Ny rapport: Norge taper på manglende IKT-kompetanse

Illustrasjon IKT-kompetanse som sier at 1760 studieplasser innen IKT må på plass allerede i 2021

Norske IKT-eksperter slår alarm. Frykter lavere produktivitet og store økonomiske tap for Norge dersom regjeringen ikke trapper opp antall IKT-studieplasser.

Det er allerede et stort udekket behov for IKT-spisskompetanse i det norske arbeidsmarkedet, og problemet vil bli verre de kommende årene, viser en fersk rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse.

Sysselsettingen i IKT-næringen har vokst med 25 prosent de siste 10 årene. Behovet er forventet å vokse med ytterligere 66 prosent fram mot 2030, viser rapporten, som er utviklet på oppdrag fra Abelia, IKT-Norge, NITO, DigitalNorway, Tekna, Negotia og El og IT Forbundet.

Statsminister Erna Solberg holder rapport om IKT-kompetanse i Norge
Rapporten ble lagt frem for statsminister Erna Solberg.

Liv Dingsør, daglig leder i DigitalNorway, har tatt del i arbeidsgruppen som står bak rapporten:

– Kontinuerlig endring og videreutvikling av kompetanse og ferdigheter er en forutsetning for at norsk arbeids- og næringsliv skal lykkes med skiftet til en datadrevet økonomi. Derfor er etter- og videreutdanning et strategisk satsningsområde, hvor vi samarbeider tett med en rekke nasjonale aktører for å styrke både arbeid- og næringslivsrelevansen og tilgangen til relevante og anvendbare kurs og videreutdanninger.

– DigitalNorway engasjerer seg innenfor hele spekteret av fagområder knyttet til dette skiftet; fra dedikerte IKT-fag til ledelse – gjennom store nasjonale initiativ og gjennom dedikerte pedagogiske innovasjonsprosjekter rettet mot mer spissede grupper av arbeidstakere og arbeidsgivere, avslutter Dingsør.

IKT-kompetanse avgjørende for gode offentlige tjenester og samfunnssikkerhet

Budskapet fra organisasjonene er tydelig: IKT-kompetanse kommer til å bli avgjørende framover, ikke bare for å skape vekst og arbeidsplasser, men også for å sikre gode offentlige tjenester og samfunnssikkerheten vår. Da er det avgjørende at utdanningstilbudet blir prioritert framover.

Rapporten tegner nemlig et dystert fremtidsbilde. Med mindre regjeringen kommer på banen med finansiering og infrastruktur nå vil veksten i sysselsettingen være umulig å fylle. For å møte behovet for IKT-kompetanse fram mot 2030 må det opprettes 1760 nye studieplasser allerede i år.

Må importere arbeidskraft

Samtidig viser rapporten at det ble importert IT-tjenester til en verdi av 31,6 milliarder kroner i 2019. Importen er doblet siden 2015. Stadig flere IKT-oppgaver i Norge blir løst fra utlandet.

Denne avhengigheten av utenlandsk kompetanse gjør både norsk næringsliv og kritisk infrastruktur svært sårbare. Organisasjonene bak rapporten mener derfor det er avgjørende at vi utvikler og besitter nødvendig IKT-kompetanse i Norge.

Store verditap

Beregninger viser at IKT-næringene, gjennom egen produksjon og leveranser til andre næringer, har bidratt til 80 prosent av den samlede produktivitetsøkningen i Norge i perioden 2003–2017. Dersom man ikke klarer å fylle gapet mellom antall arbeidstakere med riktig kompetanse og etterspørselen fra arbeidslivet fram mot 2030 risikerer vi et verditap på 2,2 milliarder årlig.

Udekkede kompetansebehov innen IKT er rett og slett et samfunnsøkonomisk tap for Norge. Nå har organisasjonene en oppfordring til regjeringen: Dersom Norge skal henge med i det digitale skiftet må vi ha folk med spisskompetanse innen IKT. Ellers vil vi miste arbeidsplasser til utlandet, og gå glipp av effektiviseringsmuligheter i alle sektorer. 

Om rapporten:  

  • Rapporten er utviklet av Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag av Abelia, IKT-Norge, NITO, DigitalNorway, Tekna, Negotia og El og IT Forbundet. 
  • Rapporten analyserer etterspørselen etter, og tilbudet av, IKT-kompetanse i det norske arbeidslivet, i dag og framover.