Foreviger dyrebare minner med KI

Foto: Domestic Data Streamers

Ikke alle falske bilder skaper harme – men kan KI-rekonstruerte minner også brukes i demensbehandling? Les mer om dette og andre tech-nyheter fra uka i Bits & Bytes.

Har du et klart og tydelig minne som er så levende at det kan fremkalle en kroppslig reaksjon – men som aldri ble foreviget fysisk i et foto? Nå finnes det en måte å «fremkalle» slike minner ved hjelp av kunstig intelligens (KI).

Det spanske selskapet Domestic Data Streamers har utviklet en metode for å rekonstruere spesifikke minner, ved hjelp av KI-generatorer som DALL-E. Prosjektet har fått navnet Synthetic Memories, og skal blant annet brukes til å lage et bildearkiv fra minnene til innbyggerne i Barcelona. 

Men metodikken kan også få en enda større betydning enn som så. Ifølge MIT Technology Review skal Domestic Data Streamers samarbeide med forskere for å finne ut om syntetiske minner kan brukes i behandlingen av demens.

Kroppslig reaksjon

Prosessen deres er egentlig ganske enkel. Den som skal få et minne rekonstruert beskriver scenen eller hendelsen så detaljert som mulig i et intervju. Deretter bruker en prompt-ingeniør detaljer fra erindringen til å skrive instruksjoner for modellen deres – og voilà: Noe som aldri har eksistert utenfor pannebrasken til en person, får brått en (digital) form.

Selve prosessen er altså ikke særlig oppsiktsvekkende. Den virkelige stjernen er samlingen med prompter som Domestic Data Streamers har satt sammen. Ved å sparre litt frem og tilbake med personen som «eier» minnet, lander de til slutt på noe som ligger svært tett på det vedkommende har i tankene, forteller grunnlegger Pau Gracia til MIT Technology Review.

– Vi vet raskt om vi har fått det til fordi personen får en kraftig kroppslig reaksjon. Det skjer hver gang, og de sier noe sånt som «Åh! Ja! Slik var det!»

Gir liv til omdiskutert terapimetode?

Siden 2022 har Domestic Data Streamers jobbet med immigranter og flyktninger for å gjenskape scener som aldri ble fotografert, eller bilder som gikk tapt da de forlot hjemlandet.

I et pilotprosjekt ved et omsorgshjem i Barcelona undersøkte de om KI-bildene også kunne brukes til såkalt reminisensterapi av demente. Denne metoden ble utviklet på 60-tallet og tar sikte på å stimulere kognitive evner hos personer med demens, ved å vise dem bilder fra fortiden. 

I dag er det uenighet om hvor effektiv terapiformen er, men pilotprosjektet ga flere interessante resultater, som Garcia og hans kollegaer vil forfølge.

De oppdaget at testpersonene knyttet seg mye bedre til utskrevne bilder enn bilder de så på en skjerm. Ifølge Garcia gjorde det at minnet ble langt tydeligere for dem det gjaldt. 

«Gammel» KI fungerte best

Et annet interessant funn: Uklare KI-bilder var mer effektive enn mer detaljerte og fotorealistiske. Selv «glitchy» bilder med skjeve ansikter og forvrengte kropper fungerte bedre enn realistiske. Derfor foretrekker teamet å bruke eldre modeller av DALL-E 2 og Stable Diffusion fremfor nyeste versjon av KI-generatorer.

– Lager du noe som er superrealistisk, blir personene oppmerksomme på detaljer som ikke stemmer. Hvis bildet er uskarpt kommer konseptet bedre frem. Minner er litt som drømmer, og oppfører seg ikke som fotografier med et rettsmedisinsk detaljnivå. Du husker ikke om stolen var rød eller grønn, bare at det var en stol, forklarer Garcia.

Til sommeren skal metodikken undersøkes nærmere i et større klinisk studie ved University of Toronto. Der skal bruken av KI-genererte bilder sammenlignes med andre terapeutiske tilnærminger.

Nå har Garcia en litt annen holdning til utviklingen av KI-generatorene – særlig for lederen av et selskap som er avhengig av teknologien.

– Jeg er veldig redd for at OpenAI avvikler DALL-E 2 slik at vi blir nødt til å bruke den nyeste versjonen. 

Du kan lese mer om prosjektet på MIT Technology Review (for abonnenter). Men ikke all KI-dreven rekonstruksjon tas like godt imot:

Her er enda mer fra en travel KI-uke:

Om KI-teknologi …

… og mer om hvordan den brukes:

Japan vil gjenoppbygge landets brikkeindustri:

«Big Techs» SoMe-grep et økende problem:

440-aktivistangrep mot maritim sektor i 2023 fjor:

… og mer om cybersikkerhet:

Nytt kurs: Lær om hvordan beskytte deg digitalt?

Introkurs

Hvordan beskytte deg mot cyberangrep?

Det finnes idag mange former for cyberkriminelle, og de har ulike forutsetninger og motiver. Her kan du lære mer om hvordan du kan styrke din digitale sikkerhet.

155 Moduler0% Fullført

Teknisk trøbbel for Musk:

Uken har ikke gått knirkefritt for Tesla-sjefen, verken på bilfronten eller i intervju med sjefen for Oljefondet.

Skal ivareta Microsofts spillhistorikk:

Mens Epic Games vil ha en ny fremtid for Google Play.

Smarttekstil lar foreldre «berøre» syke barn i isolasjon:

Biden vil forby bruk av russisk programvare:

Asiatiske fremskritt i verdensrommet:

Og apropos romvesen, Kina og romfart: 

Røpealarm for de som ikke har sett – men skal se – Netflix-serien «3 Body Problem» (eller lese bøkene den er basert på):

Sjekk alle våre gratis kurs:

Tjenester

Digitale kurs

Trenger du eller dine ansatte kompetanseheving på teknologi, innovasjon og digitale verktøy? Kursene er helt gratis og utviklet i samarbeid med noen av de tyngste fagmiljøene i norsk næringsliv og akademia.