IKT Norge: Vi taper det nordiske KI-kappløpet

Øyvind Husby, administrerende direktør i IKT Norge. Foto: IKT-Norge 

Sverige og Finland slår oss på kunstig intelligens (KI), ifølge en ny rapport. IKT Norge har planen klar for hvordan forspranget kan tettes i sjumilsfart.  

Vi snakker og snakker og snakker om KI. Samtidig som vi lytter til andre snakke om KIsnakker vi enda litt til om KI.

Med det i mente, skulle du tro at nordmenn har ganske god koll på teknologien som er på alles lepper, ikke sant? 

Tro om igjen, sier IKT Norge. Eller mer presist: Tro ikke at vi er bedre enn naboene våre.

Interesseorganisasjonen la nylig frem en rapport om det nordiske KI-kappløpet som viser at vi er et lite hestehode foran Danmark, men må myse for å se ryggtavla til Finland. Foran dem kan vi såvidt skimte noe blått og gult. (Island ser for øvrig ikke ut til å ha rukket påmeldingen.)

– Lykkes vi ikke med å bruke KI til å trygge det norske samfunnet, skyldes det mangel på vilje og ikke mangel på evne, skriver Øyvind Husby, administrerende direktør i IKT Norge, i et innlegg på Digi.no

Ifølge Husby vil det ha store konsekvenser å gå tapende ut av KI-kappløpet, blant annet fordi det vil undergrave vår konkurransekraft og verdiskapning. 

– Men det er enda mer alvorlig hvis vi taper kappløpet om å finne løsninger på klimakrisen, eldrebølgen og nye cybertrusler, mener Husby.

Nordens mest skeptiske

Digitaliseringsminister Karianne Tung, som har fått overrakt rapporten, er langt på vei enig med IKT Norge. Til NRK sier hun utdanningsinstitusjonene har fått marsjordre fra regjeringen, og at næringslivet allerede har varslet digitaliseringskrafttak. 

– Oppsummert er ikke det norske næringslivet gode nok ennå i dag til å ta i bruk kunstig intelligens, sier digitaliseringsminister Karianne Tung.

Samtidig er det grunn til optimisme. Vi har nemlig både økonomiske og teknologiske forutsetninger for å kjempe helt i tet. 

IKT Norge-rapporten undersøker fem områder «der KI er særlig fremtredende»:

  • Infrastruktur: kritisk for nødvendig datakraft, og nettverk til utvikling og drift av KI-systemer.
  • Forskning og utvikling: drivkraften bak KI-innovasjon og -forbedring.
  • Næringsliv: viktig kommersialisering og praktisk implementering, og å identifisere økonomiske drivkrefter og barrierer for KI.
  • Offentlig sektor: viktig implementering i offentlige tjenester, og reguleringer for ansvarlig bruk.
  • Befolkning: gir innsikt i behov, bekymringer og aksept av KI.

Vi er fullt på høyde med svenskene på KI-relevant infrastruktur, og scorer godt på KI-bruk i det offentlige. I næringslivet er det ikke like godt stilt, og vi henger også etter på blant annet kompetanse, utdanning, forskning, innovasjon og verdiskaping. 

Og: Vi har den mest KI-skeptiske befolkningen i Norden!

Likevel er det ikke for sent å tette luka – og IKT Norge har treningsopplegget klart. 

Krever nasjonal innsats

E24 skriver at også Google Norge har drevet KI-tallpønsjing og kommet til en lignende konklusjon: Norge har mye å hente – millioner, faktisk.

Lykkes vi å ta i bruk KI på en utbredt måte, kan det bidra til en årlig økonomisk vekst på ni prosent i 2034 – tilsvarende 320–350 millioner kroner. Men dersom vi ikke får det til, stopper veksten på drøyt 71–77,8 millioner kroner.

Gjennom en sjupunktsplan skal IKT Norge sikre at Ja, vi elsker dette landet skal ljome ut over KI-feltet. Samtidig sier Husby at dette bare er begynnelsen. Hele nasjonen må bidra til at vi kan ta igjen – og stikke fra – våre nordiske naboer.

– Ikke fordi KI er målet, men fordi KI er avgjørende for å løse de store utfordringene vi står overfor, skriver han.

Slik vil IKT Norge vinne KI-kappløpet:

1. Mål om å bli europamester

Ambisjonen må være at Norge blir Europas beste sted for etablering, utprøving og bruk av KI. Dette krever konkrete mål og bedre offentlig veiledning av for eksempel AI Act og GDPR

2. Trygge den nasjonale grunnmuren

Vi vedtar en langsiktig plan for digital infrastruktur, som omfatter fiber, 5G og datasentre. Den inkluderer konkrete mål om hastighet, verdiskapning, sikkerhet og beredskap.

3. Etablere en KI-plattform

Offentlige midler øremerkes KI-utvikling etter en lignende modell som Grønn Plattform. Hvert år i en treårsperiode bevilges minst 150 millioner kroner over statsbudsjettet til konkrete KI-satsinger.

4. Krafttak på forskning og utdanning

1000 nye IKT-studieplasser til høsten og 2500 meste høst – minst! Sverige innfører KI som eget valgfag i videregående, vi bør gjøre som de beste i klassen. Lærere og skoleledere tilbys relevant etter- og videreutdanning i digital kompetanse, og bevilgninger til næringsrettet forskning går til forskning på KI-bruk i viktige nærings- og industriprosjekter.

5. Kople oss på Europa for fullt

Deltakelsen i programmet for et digitalt Europa utnyttes bedre. Særlig prioriteringer er utforming, innsats og deltakelse i avansert digital kompetanse og kunstig intelligens. Norge deltar aktivt i internasjonale arenaer for trygg og innovativ bruk av KI.

6. En skattepolitikk for vekst og innovasjon

Skattepolitikken stimulerer til – og står ikke i veien for – grønn omstilling, teknologiutvikling, gründerskap og investeringer i norske bedrifter og arbeidsplasser.

7. Utnytte våre fordeler bedre

Vi maksimerer det vi allerede godt! Dette gjelder blant annet våre sterke offentlige dataregistre, høye digital kompetanse, rike naturressurser og sterke universiteter og forskningsinstitusjoner. KI-bruk fremmes over hele linja – med det offentlige som en pådriver.

Vil du lese mer? IKT Norges presentasjon av rapporten her

Den store rapportuken 

Dette har visstnok vært den store uka for rapporter. For samtidig som både IKT Norge og Google Norge har lansert store rapporter om tilstanden for kunstig intelligens her til lands – har konsulenthuset PwC lansert sin kompetanserapport for 2024. 

Der kommer det frem at godt over halvparten av norske virksomheter – det vil si 62 prosent – ikke har en egen policy for kunstig intelligens. 

Omtrent én av fire (23 prosent) oppgir at de i stor eller svært stor grad har en helhetlig opplæringsstrategi. Cirka like mange bruker databasert analyse og innsikt til å forutse og overvåke kompetansebegrep.

Tallene er klare: Kompetansegapet i Norge er reelt, og det aller meste tyder på at, dersom vi ikke tetter dette gapet, altså kan risikere å gå glipp av store verdier.

Og ellers i KI-land? Skjer det noe?:

Åjada!

OpenAI har vært både høyt og lavt:

… og Google er (igjen) i søkelyset:

Storlanseringen var ikke nok til å blende argusøynene som følger søkegiganten.

Amazon et steg nærmere dronelevering:

TikTok lager egen USA-versjon, ifølge Reuters:

Selskapet avviser at de kloner algoritmen sin, som angivelig skal blidgjøre amerikanske myndigheter.

Kina trapper opp innsatsen i «chipkrigen»:

Stormaktene fortsetter den kalde krigen som kan avgjøre tech-fremtiden.

«Chipkongen» foretrekker visstnok korte e-poster:

Flere enn 1 av 2 stresses alvorlig på hjemmekontor: 

55 prosent har opplevd negativt stress som varer i mer enn et halvt år, ifølge nordisk undersøkelse.

«El», sier verden; «Nei, hybrid», svarer Ford:

Og Fisker kjemper motstrøms for å overleve.

Passordknekk gjenvant 3 millioner dollar i bitcoin:

Setter også Meta vekst foran brukeropplevelse?:

Litt fra spillverdenen:

MSN Messenger er offisielt død:

i-ens far vil avlive hjertebarnet:

Prefikset er blitt et problem for Apple, mener mannen som «fant opp» i-en.

Vil også du komme i gang med KI?

Introkurs

Kom i gang med Copilot for Microsoft 365

I dette kurset lærer du hva Copilot for Microsoft 365 er og hva du som leder bør tenke på før, underveis og etter implementering.

206 Moduler0% Fullført

Introkurs

Hva er og hvordan bruke ChatGPT?

Lær det viktigste om ChatGPT – hva er det, hvordan fungerer det og hvilke konsekvenser kan chatboten få.

20 6 Moduler0% Fullført