
Slik lyktes kommunen med KI-agenter: – Mestrer alt mennesker gjør på en PC
Kristiansund kommune er lenger fremme enn de fleste når det kommer til KI-agenter. Nå deler de erfaringene i Digital Norways nye veileder.
- Kommunedirektør i Kristiansand, Arne Ingebrigtsen, skapte mye debatt da han erklærte «kode rød» for kommuner. Bakgrunnen handlet om hvor kapable KI-agenter hadde blitt.
- I et eksperiment utviklet kommunens KI-rigg fungerende programvare til et nytt kvalitetssystem på bare seks timer.
- I etterkant har kommunen jobbet med å rigge om organisasjonen for være rustet for arbeidsflyter med agentisk KI.
- Ingebrigtsen har deltatt i ekspertgruppen bak Digital Norways nye veileder om KI-agenter, hvor han deler praktiske erfaringer og innsikt.
Alt et menneske får til på en PC, kan nå gjøres av maskiner.
Det er i hvert fall utgangspunktet for Kristiansund kommune, når vi spør dem hva slags type oppgaver KI-agenter kan håndtere.
– I stedet for å spørre hva KI-agenter kan gjøre, så snur vi det på hodet. Vi begynner heller med å definere hva de ikke skal gjøre, og hvor og når vi trenger menneskelige vurderinger.
Det forteller Arne Ingebrigtsen, kommunedirektør i Kristiansund kommune. I dag lager kommunen programvare og systemer med KI-agenter. Teknologien utfører oppgaver som tidligere ble gjort av mennesker – og har gjort kommunen «enormt mye mer effektiv».
Så hvordan kom de dit?
– Det vi har gjort er å bygge en infrastruktur som KI-agenter kan leve i, forteller han.
Ny veileder: Kom i gang med KI-agenter
Digital Norway har sammen med en bred ekspertgruppe utformet et verktøy som skal hjelpe deg å komme i gang med – og skape verdi av – KI-agenter.
Veilederen består av en rekke praktiske råd, eksempler fra virkeligheten og gir deg svar på det du trenger å vite for å bruke agentisk kunstig intelligens på en trygg og god måte.
Der kan du også lese flere caser fra blant annet Kristiansund kommune, Skatteetaten og DNB – og lære av erfaringer og innsikt fra teknologieksperter og gründerbedrifter.
Kodet eget fagsystem på seks timer
For noen måneder siden gikk Ingebrigtsen «viralt» i offentlig sektor. Han var blant de aller første som varslet om «kode rød» for kommuner og fylkeskommuner:
Bakgrunnen var et kvalitetssystem kommunen planla å kjøpe inn. Som et eksperiment ga de samtidig kravsspesifikasjonene til kommunens KI-rigg.
– På bare seks timer fikk vi tilbake fungerende programvare som teknisk sett ville vunnet selve anbudskonkurransen, forklarer han.
Systemet kunne ikke settes i drift med én gang – det gjensto en jobb med arkitektur, sikkerhet og ansvar, akkurat som med et system kjøpt inn på vanlig måte.
Likevel var oppdagelsen et vannskille, forteller kommunedirektøren:
– Verktøyene er blitt så enkle at vaktmesteren selv kan lage programvare som styrer varmeovnene i gymsalen.
– Før var det budsjettet som stoppet slike initiativer. Men når det bare koster noen kroner i tokens og tar et par timer, er det ingenting i organisasjonen som stanser han eller hun fra å gjøre det.
Samtidig legger KI-forordningen og norsk lov ansvaret på virksomheten. Hva skjer hvis noe går galt? Ifølge Ingebrigtsen var svært få kommuner rigget for å håndtere det.
– Det var åpenbart at vi måtte tenke nytt.
Bidratt til ny veileder
Ingebrigtsen mener varselet gjelder alle. Både kommuner, andre offentlige virksomheter og næringslivet.
– Alle bør ha et visst nivå av kunnskap om KI-agenter. De fleste må enten forholde seg til dem allerede, eller kommer til å måtte gjøre det.
I dag er det likevel mange som nøler med å komme i gang. Dette er bakgrunnen for Digital Norway sin nye veileder for KI-agenter, som skal gjøre det enklere for flere å komme i gang med teknologien.
Ingebrigtsen har deltatt i ekspertgruppen bak veilederen, der du også kan lese mer om erfaringene fra Kristiansund kommune.
– Jeg tror det er viktig å avmystifisere hvordan KI-agenter fungerer. For mange er det enklere enn man tror å komme i gang, og da er veilederen et godt sted å starte, sier han.
Bort med de gamle ideene
Det viktigste for å lykkes har handlet om å bygge organisasjonen rundt agentene, forteller kommunedirektøren. Dette krever langt mer innsats enn å bare dele ut lisenser og drive opplæring.
Det handler om alt fra svermer av KI-agenter som nærmest behandles som «ansatte» – til en organisasjonsstruktur som er skreddersydd for at KI skal orkestrere prosesser og fjerne flaskehalser.
– Det er helt umulig å dra nytte av potensialet med mindre man har en struktur som er tilpasset KI-agenter. Da må man tenke helt annerledes enn man er vant til fra tradisjonell digitalisering, sier han.
