
Mangfold er under press – kan data være løsningen?
– Vi må snakke mer om data og resultater, og mindre om diffuse påstander om at «mangfold er viktig», sier Equality Check-gründeren.
Etter mange år på jobb i operasjonsstuen, er kirurg og tech-gründer Marie Louise Sunde vant til en bestemt arbeidsmetodikk:
Først diagnostiserer man et problem. Deretter jobber man evidensbasert for å finne riktig behandling – og måler om den faktisk virker.
– Da trenger du data. Så trenger du domenekunnskap for å forstå dataene. Deretter må du måle om løsningene har ønsket effekt, og eventuelt justere om de ikke har det.
Slik jobber man i medisin, men også i finans, energi og oppstartsselskaper. Kort sagt: innen de fleste kjerneoppgaver i arbeidslivet.
Men hva med mangfold, likestilling og inkludering?
Det som måles, kan forbedres
Det man ikke måler er det vanskelig å gjøre noe med. Det var bakgrunnen for at Sunde, sammen med Isabelle Ringnes, startet Equality Check i 2018.
Selskapet tilbyr digitale verktøy som gjør det mulig for virksomheter å måle og analysere arbeidskulturen, basert på kilder som HR- og lønnsdata, samt data samlet direkte fra ansatte.
– I tillegg til demografiske parametre som alder og kjønn ser vi på etnisitet, funksjonsnivå, seksuell orientering, religion og mer, sier Sunde.
De registrerer også om ansatte har barn, omsorgsansvar eller jobber eksternt. Alt dette sammenstilles med faktorer som stillingsrolle, lokasjon og forretningsenhet.
– Slik kan vi identifisere hovedutfordringer for ulike grupper ansatte, og anbefale lavthengende frukter for å redusere friksjon og øke opplevelsen av mening i arbeidshverdagen.
Advarer mot å tro at vi er trygge
En ting er sikkert: Mangfoldsarbeid trues fra flere hold. Aller tydeligst er utviklingen i USA.
Trump-administrasjonen har gått til angrep på DEI-tiltak (tiltak for mangfold, likestilling og inkludering i arbeidslivet).
Effekten merkes selv her til lands. I fjor ble organisasjonen HR Norge bedt av USAs ambassade om å bekrefte at de ikke driver programmer som fremmer mangfold, likestilling og inkludering.
Samtidig har norske grener av amerikanske selskaper blitt tvunget til å fjerne mangfoldsformuleringer fra strategiene sine.
– Det er veldig viktig at vi ikke undervurderer effekten av det som skjer i USA. Dette er en politisk bølge vi ser tendenser til i flere europeiske land, men også her i Norge, sier Sunde.
Og hvis du tror vi er beskyttet av norsk lov mot en tilsvarende utvikling, må du tro om igjen.
Sunde advarer nemlig mot å tro at vi er så mye bedre enn andre land til å håndtere mangfoldsfiendtlige politiske krefter, dersom de skulle få fotfeste.
– Selv om arbeidsgivere etter loven har plikt til å arbeide aktivt for å fremme likestilling og hindre diskriminering, og det finnes spesifikke aktivitets- og rapporteringsplikter, samt at likelønnsdirektivet er på vei – så er regelverket i dag i liten grad etterprøvbart når det gjelder faktisk mangfoldsarbeid.
– Blir fort flåsete og abstrakt
Vi kan med andre ord ikke ta det for gitt at mangfold fortsetter å være en prioritet i det norske arbeidslivet.
Hvorfor er det slik, i all den tid bedrifter som jobber datadrevet med mangfold, likestilling og inkludering er mer lønnsomme, opplever mindre friksjon, har lavere turnover og mer produktive medarbeidere?
Dette er gevinster som åpenbart er bra og ønskelig for alle.
Ifølge Sunde handler utfordringen om at mangfold i mange sammenhenger blir et stort ord som fylles med lite.
– Mange sier ting som at «mangfold er bra for innovasjon». Det blir fort så flåsete, tomt og abstrakt, for det er så mange usynlige ledd mellom årsak og virkning. Derfor er det vanskelig å få folk til å tro på en slik påstand i praksis.
Data som motgift
Mot det tomme og abstrakte, kommer data inn som en motgift. Med god bruk av data kan man gå opp løypa og se hvordan mangfoldstiltak gir – eller ikke gir – effekt.
– Si at du måler at ti prosent av de ansatte opplever mye friksjon, og at dette henger sammen med lavere produksjon.
– Når du kan redusere dette og samtidig måle engasjement og tilfredshet og koble effektene til bunnlinjen, blir verdien av mangfoldsarbeid tydelig, sier Sunde.
Da faller også den seiglivede forestillingen om at «mangfold handler om følelser», mens «god business handler om logikk, fakta og vanskelige prioriteringer».
– Mange tenker at mangfoldsarbeid er viktig, så lenge det ikke går på bekostning av resultater. Vårt mål er å gjøre det enkelt å vise hvordan mangfold og resultater faktisk henger sammen.

