Amerikansk humanist fikk KI-fritak på etisk grunnlag. Kan det samme skje i Norge?

Over hele verden møter arbeidstakere nå høyere forventninger (eller krav) om økt bruk av kunstig intelligens i jobben.

Dette var ikke noe amerikanske David Durman (45) ønsket å stille seg bak. I jobben som forskningsadministrator ved University of Kentucky, merket han hvordan kolleger og ledere begynte å oppfordre de ansatte til å prøve verktøyene.

Selv hadde han aldri vært pålagt å bruke KI, men ønsket å være i forkant i tilfelle oppfordringene en dag skulle bli et påbud, skriver TechCrunch.

I slutten av august ba han derfor universitetets likestillingskontor om tilrettelegging, i form av fritak fra å måtte bruke KI på arbeidsplassen, på grunnlag av sin «oppriktige overbevisning som humanist». Durman fikk støtte fra American Humanist Association (AHA), som i en pressemelding forteller at han fikk et positivt svar forrige måned.

Universitetet anså ikke KI-fritaket som en urimelig byrde for dem, og han kan derfor utføre alle sine vanlige arbeidsoppgaver – bare uten KI.

Moralsk plikt å tenke selv

Durman omtaler dette som et forsvar av retten til å tenke selv. I hans øyne dreier humanisme seg om menneskers velvære og blomstring, både individuelt og kollektivt, og i dette bildet passer ikke maskinene inn.

– Måten vi blir moralske aktører på, for oss selv og for andre, er gjennom aktiv bruk av hodet vårt. Å svekke det gjennom KI vil nødvendigvis gå ut over evnen vår til å være nettopp det, sier han til TechCrunch.

Overfor Religion News Service (gjengitt av Kode24) forklarer Durman hvorfor han ikke vil sette tenkearbeidet ut til Copilot eller ChatGPT:

– Prosessen og jobben som går med til å tenke gjennom situasjoner, arbeidet mitt, etikken min, og måten jeg behandler andre folk, er avgjørende for at jeg kan utvikle meg som en moralsk person, sier han.

– Og å sette bort det arbeidet, uansett om det er krevende eller ikke, undergraver min evne til å være en moralsk aktør.

I pressemeldingen fra AHA går Durman enda lenger, og trekker inn både arbeidsplasser, miljø og kultur:

– KI hindrer folk i å tjene til livets opphold, og miljøkostnadene betyr katastrofe for menneskeheten og planeten vår. Når teknologien fortrenger og stjeler menneskelig kreativitet, truer den kulturuttrykk som kunst og litteratur, som får samfunnet til å blomstre. Jeg kan ikke med god samvittighet delta i bruken og spredningen av denne teknologien.

Ikke den første

Durman er den første humanisten som har fått et slikt fritak, men ikke den første som har sluppet KI på jobb.

Inspirasjonen hentet han fra Erin Maus, en 34 år gammel utvikler i North Carolina og unitarisk universalist, som i mai fikk tilsvarende tilrettelegging i jobben hos et teknologi- og underholdningsselskap. Hun begrunnet søknaden sin med etiske og miljømessige innvendinger mot KI.

I kjølvannet av at Pave Leo XIV tidligere i år advarte mot KI som en trussel mot menneskeverdet, pekte Gizmodo på at utspillet kunne føre til en bølge av ansatte som ber om et religiøst begrunnet KI-fritak.

Som Tom’s Hardware påpeker, har amerikanske domstoler fastslått at humanisme regnes som religion i lovens forstand.

Gjelder dette også i Norge?

Her hjemme er livssyn allerede nevnt side om side med religion i diskrimineringsloven, men i motsetning til i amerikansk rett har ikke norske arbeidsgivere en generell tilretteleggingsplikt.

Et arbeidskrav som rammer noen særlig hardt på grunn av tro eller livssyn, kan likevel være ulovlig indirekte diskriminering, med mindre det er saklig, nødvendig og forholdsmessig. En arbeidsgiver må altså ta et ønske om fritak på alvor, uten at den ansatte automatisk har noe rett til et unntak.

Om et KI-fritak faktisk ville stått seg i Norge, er derfor et åpent spørsmål – som vi derfor tillater oss å stille direkte til Human-Etisk Forbund.

– Dette er et område vi i Human-Etisk Forbund følger nøye med på. I den humanistiske idéhistorien finner vi på den ene siden en sterk tro på vitenskap, teknologi og fremskritt, og på den andre siden et sterkt engasjement for menneskeverd, autonomi og kritisk tenkning, sier Kaja Melsom, filosof og seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund, til Bits & Bytes-redaksjonen.

– Derfor vil man nok finne ulike holdninger til kunstig intelligens blant humanister. Noen deler Durmans bekymringer, mens andre først og fremst ser de nye mulighetene teknologien gir.

Om det kommer til det punktet at arbeidstakere pålegges å bruke KI på måter som strider mot deres grunnleggende humanistiske livssynsoverbevisning, kan det også bli aktuelt for Human-Etisk Forbund å vurdere om de skal arbeide for retten til fritak, sier Melsom.

– Et viktig prinsipp for oss er at humanistiske livssynsoverbevisninger skal ha samme vern som religiøse. Vi har ikke tatt stilling til dette konkrete spørsmålet ennå, men det er absolutt en problemstilling vi kan bli nødt til å vurdere.

Genistrek i KI-nedbemanningens tid?

Saken lander midt i en høst der KI og kutt er to begreper som stadig oftere nevnes i tett sammenheng.

DNB skal kutte rundt 400 årsverk og peker på KI-agenter, Gjensidige kutter inntil 40, og Microsoft har tilbudt sluttpakke til 60 000 – rundt en fjerdedel av selskapets ansatte.

Da er det fristende å spørre om et KI-fritak kanskje også kan være en «snarvei» til stillingsvern i KI-nedbemanningens tid. Kan man egentlig bli erstattet av noe man har et livssynsbegrunnet fritak fra?

Svaret er nok nei. Om en KI-agent overtar en arbeidsoppgave, kan stillingsgrunnlaget forsvinne uansett hvem som innehar stillingen.

At Durman slipper å bruke KI, betyr heller ikke at arbeidsgiveren må la være. Universitetet har dessuten forbeholdt seg retten til å vurdere fritaket på nytt hvis jobben hans endrer karakter.

Durman selv har heller aldri framstilt fritaket et forsøk på jobbvern, eller for å sno seg unna (om noe må han kanskje jobbe hardere for å holde tritt med KI-kollegaene?):

– For meg handlet dette om meg og mine overbevisninger. Jeg prøver åpenbart ikke å fortelle folk hva de skal tenke eller føle, sier han til TechCrunch.

– Men jeg håper det oppmuntrer folk med lignende bekymringer til å forfølge dem så godt de kan, der de mener det er mest riktig.

Det har skjedd mye annet innen tech, KI og sikkerhet den siste uken. Her har vi oppsummert det viktigste:

Kunstig intelligens:

KI i arbeidslivet:

Sikkerhet i sikkerhetsmåneden:

Teknologiselskaper og markedet:

Medier og plattformer

Maskinvare, roboter og infrastruktur