Har de «knekt» KI-koden? – Folk synes det nesten ikke er til å tro

– Når vi nå kan levere på fire dager det vi tidligere leverte på fem dager, synes vi det skal komme de ansatte til gode, sier 32-åringen Petter Reistad, til NRK.

Han stiftet nylig regnskapsbyrået Sanna, etter å ha solgt teknologiselskapet Celsia for mange millioner i 2024.

Han fikk imidlertid raskt oppleve hvor vanskelig rekruttering i bransjen kan være. Hvordan kan man lokke de skarpeste hodene fra bedre betalte stillinger i mer etablerte miljøer?

Etter å ha brukt flere hundre tusen kroner i forsøket på å rekruttere de nødvendige talentene, måtte han heller se på hva han faktisk kunne tilby, i stedet for hva han ikke kunne tilby.

Gevinsten til de ansatte

Ved å ta i bruk kunstig intelligens i deler av driften, så Reistad at selskapet kunne oppnå store produksjonsgevinster.

Og i stedet for at denne gevinsten skulle tilfalle selskapet, snudde han det på hodet ved å gi de ansatte en 30-timers arbeidsuke fordelt på fire dager.

Nå er virkeligheten «en helt annen», sier Reistad til NRK:

– Jeg svømmer i gode kandidater fra de beste regnskapsfirmaene. Det har vært en helt utrolig respons. Jeg har inntrykk av at folk synes det nesten ikke er til å tro.

Rikskringkasteren har snakket med en av disse kandidatene, 28-årige Ulrik Lager, som snart går fra en godt betalt jobb i et av landets største regnskapshus til en ny jobb i Sanna. Det var ifølge ham selv en mulighet han «ikke kunne la gå fra seg».

I den nye jobben vil han få mulighet til å jobbe tettere på kunder som rådgiver, ettersom KI kan ta over mange av de mindre spennende arbeidsoppgavene:

– Faktisk går mesteparten av en regnskapsførers hverdag til slikt arbeid. Som manuell føring av bilag, innhenting av grunnlag og diverse oppgaver som ikke nødvendigvis gir meg ekstrem verdi, sier han til NRK.

I et intervju med Dagens Næringsliv forteller Reistad hvordan regnskap ofte kjennetegnes av store mengder ustrukturerte data, som deretter må få riktig regnskapskode og avstemmes. Nå mener han kundene bare kan «slette Excel»:

– Ja, det er bare å slette Excel, og vi skal helst unngå lange e-posttråder med regnskapsføreren der du sitter og venter på svar. Du gir oss så mye tilgang du er komfortabel med, og så finner vi ut av ting på egen hånd.

Strategien med firedagersuke kan vise seg å være lønnsom for Sanna og Reistad. Ifølge DN verdsettes det nye selskapet til 120 millioner kroner, etter en nylig kapitalinnhenting.

Nå ønsker han å «snu opp ned» på hele regnskapssektoren, som han mener er en brennhet kandidat for storskala automatisering.

– Målet vårt er å gjøre regnskapsførere ti ganger så effektive som de er i dag, slik at de kan ha ti ganger så mange kunder, sier han til avisa.

Hvem går gevinsten til?

En arbeidsuke på 30 timer fordelt på fire dager gir de ansatte 45 ekstra fridager i året. Alt sammen mens kundene kan forvente samme kvalitet på tjenestene.

At kombinasjonen av mindre arbeidsmengde og like mye betalt er attraktivt for arbeidstakere, er noe både sunn fornuft og en rekke undersøkelser bekrefter. Også leserundersøkelse i NRK-saken, der nær 60 prosent ønsker seg firedagersuke (og 30 prosent enda kortere …).

I sitt essay «Economic Possibilities for our Grandchildren» fra 1930 spådde økonomen John Maynard Keynes at barnebarnas generasjon (altså oss) ville klare seg med en arbeidsuke på 15 timer sånn omtrent på denne tiden, takket være en vekst i produktiviteten.

Keynes fikk stort sett rett i sine antakelser rundt produktivitetsveksten, men den økte mengden fritid har latt vente på seg. Det har heller ikke manglet på ny teknologi – og spørsmålet er da om innføringen av KI vil kunne endre på noe som helst.

Robert Reich, tidligere arbeidsminister i USA, er blant skeptikerne til den KI-drevne firedagersuka, og kalte den tidligere i år for en regelrett «bløff»:

– Sannheten er at firedagersuka mest sannsynlig kommer med fire dagers lønn. Tredagersuka med tre, skrev Reich i The Guardian, og pekte på hvordan produktivitetsgevinster historisk har havnet hos eierne og ikke hos de ansatte.

I USA vil Bernie Sanders gjøre noe med nettopp dette, gjennom «The Thirty-Two Hour Workweek Act», som vil lovfeste en 32-timersuke som arbeidstakernes andel av KI-gevinsten.

Også i Brasil har kortere arbeidsuke blitt en het politisk potet. Der skal en grunnlovsendring fjerne seksdagersuka for minst 37 millioner mennesker og redusere arbeidstiden fra 44 til 40 timer, uten lønnskutt. Målet skal nås i 2030, samme år som Keynes’ 15-timersuke etter planen skulle vært virkelighet.

I Norge er utgangspunktet heldigvis bedre enn dette. Vi har allerede en av verdens korteste arbeidsuker i snitt på like under 34 timer, ifølge OECD. Noen politisk bestemt firedagersuke er likevel ikke i sikte helt ennå.

Kanskje er det her Sanna har knekt en viktig KI-kode – ikke knyttet til selve teknologien, men ved å bruke gevinsten i kampen om de flinkeste hodene?

Det har skjedd mye annet innen tech, KI og sikkerhet den siste uken. Her har vi oppsummert det viktigste:

Mer om KI og arbeidsliv:

… og ellers mye om kunstig intelligens:

Sikkerhet og krig:

Big Tech og dingser:

Litt om spill:

Til slutt, litt diverse: