Dette er Moonshots-metoden
Glem Silicon Valley. Skal du lykkes med kunstig intelligens i Norge, er det Flåklypa du bør lære av, sier tech-eksperten.
Yngvar Ugland synes ikke det er merkelig at mange norske bedrifter baler med å dra fullt nytte av kunstig intelligens.
– Det er snakk om den kraftigste teknologien som menneskeheten noensinne har utviklet. Så forsøker vi å tvinge det inn i eldgamle paradigmer, sier han.
For «techfluenseren» er det enkelt: Vi prater om og prøver oss på produktivitetsgevinster, effektivisering og støtteverktøy. Vi forsøker å spare tid, krefter, optimalisere og presse marginer.
På veien mister vi både målet og middelet av syne.
– Jeg vil påstå at mange lider av samme sykdom: nærsynthet. Man ser kun klart på nært hold, sier Ugland.
– Men det finnes en kur. Moonshots-metoden.
«Magisk medisin mot myopi»
La oss ta en rask introduksjon først. Yngvar Ugland er en mann som pleier å skille seg ut i møter, debatter og konferanser. Han leder DNBs innovasjonslab, men ligner mer på en motorsyklist enn en stereotypisk bankbyråkrat.
«Jeg kan ikke egentlig så mye om betalingsløsninger og bank», kan han finne på å si – for i neste omgang å fortelle om da teamet hans leverte en betalingsløsning for kontantstøtte til bedrifter under pandemien – på tre uker.
– Det var snakk om et par titall milliarder kroner som måtte ut til bedrifter på enormt kort tid for å unngå massekonkurser, sier han.
Nå tar Ugland en doktorgrad i kunstig intelligens, parallelt med å lede DNBs innovasjonslab. Og for å komme til poenget: Han er også forfatter.
«Moonshots-metoden: Magisk medisin mot myopi» er ikke bare et snedig bokstavrim av en tittel. Det er også et botemiddel mot næringslivets tendens til å la seg begrense av daglig drift.
– Vi har aldri visst så mye som vi vet i dag, om hvor lite vi vet om morgendagen. Boken er et rammeverk mot kortsiktighet og en oppskrift for å overleve i en verden som utvikler seg raskere enn noensinne, sier han.
(For ordens skyld: Myopi er det medisinske ordet for nærsynthet. Der slapp du å slå opp det ordet).
Meld deg på tech-frokost👇
Relevant for norske bedrifter
Kurere kreft. Elektrifisere norsk sokkel. Sende en mann til månen i et romskip. Dette er eksempler på oppgaver vi kan kalle moonshots.
Det er radikale, store og ambisiøse ideer. Det er ikke alltid sikkert det går, men når man sikter høyt, tvinges man til å tenke nytt og ta modige valg. Sannsynligvis kommer man lenger enn det man trodde var mulig.
– I dag er det stort sett folk i Sillicon Valley som bruker begrepet, oppstartsbedrifter med uendelig med cash. Formuleringer som disruptiv og radikal innovasjon har dessverre blitt utvannet gjennom innovasjonsvasking.
– Det jeg har gjort er å gjøre begrepet relevant for etablerte virksomheter i en norsk sammenheng.
Ugland mener nemlig metoden har vel så mye verdi, om ikke mer, for norske virksomheter. Både offentlige, private, store og små. Da handler ikke moonshots om at man skal sende mennesker til verdensrommet, men at man skal tørre å tenke utenfor det mulighetsrommet man opererer i det daglige.
Innovasjon i en over 200 år gammel bedrift
Grunnen til at du skal høre på Ugland er at han bruker metodikken i det daglige – i en bedrift som er over 200 år gammel.
– Noen IT-systemer er til og med enda eldre, som det heter i vitsen, sier han og ler.
DNB er gammelt, stort og strengt regulert. Ikke akkurat rammene man vanligvis forbinder med innovasjon, eksperimentering og ideer om en fremtid man ikke vet hvordan ser ut.
– Likevel har DNB klart å levere innovative bankløsninger, i konkurranse med oppstartsselskaper og teknologimiljøer, nettopp fordi vi har valgt å jobbe systematisk med det.
Il Tempo Gigante
Kjell Aukrusts Flåklypa-univers går som en rød tråd gjennom boken. For eksempel hadde Reodor Felgens racerbil Il Tempo Gigante to speedometre. Det første gikk fra 0 - 250 kilometer i timen. Det andre fra 250 og oppover.
– Norske bedrifter trenger også to speedometre, sier han.
Det første er til daglig drift, vekst, optimalisering, automatisering og kvalitetsforbedringer. Kort sagt, ting som gjør at hjulene snurrer, at du når dagens mål, og er rustet for hva som kommer rundt neste sving.
Det andre speedometeret handler om moonshots: En fartsmåler som tar for seg radikal innovasjon, storskala eksperimentering og ideer om en fremtid man knapt kan forestille seg.
– Men det er ikke vits å ha det ene om du ikke har det andre. Om du kun jobber med speedometer én, risikerer du å bli frakjørt i fremtiden. Men om du kun jager store ambisjoner, kommer du deg aldri skikkelig ut av startblokka.
Det er med andre ord denne kombinasjonen av god daglig drift og innovasjon som er Uglands suksessoppskrift.
Forestillingsevne
I bunn og grunn handler dette om forestillingsevne, forteller han.
– Man er nødt til å jobbe med evnen til å forestille seg muligheter som er utenfor de rammene man opererer med i det daglige.
Det høres kanskje abstrakt og svevende ut, men i praksis er forestillingsevne en helt konkret ferdighet som kan trenes opp og utvikles.
– I praksis handler det om kunsten å skissere opp scenarier. Ser for deg hvordan teknologier, markeder og samfunn potensielt kan utvikle seg, og se hvordan det henger sammen med din virksomhet.
For at dette skal lykkes, må det forankres i toppledelsen. Lederne må vise i praksis at de ønsker eksperimentering, både gjennom hvordan de prioriterer tid, tildeler ressurser og håndterer risiko.
– Det krever at man aksepterer at ikke alt gir umiddelbare resultater, og at man finner gode måter å måle, belønne og støtte initiativer som prøver ut noe nytt, sier han.
Kurs: Scenarioutvikling
Hva er scenarioutvikling?
Les merOpprett separate enheter for innovasjon
For å få rom til radikale eksperimenter kan det være smart å etablere separate enheter på siden av virksomheten, slik DNB har gjort med sin innovasjonslab.
Målet er ikke nødvendigvis å skape løsninger som gir umiddelbar gevinst, men å utforske muligheter og spørsmål som kan bli viktige i morgen.
– Dette behøver ikke å være snakk om enorme ressurser. Selv små virksomheter kan få til mye, om de får litt albuerom til å tenke stort og hypoteseteste.
Kan deres bedrift bruke kunstig intelligens på en annen måte enn slik det brukes i dag, for eksempel? Kan man helautomatisere noen prosesser om det tenkes nytt rundt roller og systemer? Finnes det nye produkter eller tjenester dere kan skape, som først gir mening i en fremtid som ser helt annerledes ut enn dagens virkelighet?
– Verden beveger seg så raskt, at dette er spørsmål alle bør ta på alvor, om du så jobber i en etat eller en liten familiebedrift.
Kurs: Design thinking