Bort må de gamle ideene rundt fagsystemer. Slike strukturer skaper siloer og gjør en avhengig av små, menneskelige beslutninger man egentlig ikke trenger å bruke tid på.
I stedet bruker kommunen én arbeidsflate der KI orkestrerer oppgaver på tvers av fag, roller og sektorer – og på den måten korter ned veien mot en beslutning.
For å få det til kartla kommunen alle arbeidsprosessene sine, som å melde et avvik eller fatte et vedtak. De endte på 20 hovedprosesser, hver med sine delprosesser.
– Selv noe så komplekst som en kommune er forholdsvis enkelt når man bryter det ned på prosessnivå, sier han.

Gir agenter identitet
Så hvordan kan kunstig intelligens bidra til å automatisere, forenkle eller sette fart på disse prosessene? I første omgang må KI-agenter ha myndighet til å gjennomføre handlinger, forklarer direktøren.
I stedet for å tegne opp et system fra bunnen av om hva agenter skal gjøre og ikke, har de latt seg inspirere av systemene som allerede finnes i den ekte verden. Dette kan innebære etiske retningslinjer, sikkerhetsrammeverk, samt spesifikke lover og regler.
– Menneskeheten har vært smart nok når vi har bygget strukturer som skal beskytte samfunnet, til at maskinene kan leve i det samme regimet. Det er slik vi bygger guardrails, forklarer han.
Det betyr også at agentene får en egen identitet i organisasjonssystemet, nærmest på lik linje med de ansatte. De får en rolle, et mål, en funksjon – og en ramme å operere innenfor.
– Når man da i tillegg har intensjon, kontekst og en infrastruktur der KI-agenter spiller på lag med hverandre, tar ulike roller og delegerer oppgaver, så er det plutselig mye man kan gjøre, forteller han.
– Da er du i en situasjon hvor KI-agenter kan leve friere og har handlingsrom på en sikker måte, i stedet for å slippe løs teknologien til tusenvis av ansatte, som hver for seg må finne ut av hvordan de skal bruke det. Den siste fremgangsmåten er nemlig en måte å opprette siloer og sikkerhetshull på.
Byråkrati blir et fortrinn
På mange måter er kommuner og byråkratier bedre egnet enn mange andre organisasjoner til å bruke KI-agenter på denne måten, forteller Ingebrigtsen.
– Vi har kanskje fått litt kjeft opp gjennom for rigide prosesser, prosedyrer og systemer. Vi har skrevet ned hvordan vi skal gjøre ting, og hva som må settes i gang, dersom en oppgave må løses på en annen måte.
– Det gir oss en kjempefordel. For det er de samme prosessene mennesker og agenter følger.
Simulerer folkemøter på kunstig øy
Men hvem er det som egentlig bygger alt dette? Kristiansund har sin egen avdeling for utvikling og digital innovasjon, kalt AUDI. Mens IT tar seg av den daglige driften, er AUDIs oppgave å utvikle helt nye løsninger.
– Den skal også være selvfinansiert. Sparer hjemmetjenesten penger på noe AUDI har laget, går en del av besparelsen tilbake til avdelingen.
Her er det også rom for å eksperimentere. Ingebrigtsen trekker frem øya Holmlandet.
– Der bor det 800 innbyggere. De har yrker og utdanning, barn i skole og barnehage. Vi bruker dem til folkemøter.
Bare så det er sagt: Holmlandet finnes ikke på ordentlig. Det er en virtuell øy, befolket av KI-innbyggere. Her kan kommunen legge frem en sak eller et vedtak, la innbyggerne diskutere og få en rapport tilbake om hva folkemøtet kom frem til.
– Foreløpig er det ekstremt representativt for det vi senere ser utspille seg i virkeligheten, forteller han.

Les mer her:Norsk KI-agent «jobber» som jurist: – Feil at KI ikke kan vurdere skjønn, sier gründeren
– Sikker på at vi havner i VG
Ingebrigtsen mener mange tenker for smått om hva KI-agenter kan brukes til:
– Jeg tror folk overser potensialet i å la KI orkestrere prosesser og handle aktivt. For hvis man bare får helse- og velferdssystemene til å bli litt smartere, har man egentlig ikke oppnådd så veldig mye, dessverre.
Teknologien egner seg snarere best til de store oppgavene, der det er mye data som må tolkes og settes i system.
– Men hva med risikoen for feil? Vi har sett flere medieoppslag om kommuner der KI har hallusinert.
– Mange tenker jo at KI er farlig. For hvis KI gjør feil, vil den feile systematisk og i enorm skala. Fordelen er at hvis du korrigerer den, vil den aldri gjøre den samme feilen igjen.
Ingebrigtsen mener feil også kan gi verdifull læring, så lenge det ligger gode risikovurderinger bak, fokus på sikkerhet og at ansvaret alltid kan spores tilbake til et menneske.
– Jeg er sikker på at vi kommer til å havne i VG. Men det kommer til å være verdt det, sier han.
– Hvorfor det?
– Fordi vi kan bruke mer av ressursene vi har på de tjenestene som bare mennesker kan utføre. Vi kan prioritere gode helsetjenester, skole og velferd i stedet for byråkrati. Det er til syvende og sist det som er vår oppgave som kommune.
