Slik styrker post på døra beredskap og folkehelse 

En gang i uken leveres post personlig på døren til mottakere i utvalgte kommuner. Der får innbyggerne et infoskriv med lokale aktiviteter og viktig informasjon fra kommunen og andre offentlige aktører.

Det høres kanskje enkelt ut – men tiltaket På dørterskelen adresserer komplekse og sammensatte utfordringer på tvers av sektorer: Fra eldrebølgen og digitalt utenforskap til samordning mellom kommuner og udekte behov i totalberedskapen.

– Posten er vant til endring, og når behovene i samfunnet endrer seg, skal vi være klare til både reform og å ta på oss nye oppdrag som gjør en forskjell, sier Gunnar Inderberg, direktør for operasjonell utvikling i Posten Norge.

Eksplosiv eldrebølge

Hva blir egentlig Postens oppgave i fremtiden? Mengden av fysiske brev blir mindre, men fortsatt sendes det over 200 millioner brev per år. Et regjeringsoppnevnt utvalg har foreslått at innbyggere i større grad skal hente posten selv på et postpunkt eller i butikken.

– Samtidig står Norge foran betydelige samfunnsutfordringer. Vi mener at Postens landsdekkende postbudnett kan være en del av løsningen, sier Inderberg.

La oss starte med det som kanskje er den største demografiske endringen vi står overfor: den eksplosive veksten i antall eldre. Antallet pensjonister vil passere 1,5 millioner innen 2040, og samtidig vil gruppen over 80 år dobles, en alder hvor omsorgsbehovene øker drastisk.

– Det vil legge et enormt press på hjemmetjenestene, som allerede i dag er hardt belastet. Perspektivmeldingen viser at vi kommer til å trenge over 180 000 flere årsverk i helse- og omsorgssektoren, arbeidskraft det blir krevende å finne, forklarer han.

Eldre kan klare seg hjemme lenger

Her kommer den fysiske postleveringen inn. Ikke bare viser det seg at korte, ukentlige møter reduserer ensomhet og har positiv effekt på mental og fysisk helse. Det gir også betydelige samfunnsøkonomiske gevinster.

– Vi vet at det å holde seg aktiv, knytte sosiale nettverk og bidra i frivillighet er direkte helsefremmende. Her når vi frem til mange flere enn kommunene ville gjort på egenhånd, sier Inderberg.

– Om vi, sammen med kommunene, kan utsette omsorgsbehov med 1, 3 eller 5 år, har det enorme samfunnsgevinster og avlaster hardt prøvede kommuner.

Fakta: På dørterskelen

• På dørterskelen er utviklet i samarbeid med KS og ni pilotkommuner, og går ut på at postbudet én gang i uka leverer post og et fysisk nyhetsbrev direkte på døra. Tiltaket er primært rettet mot eldre.
• Over 90 prosent av mottakerne leser infoskrivet hver uke, og mellom 35 og 40 prosent deltar på aktiviteter de har fått vite om gjennom nyhetsbrevet. I tillegg melder 14 prosent seg som frivillige.
• Tiltaket kan også vise seg å spille en viktig rolle i norsk totalberedskap gjennom å være det eneste landsdekkende nettverket som fysisk når fram til alle husstander med informasjon, innbyggerdialog og nødvendige varer i en krise eller krig.
• Posten har utviklet en standardisert IT-løsning som gjør det enkelt for kommunene å produsere og distribuere innhold – samt lære av hverandre.

– 90 prosent leser infoskrivet

I dag står rundt 600 000 nordmenn utenfor det digitale fellesskapet – og mange av dem er eldre. Når informasjon fra kommunen kun formidles gjennom nettsider og digitale kanaler, er det mange som aldri ser den.

Nyhetsbrevet fra postbudet inneholder lokale aktiviteter og viktige oppdateringer fra kommunen. Det er også informasjon fra andre offentlige aktører som Politiet, DSB, Helsedirektoratet og flere. Dette viser seg å ha en enorm effekt.

– 90 prosent leser infoskrivet hver uke, mens 35-40 prosent deltar på aktiviteter de får vite om via nyhetsbrevet. Vi ser også at det mobiliserer flere frivillige – og bidrar til at folk føler seg sett og hørt, sier Inderberg.

