Regjeringens håndsrekning til etterlatte – og mulige kryptoforbud

Norske politikere, fra høyre, venstre og midt i mellom, har digital avlastning på dagsordenen – av privatpersoner, klimaet og norsk økonomi.

En ny digital løsning skal komme papirmølla etter dødsfall til livs, og politiske rivaler samarbeider om å trekke ut stikkontakten til norsk kryptomining.

La oss ta en titt på hva de to sakene går ut på, og hvordan de kommer nordmenn – og Norge – til gode.

Helt ferdig etter et år

Midt opp i sorgen etter å ha mistet en av sine kjæreste, opplever mange etterlatte at de må håndtere et svært belastende og tidkrevende papirarbeid. I tillegg til å måtte ordne det praktiske rundt dødsfallet, dukker det stadig opp opplysninger som må oppgis – fra eiendommer, kjøretøy til gjeld og forsikringer.

– Systemene og instansene snakker tilsynelatende ikke sammen i det hele tatt. Du føler at du må legge inn de samme opplysningene gang på gang, sier Åse Skrøvset, leder i Virke gravferd, til VG.

I fjor vinter opplevde hun å brått miste kjæresten gjennom 30 år. Hun forteller at det tok et år før hun var helt ferdig med alt det praktiske.

Avlaster etterlatte – og besparende for staten

Mangelen på en mer strømlinjeformet prosess, skyldes riktignok også at også avdøde har rett til privatliv. Dette må veies opp mot etterlattes behov for å få oversikt.

– Du skal få gjøre ting i ditt liv som ikke etterkommerne dine skal kunne se, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum til VG.

Men nå tar regjeringen grep. En ny løsning i Altinn kalt «Digitalt dødsbo» skal samle informasjon fra en rekke statlige etater. Hensikten er å gi prosessen en lignende overhaling som skattemeldingen.

Ifølge Vedum og digitaliseringsminister Karianne Tung, er det satt av 5,5 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til prosjektet, og forskriften som skal sikre et juridisk grunnlag er sendt ut på høring. Regjeringen tror at løsningen også vil spare staten for 600 millioner i løpet av fem år.

– Det er digitalisering på sitt beste når du klarer å få så mange statlige etater til å gå sammen med å finne mulige løsninger, sier Tung.

Les også

Vil forby strømversting

Digitaliseringsministeren kan også måtte ta stilling til en annen digital problemstilling: kryptoutvinning, eller «kryptomining» om du vil. Altså: Å tjene digital valuta ved at kraftige datamaskiner løser kompliserte matteoppgaver.

Ettersom belønningen som regel (men ikke alltid) går til den som løser oppgavene først, blir kryptomining et datakraft-kappløp – som også er enormt strømkrevende. E24 viser til beregninger fra Cambridge University som anslår at bitcoinmining sluker 134 terawattimer (TWh) i året. Dette er nesten like mye som hele det norske strømforbruket i 2023.

Men miljøbelastningen kan faktisk være enda mer omfattende: Ifølge Digiconomists er det årlige bitcoin-strømforbruket på hele 170,12 TWh, og medfører et årlig fotavtrykk tilsvarende:

Høyre: Kan kortslutte klimaomstillingen

Både høyre og venstresiden i norsk politikk krever nå at regjeringen utreder konsekvensene av å forby kryptoutvinning. Digitaliseringsministeren og energiminister Terje Aasland har allerede varslet at de ønsker å bli det første landet i Europa med et slikt forbud.

Ifølge E24 sier derimot statsrådenes forslag til den nye Ekom-loven ingenting om et kryptoforbud. Kun muligheten til «bruksbegrensning av hensyn til nasjonal sikkerhet» blir nevnt.

Ikke godt nok, mener Lars Haltbrekken i SV og Nikolai Astrup i Høyre.

De mener at kryptoutvinning vil bli et kraftsluk som Norge ikke har råd til, særlig med tanke på at behovet for datasentre bare blir større i tiden som kommer. Alle næringer vil ha behov for å lagre og prosessere mer data, og i tillegg vil bruken av kunstig intelligens (KI) kreve sitt.

– Mangelen på kraft er i ferd med å kortslutte hele klimaomstillingen, det er knapt gitt konsesjoner til ny kraftproduksjon siden regjeringen tiltrådte, sier Astrup til E24.

Han legger til:

– Hvis vi da på toppen av det skal drive med utvinning av kryptovaluta, så er det et regnestykke som ikke går opp.

Les mer om «Digitalt dødsbo» på VG og forbudet mot kryptoutvinning på E24.

Lær å utvikle gode, brukervennlige produkter og tjenester:

Aftenposten dekker KI-mulighetene:

Fikk du med deg disse sakene om teknologiens potensiale?

Google i førersetet for medisinsk-KI:

… mens rivalen lager chatbot for spioner:

OpenAI har også vært i nyhetsbildet:

Selskapet skal ikke – vi gjentar: ikke – åpne døren for KI-generert porno.

Bearbeider sorg med KI-genererte avatarer:

Falske mennesker kan også ha mye positivt å tilby, som vi har skrevet om tidligere.

Og litt forskjellig KI:

Apple legger seg flate etter lansering:

Og det er flere skyer på «eplehimmelen»:

«Romlig databehandling» blir nok ikke årets nyord … ennå.

Nytt problem for Musk, og flere Tesla-permitteringer:

TikTok-etterspillet er i gang:

Akkurat som ventet, går SoMe-plattformen til motsøksmål – mens Meta lusker i sivet.

«Endre SoMe, eller steng», advarer britene:

VPN-sårbarhet kan ha vært mulig siden 2002:

Og flere saker om digital sikkerhet.

Slik håndterer du et cyberangrep:

Vinden stilner for USAs havvindsatsing

Slik bruker Google-grunnleggerne milliardene sine:

Verdens 7. og 9. rikeste bruker formuen på store eiendommer, gigantyachter og … trapsetimer for viderekommende.

For deg som stresser over skjermbruken:

Ta en titt i vår kurskatalog: