gevinstpotensialet, mener eksperter at KI også må sees i sammenheng med innovasjon, nye forretningsmodeller og disruptive måter å jobbe på.
– Dere har jo en veldig konkret oppgave, og skal ikke akkurat finne opp hjulet på nytt, men hvordan forholder Oljefondet seg til innovasjon og eksperimentering?
– Vi har en frase som går på at «vi skal eksperimentere, lære og dele». Det handler om å være nysgjerrige og finne andre måter å gjøre ting på, slik at vi kan forbedre oss, sier Sommereng.
Hun forteller om viktigheten av den grunnleggende kompetansen av verktøyene, som igjen vil åpne forståelsen for mulighetsrommet. Her blir den digitale forestillingsevnen helt sentral - bygge kompetanse på å se for seg muligheter som finnes i fremtiden, basert på utviklingen de ser i dag.
– Mye av dette handler om nysgjerrighet, men også om å utfordre egne prosesser og vaner.
– Det er for eksempel ingen tvil om at Oljefondet, som en offentlig etat, forholder seg til byråkrati som med fordel kan optimaliseres.
Kirkeberg tar opp begrepet pseudo-arbeid, altså jobb som gjøres primært for oppgavens del, ikke fordi det har noen reell nytte.
– Det bidrar ikke til reell verdiskaping, og der kan offentlig sektor ha en vei å gå, oss selv inkludert.
Ansvarlig kunstig intelligens ligger til grunn for alt
Hvis vi skal se på kunstig intelligens som en virkelig disruptiv teknologi, er vi nødt til å finne de tingene vi kan slutte å gjøre selv, påpeker Kirkeberg.
– Det er det aller viktigste. Det er der man kan spare absolutt mest, hvis vi ser historisk på det.
Hvor langt kan man dra autonomi – hvilke arbeidsflyter kan man overlate til KI, hvilke kan man overvåke – og hvilke må mennesker gjøre på egen hånd? Dette er viktige spørsmål for fremtiden, mener han,
– Fremdeles ønsker vi å ha mennesker i førersete. Det er et viktig prinsipp for oss. Men at stadig flere oppgaver kan automatiseres og fasiliteres agentisk? Svaret på det er ja, forklarer Kirkeberg.
Samtidig understreker Sommereng at ansvarlig, forsvarlig og sikker bruk av kunstig intelligens ligger til grunn for absolutt alle KI-initiativer som én av organisasjonens fire, overordnende KI-prinsipper.
Fakta: Oljefondets KI-prinsipper
- Inviter alltid KI til bordet.
- Vær «mennesket i loopen».
- Behandle KI som en person – og fortell den hva slags person den er.
- Vær skjerpet og kritisk – KI er et verktøy, ikke din sannhet.
– Kom i gang
Det er nok ingen underdrivelse å påstå at folk flest forbinder Oljefondet med noe imponerende, kanskje til og med uoppnåelig. For mange kan det virke fjernt å tenke at «det de som forvalter pensjonsfondet vårt gjør, har noe med meg å gjøre i min egen arbeidshverdag».
Men Kirkeberg mener forskjellene ikke er så store – og at måten Oljefondet jobber med KI på kan skaleres både til små virksomheter og opp til store konsern.
– Veldig mye handler egentlig bare om å komme i gang. Ikke vente på at man skal ha en stor KI-strategi. Start med noen felles spilleregler, gi opplæring, og ha noen internt som ligger litt foran og kan vise vei.
Ønsker du å lære mer om hvordan Oljefondet jobber med kunstig intelligens? Meld deg på tech-frokost her:
