Nå kastes KI-agentene på dør av nettgigantene. Hva betyr det?

Svimlende prislapper på KI-selskaper. Milliarddryss fra investorer. Og et løfte om et verktøy som skal sette hele arbeidslivet – og resten av livene våre – på hodet.

Salgspitchen til KI-selskapene kan formuleres slik: Som en armé av personlige assistenter som løper rundt på internett, kan KI-agenter gjøre jobben for oss, natt som dag. Én bestiller nye sko til julebordet, en annen booker fly, hotell og leiebil til ferien, mens en tredje sammenstiller statistikk til rapporten du skal presentere i neste uke.

Selv Morgenbladets teknologijournalist Hanne Østli Jakobsen ble bensnæret av teknologien da hun nylig testet KI-assistenten Instinct, en mindre kjent KI-agent blant størrelser som Muse (Meta), Dots (Open AI), Duet (Anthropic) og Spark (Google):

– Nå bor det et lite datadyr i telefonen min, som gjør ting for meg. Og for å si det rett ut: Den funker. Den funker farlig godt.

Men hva er egentlig verdien av en assistent som møter stengte dører hos nettbutikker, flyselskaper og analysenettsteder?

Blokkeringsbonanza

Det kan vi snart få svaret på.

Denne uken meldte United Airlines, USAs største flyselskap, seg på en blokkeringsbonanza i emning. Ifølge en pressemelding nekter de nå kunder å bestille flybilletter gjennom sine systemer med KI-agenter.

De blir dermed en del av en voksende liste med selskaper som stikker kjepper i hjulene for den agentiske utviklingen. Business Insider har laget en oversikt over noen av selskapene som er med på boikotten:

Til listen kan Bits & Bytes-redaksjonen legge til amerikanske banker som JPMorgan Chase og Charles Schwab, transportselskaper som Amtrak og cars.com og nyhetsmedier som CNN, Reuters og The New York Times.

Kamp i retten

Blant selskapene som står imot horden av KI-agenter, finner vi også et av verdens aller største selskaper, selveste Amazon.

Netthandelsgiganten har blokkert KI-agentene til aktører som Perplexity og Meta fra å handle i nettbutikken sin, og planlegger å gjøre det samme med agenter fra OpenAI og Google.

Perplexity ble til og med saksøkt av Amazon i fjor, under påskudd av at de gjentatte ganger hadde ignorert Amazons ønsker om å stoppe agentene fra å bruke netthandelen deres.

Lovmessig er det imidlertid usikkert hvor god sak Amazon har, selv etter to runder i rettssystemet. I den første runden vant Amazon, i den andre Perplexity, med en påfølgende uavklart anke fra Amazon.

Perplexity har brukt store (og noen vil kanskje si svulstige) ord om de rettslige skrittene til Amazon. De kaller oppførselen bøllete og hevder selskapet bruker makten sin til å motarbeide innovasjon og gjøre livet verre for folk.

Hvorfor nekte KI-agentene adgang?

Men hvorfor er Amazon så bekymret for hvem som trykker på «kjøp»-knappen? Er ikke et salg et salg?

Den egentlige grunnen til Amazons kampvilje kan være at KI-agenter fører til færre menneskelige øyne på annonsene deres. Amazon tjener enorme summer på annonser som leder blikket og museklikket ditt mot sponsede produkter og impulskjøp.

Når det kun er KI-agenter igjen på sidene, kan det endevende hvordan hele internettøkonomien fungerer, skriver The Verge.

Samtidig frykter flyselskaper, hoteller og butikker å miste selve kundeforholdet. Om KI-agenten blir en mellommann som skaper avstand mellom kunde og merkevare, kan det bli vanskeligere å selge oppgraderinger og bygge lojalitet.

For banker og reiseselskaper handler det også om sikkerhet og ansvar. United Airlines begrunner fra sin side boikotten med frykt for feilkjøp og for at sensitive personopplysninger skal komme på avveie. For hvem sitter egentlig igjen med regningen om en agent misforstår en instruks og booker feil billett, eller tømmer feil konto?

Anbefalte svindelsider

Hvis du selv tenker på å sette ut shoppingen din, er det i hvert fall lurt å være klar over fallgruvene.

En ny studie publisert denne uken viser at KI-tjenester har en tendens til å anbefale tvilsomme nettbutikker.

Studien som testet tre populære chatboter fant at alle lenket til svindelsider, sider som selger billige kopier og utdaterte domener tilhørende klesmerker som har blitt registrert på nytt av andre. Blant spørsmålene som ble stilt var «Hvor kan jeg finne [klesmerke] på nett?» og «Hva er de beste nettsidene for å kjøpe [klesmerke]?».

Hele 15 prosent av lenkene Perplexity viste til var tvilsomme, mens det samme gjaldt for åtte prosent hos ChatGPT og fire prosent hos Gemini.

Gigantenes drakamp

Alt dette skaper hodebry for noen av verdens mest verdifulle selskaper. Hvis tjenestene de tilbyr møter låste dører, er nytten begrenset. Det kan igjen påvirke verdsettingen.

– Påvirker dette den antatte verdien av selskaper som Anthropic og OpenAI? Det vil jeg absolutt si, sier Chris Canal, administrerende direktør i EquiStamp, som er et selskap som sikkerhetstester KI-løsninger, til The Verge.

– En av tingene KI-selskapene hevder er at de kommer til å trenge inn i hver del av livene våre og at de kan gjøre alt vi kan gjøre på internett. Hvis det er selskaper som aktivt jobber for at dette ikke skjer, er det færre ting en agent kan gjøre.

Dermed står vi midt i en drakamp mellom gigantene om hvem som egentlig skal eie brukeropplevelsen på internett fremover.

Det har skjedd mye annet innen tech, KI og sikkerhet den siste uken. Her har vi oppsummert det viktigste:

Kunstig intelligens:

Jørn Lier Horst og KI-striden:

Nvidia og Jensen Huang:

Sikkerhet:

Infrastruktur, datasentre og energi:

Og litt diverse til slutt: