
Norsk KI-agent «jobber» som jurist: – Feil at KI ikke kan vurdere skjønn, sier gründeren
KI-agenten Låvli gjør juridiske tjenester rimeligere og mer tilgjengelig for flere. Gründeren tror frykt og manglende kunnskap gjør at mange går glipp av muligheter.
- Det norske teknologiselskapet Låvli tilbyr en KI-agent som hjelper med juridiske problemstillinger og spørsmål.
- Gründer Merete Nygaard mener KI kan brukes til flere kritiske oppgaver, så lenge man har et bevisst forhold til når mennesker tar avgjørelser og hvordan teknologien brukes på en sikker måte.
- Nygaard har også bidratt til Digital Norways nye veileder om KI-agenter.
Kan en KI-agent gi juridisk veiledning?
Svaret er ja, etterfulgt av et klart «men», ifølge Merete Nygaard, gründer av det norske jussteknologiselskapet Låvli.
– Det er virksomheten selv som må vurdere risikoen, mens vår jobb er å være en trygg leverandør. Selve avgjørelsen må et menneske ta, sier hun, og legger til:
– Til syvende og sist er det ingen som kan gi deg en fasit, heller ikke en «menneskelig» advokat.
Ny veileder: Kom i gang med KI-agenter
Digital Norway har sammen med en bred ekspertgruppe utformet et verktøy som skal hjelpe deg å komme i gang med – og skape verdi av – KI-agenter.
Veilederen består av en rekke praktiske råd, eksempler fra virkeligheten og gir deg svar på det du trenger å vite for å bruke agentisk kunstig intelligens på en trygg og god måte.
Der kan du også lese flere caser fra blant annet Kristiansund kommune, Skatteetaten og DNB – og lære av erfaringer og innsikt fra teknologieksperter og gründerbedrifter. Nygaard er også blant bidragsyterne.
Slik jobber «KI-advokaten»
Nygaard vet hva hun snakker om. Hun var forretningsadvokat før hun i 2017 startet selskapet som i dag heter Låvli.
Låvli kan beskrives som en slags «KI-advokat» som svarer på juridiske spørsmål og hjelper med floker og oppgaver som krever juridiske vurderinger. Navnet brukes både om selskapet og om KI-agenten de tilbyr. Agenten er instruert til å jobbe på samme måte som en jurist, forteller hun.
– Den begynner gjerne med å spørre om faktum: Hva gjelder saken? Hvilke opplysninger er relevante?
– Deretter gjør den oppslag, leser kilder og finner ut hvilke rettsregler som gjelder. Så gjør den selve vurderingen, gir deg et svar og hjelper deg videre med neste steg, forklarer hun.
Nygaard forteller at målet er å gjøre juridisk hjelp mer tilgjengelig for flere:
– Jeg mener egentlig at advokatene har hatt monopol på denne typen hjelp altfor lenge. Vi gir folk muligheten til å forstå sin egen situasjon og ta flere av valgene selv. Du kan fortsatt velge å bruke en advokat. Forskjellen er at du nå også har muligheten til å gjøre mer på egen hånd.

Sier i fra når den er usikker
Det finnes mange definisjoner av hva en KI-agent er, og de endrer seg i takt med den raske utviklingen. Rent generelt kan vi si at det er snakk om et KI-system som kan jobbe med en viss grad av selvstendighet mot et mål, ved å utføre flere oppgaver og ta egne valg underveis.
– Låvli er en agent fordi den er instruert til å gjøre en rekke ting som brukeren ikke eksplisitt ber om. Den har en viss autonomi i selve utførelsen av oppgaven, forteller hun.
– I tillegg er den instruert i juridisk kunnskap og metode, altså hvordan en jurist går frem for å løse et spørsmål. Det er kompetanse som de generelle KI-verktøyene vanligvis mangler.
Agenten sier dessuten fra når den er usikker, og når det er lurt å involvere et menneske. Men verktøyet kan ikke ta beslutninger, akkurat slik det sjelden er en jurists oppgave å ta overordnene avgjørelser i en bedrift. Det ansvaret ligger hos ledelsen, påpeker hun.
– Det er her KI-agenter kommer til sin rett. De rydder unna floker og hindre underveis, slik at virksomheten kan legge kreftene i å jobbe med sitt kjerneoppdrag.
Skjønn er ikke magefølelse
Kombinasjonen av KI og juss er på mange måter et betent og komplisert tema, og mange mener at nettopp skjønnsmessige vurderinger er grunnen til at vi alltid vil trenge et menneske.
– Men hva er egentlig skjønn? spør Nygaard.
Hun forklarer at juridisk skjønn ofte innebærer å veie ulike hensyn opp mot hverandre.
– Ta for eksempel spørsmålet om en oppsigelse er saklig eller usaklig. Da finnes det en rekke momenter som skal inngå i vurderingen. Det er det som gjør den skjønnsmessig.
Skjønn er altså noe langt mer konkret enn magefølelse eller intuisjon. En juridisk vurdering bygger gjerne på en rekke holdepunkter som må undersøkes og veies mot hverandre. Og nettopp dette mener Nygaard at KI kan være godt egnet til.
– Jeg tror det blir feil å si at KI ikke kan gjøre skjønnsmessige vurderinger. Men taktikk og strategi, det er nok mennesker fortsatt bedre på.
Hun understreker igjen at selve avgjørelsene og vurderingene må gjøres av mennesker – men at KI er et nyttig hjelpemiddel på veien.
Bruker KI-agenter selv
Som en teknologistartup er det også naturlig at de bruker KI-agenter mye selv i alle deler av virksomheten.
– Vi utvikler programvare og skriver mye kode. Det er veldig naturlig å bruke KI-agenter til dette i dag, sier Nygaard.
Det gjelder også andre funksjoner i selskapet, som salg og markedsføring. Denne arbeidsformen gjør at selskapet kan reagere langt raskere enn om alt overlates til mennesker:
– KI overvåker systemene og sier fra når noe trenger oppfølging. Så har vi et menneske med i prosessen som kan vurdere og godkjenne det som skal gjøres. Det gjør at både reaksjons- og responstiden blir mye kortere.
– Frykt er ikke en god strategi
Mange av disse spørsmålene og bruksområdene er sentrale i Digital Norways nye veileder for KI-agenter. Nygaard har selv bidratt i arbeidet med veilederen, som skal gjøre det enklere å forstå mulighetene og vurdere risikoen ved å ta i bruk teknologien.
Hun tror mange virksomheter vegrer seg for å bruke KI-agenter fordi de er redde for konsekvensene. Samtidig mener hun det er en dårlig strategi å la frykten stå i veien for å utforske mulighetene.
– Det viktigste er å forstå at hva som er riktig bruk av KI, alltid må vurderes ut fra sammenhengen.
Her finnes det sjeldent et enkelt fasitsvar. For å finne ut hvordan du skal bruke KI, bør du begynne med å stille tre enkle spørsmål: Hva ønsker vi å gjøre? Har vi lov til å gjøre det? Og har vi satt oss godt nok inn i risikoene?
Risikoen er heller ikke statisk. Den varierer med virksomhet og bruksområde, hvilke opplysninger som behandles, hvilke tilganger teknologien får, og hvordan systemene er sikret.
– Men som arbeidsgiver eller leder må du sette deg ordentlig inn i dette og gjøre de vurderingene som trengs.
– Eller så kan du jo oppsøke Digital Norways veileder. Da får du god hjelp på veien.
