Forsker: – Derfor er det mer krevende å lede i dag
De siste årene har den ene endringsfaktoren avløst den andre. Nå mener ekspert at ledere må fokusere på viktigere ferdigheter enn styring og kontroll.
Mange har lenge snakket om viktigheten av endringsledelse, og det har ikke akkurat skortet på tips, bøker og foredrag om hvordan ledere bør håndtere store omstillinger og kriser.
Nå mener ledelseseksperten Donatella De Paoli at endringsledelse som begrep er utdatert:
– Problemet er at det kommuniseres som om man skal tilbake til en normalsituasjon. Man skal «stå i stormen» og lose organisasjonen trygt tilbake til daglig drift, sier De Paoli.
Hun er førsteamanuensis ved Høyskolen BI, og har vært gjesteforsker ved Stanford University.
– Slik fungerer ikke moderne ledelse i praksis. Det er fordi endring i dagens arbeidsliv er konstant.
Endringer du ikke kan planlegge for
Tenk selv hvordan du normalt reagerer på kriser og store endringer. De fleste behandler det som en slags unntakstilstand. Kontrollbehovet melder seg, og du gjør som du har lært: Du følger en nøye regissert plan for å håndtere situasjonen.
– Det er frustrerende, for de fleste ledere har på en eller annen måte lært seg hvordan de skal håndtere usikkerhet, sier De Paoli og legger til:
– Men det eneste som er sikkert, er at ingenting er sikkert. Moderne ledelse innebærer stadige endringer du ikke kan planlegge for.
Mer krevende å lede i dag
Krig, klimakrise og pandemi. Rentehevinger og ny teknologi som nærmest over natten snur opp ned på hvordan vi jobber. De siste årene har nok mange kjent på at den ene endringsfaktoren avløser den andre.
– Det føles utmattende. Det er klart det er mer krevende å være leder i dag enn før, sier De Paoli.
Hun trekker frem hvordan etterkrigstiden i Norge var preget av stabilitet og økonomisk vekst. Man ble oppdratt til å søke mot det trygge. Satte du deg mål og jobbet hardt for å nå dem ville det gå deg godt. De Paoli mener mange fortsatt jobber og leder på denne måten.
Nå advarer hun mot å bruke fortiden som rettesnor for fremtiden:
– Det blir stadig vanskeligere å si «slik gikk det da, så da vet vi hvordan vi kan forberede oss på dette». Ingen her til lands var forberedt på en pandemi. Men noen var bedre rustet til å håndtere det enn andre. Ikke fordi de fulgte en protokoll, men fordi de var gode på å navigere i usikkerhet.
– Handler vel så mye om selvledelse
I stedet for å lene seg på erfaringer, mener forskeren ledere må bli bedre til å håndtere nåtiden.
– Det eneste vi egentlig kan forholde oss til er her og nå. Det stiller derfor krav til ledere om aktiv tilstedeværelse. Særlig i en tid hvor stadig mer på arbeidsplassen foregår digitalt, mener hun.
Dette er også utgangspunktet for boken hennes Tilstedeværende ledelse fra 2023, hvor De Paoli argumenterer for hvordan tilstedeværelse bidrar til organisasjonsutvikling, bedre trivsel og økt produktivitet.
– Dette handler vel så mye om selvledelse. Du må lære deg å være i kontakt med kropp og sinn, ta pauser og ha gode rutiner i hverdagen for søvn, trening og mat. En leder som stresser rundt og alltid er tilgjengelig på mail sender signaler om unntakstilstand. Det er ikke bærekraftig, sier hun.
Kartlegg bedriftens digitale kompetanse!
Dette verktøyet er utviklet for at du skal kunne kartlegge bedriftens digitale kompetansebehov og potensial.
kompetanse.digitalnorway.com
Motstandskraft, ikke robusthet
I løpet av intervjuet spør undertegnede om hvordan ledere kan bygge robuste team, klare for endring. Det er et uttrykk forskeren ikke har særlig mye til overs for:
– Da jeg tok siviløkonomutdanning under åttitallets jappetid, var robusthet å jobbe mest mulig. Idealet var Wall Street og man skulle kjøre på døgnet rundt.
Hun legger til:
– Det var mange ledere som knakk sammen av presset. Da liker jeg bedre det engelske begrepet resilience – motstandskraft eller overlevelsesevne, sier hun og legger til:
– For å lykkes i endring og kompleksitet er det helt nødvendig med teknikker for hvordan du takler uro, angst og håndterer informasjon. Vi skal ikke være robuste og motsi oss endring. Vi skal være motstandsdyktige og tilpasse oss.
Menneskelige egenskaper blir viktigere
Dette er i tråd med World Economic Forum sin liste over viktige egenskaper for fremtidens arbeidsliv. Der trekkes nettopp resilience, men også fleksibilitet og livslang læring, frem som noen av de viktigste ferdighetene.
Ifølge rapporten er trenden tydelig: I takt med at den teknologiske utviklingen akselererer, blir menneskelige ferdigheter bare viktigere.
Slike ferdigheter går gjerne under betegnelsen soft skills. Ofte har dette med hvordan vi samarbeider, tilpasser oss ulike situasjoner og utviser emosjonell intelligens med andre.
– Dette er egenskaper vi ser bare blir viktigere hos ledere som må navigere i uforutsette utfordringer, sier De Paoli.
Finnes ingen «quick fix»
Så hvordan ruster en leder seg for konstant endring? Finnes det noen tips, metoder eller teknikker man kan bruke?
– Det er ikke så enkelt at man kan komme med ti tips, så har du kontroll. Det finnes ingen «quick fix». Konstant endring krever en reorientering. Du må planlegge for organisasjonsmessig beredskap. Du må ha en idé om hvordan beslutninger skal tas og hvordan organisasjonen skal lære, begynner hun.
De Paoli deler likevel et par sentrale poenger:
– Husk at kommunikasjon er en nøkkelressurs. Kommuniser heller for mye enn for lite. Vær fullt og helt tilstede i kommunikasjonen. Ta tilbake den gode samtalen.
– Led med kompleksitet, ikke mot: La orden og struktur utvikle seg organisk. Legg til rette for at mennesker, aktiviteter og ideer kan finne hverandre. Stimuler til læring og kreativitet, avslutter hun.
