– Vi trenger IKT-folkene våre til det grønne skiftet

Norge trenger mange flere med IKT-ekspertise i årene fremover. Forvent bare ikke at disse skal komme fra olje- og gassbransjen – de trenger dem nemlig selv, forteller Harald Wesenberg i Equinor.

Til tross for at sysselsettingen i IKT-næringen har vokst med 25 prosent de siste ti årene, er ikke dette nok for å dekke fremtidens behov, viser en ny rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse.

Allerede er det et stort udekket behov for IKT-spisskompetanse i det norske arbeidsmarkedet, og problemet vil bare bli verre de kommende årene, viser rapporten.

Blant annet kommer det frem at Norge må opprette 1760 studieplasser innen IKT allerede i år, om vi skal unngå lavere produktivitet og store økonomiske tap.

– Om det er nøyaktig 1760 plasser som trengs, eller enda flere, er ikke godt å si noe om. Men budskapet her er i hvert fall klart og viktig: Vi trenger flere IKT-utdannede for at ting skal gå rundt i fremtiden.

Dette sier Harald Wesenberg, IT-arkitekt og utvikler ved Equinors forskningssenter i Trondheim.

Og det er ikke nødvendigvis bare økning i studieplasser som må til, mener han:

– Jeg tror vi også må gjøre noe med måten vi arbeider på. Man kan få mye mer ut av hver arbeidstaker ved å jobbe smartere, med mindre koordinering og byråkrati. Norge er et land med veldig høy grad av tillit – og dette kan vi bruke til å skape mer verdi med riktigere innsats.

– I verdensklasse

Utgangspunktet er svært godt, ifølge Wesenberg – som har mange års erfaring med utviklingsteam fra hele verden: 

– Norske IKT-team er i verdensklasse. De er høyt kvalifiserte, og har en produktivitet som gjør at du får svært mye for pengene, selv om vi bor et høykostland. Særlig som en del av norsk industri, er vi konkurransedyktige på verdensbasis, sier han.

Dette er også bransjer i stadig større grad blir drevet av programvare, påpeker Wesenberg:

– Hvis norsk industri skal kunne fortsette å være verdensledende på energi, havbruk og maritim virksomhet og slik sett fortsette å eksportere varer og tjenester, så trenger vi flere IKT-utdannede. 

TRENGER IKT-UTDANNEDE: IT-spesialist Harald Wesenberg i Equinor. Foto: Privat

Det grønne skiftet krever sitt

I takt med at det grønne skiftet blir stadig mer håndfast, vokser det også frem nye muligheter. Men ikke nødvendigvis i form av en «snarvei» til flere ledige IKT-ressurser, tror Wesenberg:

– Jeg hører mange si at «nå som vi skal ut av olje og gass vil det bli mer IKT-kompetanse tilgjengelig». Til det er det bare én ting å si: Nei.

Han påpeker at grønn teknologi som geotermi, havvind og mer, bygger på mye av den samme kunnskapen – å bygge, installere og drive store og tunge ting til havs og under vann.

– Sånn sett er det ikke stor forskjell på en flytende vindmølle og en flytende oljeplattform. Noe som betyr at de som jobber med IKT i norsk olje og gass kommer til å forbli i bransjen – der behovet også bare vil øke.

Dette er ifølge Wesenberg et stort dilemma:

– Norsk industri som skal ut i verden, må også ha med seg norsk IKT-kompetanse innenfor energi, havbruk og maritim industri. I tillegg kommer alt det andre vi skal drive med, enten det er selvkjørende biler eller de tusenvis av andre tingene som vil kreve god software-kompetanse for å å gå rundt, sier han.

– Det er mye spennende som vi skal drive med de neste 50 årene, og alt er software-drevet.

VIL KREVE MYE: Det grønne skiftet vil medføre et økt behov for IKT-kompetanse. Avbildet er Equinors vindfarm Sheringham Shoal. Foto: Alan O. Neill / Equinor

Rekrutterer fra utlandet

Den ferske rapporten påpeker at behovet for IKT-kompetanse må imøtekommes for å unngå et produksjonstap i samfunnet. Dette foreslås oppnådd ved å øke tilbudene innen IKT-utdanningene, eller ved å investere mer i kompetanse hos eksisterende ansatte slik at disse kan dekke behovene.