– Tetter hull i totalberedskapen

Ikke bare bidrar tiltaket til bedre folkehelse og sosial mobilisering. Det kan også vise seg å bli et kraftfullt beredskapstiltak.

– I en krise, om det så er en naturkatastrofe, pandemi eller krig, er det helt avgjørende å kunne nå fram til hele befolkningen. Her er det landsomfattende postbudnettverket unikt, forklarer han.

Posten er til stede på over 220 lokasjoner i hele landet, med tusenvis av ansatte distribusjonspunkter, kjøretøy, systemer og tillit i lokalmiljøet, som til sammen gir oversikt over hvor folk bor og hvordan man når fram til dem – en kompetanse og kapasitet ingen andre aktører i Norge har.

Han viser til hvordan postverket i Ukraina har spilt en avgjørende rolle i krigen med å dele ut informasjon, medisiner, utstyr og kontanthåndtering.

– Sannsynligheten for å lykkes i en krise er størst om overgangen fra fredsdrift er liten. Hvem skal nå landets 5,5 millioner innbyggere når det er alvor? I en krise har nødetatene, sivilforsvaret og helsevesenet helt andre oppgaver. Noen må dekke det behovet med å nå ut. Posten er til stede i hele landet og kan raskt nå ut til alle husstander uten at det skal etableres nye intiativ, sier Indeberg.

Det kan være snakk om nødvendige vareleveranser, som vann, mat og jodtabletter, statussjekker og informasjonsformidling – men også forsyningslinjer inn og ut av landet.

– På denne måten tetter faktisk På dørterskelen det vi tror er svakheter i dagens beredskapsplaner. Ikke minst knytter det beredskapsaktørene sammen, som igjen gjør oss mer effektive og robuste, forklarer han.

https://www.youtube.com/watch?v=bVpqVa90LFY&t=80s Se hvordan tjenesten fungerer i praksis.

Utviklet eget publiseringssystem

Selv om På dørterskelen handler om å møte folk fysisk, er digital teknologi en viktig del av løsningen.

Posten har utviklet et eget publiseringssystem som gjør det enkelt for kommunene selv å utvikle nyhetsbrevet.

Systemet er laget for å være lett å bruke, hvor brukerne får full oversikt med ferdige maler, planer og integrerte KI-verktøy. Alt er standardisert på tvers og krever lite opplæring å komme i gang med.

– Kommunene forteller at løsningen sparer dem for tid, gjør det enklere å kommunisere med innbyggerne – og gir dem samtidig bedre oversikt over tiltakene de tilbyr, sier Inderberg.

I løpet av den siste tiden har andre samarbeidspartnere som Politiet, frivillighetssentralen og det kommunale helsevesenet også begynt å ta i bruk systemet.

– Samarbeid på tvers gir ny samfunnsnytte

På dørterskelen er utviklet i samarbeid med KS og ni norske pilotkommuner.

– Dette er et godt eksempel på hvordan samarbeid på tvers av sektorer kan gi ny samfunnsnytte og bedre bruk av fellesskapets ressurser. Det kan avlaste kommunale tjenester og samtidig bidra til mer levende og attraktive lokalsamfunn, sier Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS.

Hun peker på at kommunesektoren står i et krysspress – mellom økende behov og stramme budsjetter – og at nye løsninger må til for å møte utfordringene.

– Her er oppsidene enorme og risikoen lav. Samtidig må vi tenke nytt om hvordan vi budsjetterer når samfunnsoppdrag endrer seg. Dagens sektorinndeling fanger ikke opp tverrgående løsninger. I stedet bør vi spørre: Hvordan kan vi bruke ressursene der de faktisk gjør mest nytte?

Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway, kaller På dørterskelen et stjerneeksempel på hva man kan få til når man tenker nytt og helhetlig, uavhengig av klassiske sektor- og siloinndelinger.

– Dørstokktjenesten utløser nasjonal verdi på tvers av en rekke departementer og samfunnsoppgaver. Evner våre politikere å løfte det tverrsektorielle blikket godt nok til å forstå hvilken gave Norge har fått gjennom dette samarbeidet?