Et siste alternativ er å tiltrekke seg relevant kompetanse fra andre land – altså å øke innvandringen.

I Equinor rekrutteres det ifølge Wesenberg bredt, og de får «stort sett» tak i nok folk. Men også de må se til utlandet, sier han:

– Flesteparten av våre ansatte jobber med IKT i Norge, men vi rekrutterer også en del fra utlandet – samtidig som vi bruker kompetanse fra hele verden når vi kjøper tjenester.

Som rapporten også nevner, kommer ikke slik arbeidsinnvandring uten utfordringer. Blant annet er mangelen på IKT-kompetansen minst like stort i mange andre europeiske land som i Norge, både på samfunnsnivå og i næringslivet.

NYSKAPING: Det skjer mye spennende i møtet mellom IKT og tradisjonell norsk industri. Foto: Harald Wesenberg / Equinor

Lavere IKT-lønninger i Norge

– Men en grunnleggende utfordring for store deler av den norske IKT-bransjen, er at norske teknologilønninger i utgangspunktet er ganske lave – og da spesielt i IKT-sammenheng, sier Wesenberg.

Han forteller at det ofte er krevende å få nok IKT-utdannede til å flytte til Norge, ettersom de i sammenlignbare land som Tyskland, Storbritannia og USA kan få mye høyere lønninger.

– En nyutdannet i USA tjener like mye som de med 15-20 års erfaring i Norge. I Norge har vi jo velferdsstaten, som gjør samfunnet til et godt sted å bo i. Veldig mange av de som flytter til Norge, ser verdien av dette og skjønner at det er en «totalpakke». Så når de først har flyttet hit og funnet seg til rette, aksepterer de at lønningene er litt lavere, sier Wesenberg, og fortsetter:

– Men du må smake det, og bo her en stund før du lærer deg å sette pris på det. Det er en komplisert ting å kommunisere til de som ikke allerede er her. Vi må rett og slett bli flinkere til å selge det «gode liv», med alt det innebærer av trygghet, natur og velferd.

Dette medfører også at det blir vanskelig å rekruttere nok IKT-utdannede til de mange jobbene som faktisk trengs i offentlig sektor.

– Offentlig sektor bør jo ha mer egen kompetanse og mindre bruk av innleide – men samtidig sliter de med å konkurrere på lønn og goder. Skal vi klare å digitalisere det norske samfunnet, slik at det er rustet for fremtidens utfordringer, må vi derfor styrke utdanning, rekruttering og etterutdanning i Norge, sier Wesenberg.

Viktig kompetanseheving

Skal vi tro rapporten fra Samfunnsøkonomisk Analyse, vil det nemlig ikke være mulig å dekke behovet for IKT-kompetanse i norsk arbeidsliv uten økende vekst i IKT-utdanning i Norge.

Og også viktigheten av etter- og videreutdanning (EVU) trekkes frem som særlig viktig – noe også Wesenberg støtter.

– I tillegg til å øke antallet studieplasser, må vi styrke den digitale kompetansen – også med etterutdanning fra andre yrker.

I Equinor har de allerede tatt dette på alvor, ved å gjøre rundt 20 prosent av arbeidstiden tilgjengelig til etterutdanning og kompetansebygging.

– Vi har en kompetansestrategi for å inspirere folk til å finne ut hva de bør bygge kompetanse innen, men den enkelte står ganske fritt til å selv velge hvordan og hva det skal bygges kompetanse på, sier Wesenberg.

Trenger du litt faglig påfyll?

Tjenester

Digitale kurs

Trenger du eller dine ansatte kompetanseheving på teknologi, innovasjon og digitale verktøy? Kursene er helt gratis og utviklet i samarbeid med noen av de tyngste fagmiljøene i norsk næringsliv og akademia.

Tjenester

Veivisere

Veiviserne hjelper bedrifter med å løse utfordringer i en digital hverdag. Steg for steg får du tilgang på praktiske verktøy du kan bruke – alt for å gjøre det enklere for deg. Guidene er gratis.

Om DigitalNorway:

DigitalNorway ble stiftet for å få fart på digitaliseringen av norsk næringsliv. Det gjør vi gjennom å tilby digital kompetanseheving til bedrifter og ansatte. I tillegg jobber vi med å tilrettelegge for at alle bedrifter i Norge skal ta del i den datadrevne økonomien.