NRK, innovasjon og penger: – Vi må tenke smartere
AR, droner og teknologi som letter klimaavtrykk. NRK sitt innovasjonsbudsjett sparer rikskringkasteren for både ressurser og energiforbruk.
Erik Løvgren, leder for innovasjon og utvikling i NRK, tar oss med bak kulissene. Bokstavelig talt:
– Denne veggen er fra vinterstudio, disse kulissene rammer inn «Nytt på Nytt» mens de store platene der er fra «Skavlan».
Han viser vei rundt i monteringshallen på Marienlyst. Ved hjelp av planker, spiker og maling bygger de settene vi kjenner fra kjente og kjære programmer.
– Nå er det derimot en stund siden dette holdt for å lage innhold for det norske publikum, erkjenner han.
Øremerkede innovasjonsmidler
For som så mange andre sektorer har også TV-bransjen brukt de siste årene på å omstille seg og digitalisere.
– Vi pleier å si at vi har gått fra å konkurrere i NM til VM i oppmerksomhet. I dag må vi kjempe mot globale aktører som Netflix, HBO, TikTok og Youtube om seere.
– Vi kan ikke matche slike kommersielle aktører i pengebruk. Da må vi tenke smartere, legger Løvgren til.
En strategi for å få til mer med mindre, ligger i et dedikert innovasjonsbudsjett.
Øremerkede midler på en million kroner gir produksjonsavdelingen anledning til å frigjøre tid og ressurser. Ikke minst trygge rammer for å drive utvikling i en sektor «uten feilmargin»:
– Vi har ikke rom for å feile på direkten. Da mister vi tillit hos publikum. Derfor har vi skaffet oss spillerom slik at vi faktisk kan feile og eksperimentere innenfor trygge rammer.
Bruker verktøy fra spillutvikling under direktesendinger
StudioX er blant prosjektene som er delvis finansiert av innovasjonsbudsjettet. Den lille glassbygningen kan best beskrives som en «testlab» av nye konsepter og ny teknologi.
Der har AR-teknologi, altså sekkebetegnelsen for sammensmeltingen av virtuell og fysisk virkelighet, for lengst inntatt direktesendingene.
– Ved hjelp av et verktøy for spillutvikling, kan vi dekorere et studio med virtuelle elementer. Vi kan skjule kabler med et fiktivt gulv og bygge større og mer fancy studioer, sier Løvgren.
Og visste du at NRK også er registrert som et offisielt luftfartselskap for sin dedikerte satsning på avanserte droner og dronepiloter?
Men dette er ikke bare spennende leketøy. Satsingen på innovasjon og utvikling har drevet frem flere helt reelle verdier.
Kutter crewet i to
For hva ligger egentlig bak en direktesendt fotballkamp? Ganske mange folk, mye ressurser og et par busslass med utstyr. For å ta noe.
Det er ikke småtteri. Bare én enkelt TV-produksjon står for nesten like mye klimagassutslipp som en gjennomsnittlig nordmann i løpet av et år.
– Vanligvis er vi en samla gjeng ute på tur. Skal vi vise en fotballkamp på Lerkendal, reiser vi ut med innspillingsledere, fotografer, lydfolk, regi og en masse utstyr fordelt på to busser. Derfra sender vi et ferdig signal til Marienlyst, hvor de distribuerer til TV og nett, sier Tarald Moe Bjølseth, teknisk leder i NRK.
På mange måter er det slik direkte-TV har blitt laget siden 60-tallet.
Men med utviklingen innen IP-teknologi (protokoller som avgjør hvor mye informasjon du kan distribuere over nettet på en gang) har de funnet en måte å endre på den tradisjonelle arbeidsflyten slik at de kan dele crewet i to.
Produksjonen drar fortsatt til fotballkampen. Men regikontrollen blir lokalt på Marienlyst. I praksis betyr det at de kan reise med én buss, i stedet for to.
– Det betyr også at vi foreløpig har kuttet produksjonen med 36 flyreiser, 24 overnattinger, 195 reisetimer og 4430 kilometer kjøretid fordelt på tre ulike kamper. Med 25 fotballhelger i løpet av året, utgjør disse klima- og kostnadsreduksjonene en god del, oppsummerer han.
Undersøker muligheter for datasenter
Slik innovasjon er også viktig for fremtidens NRK, som står midt i en svært omfattende og offentlig flytteprosess:
– Når NRK flytter fra Marienlyst til Ensjø, er det mye av infrastrukturen som må endres. Derfor har det vært viktig å øve på de tingene vi skal gjøre om 6-7 år, slik at vi slipper å starte på nytt i et nytt bygg, sier Løvgren.
På en side handler det om å eksperimentere med hvordan de kan bruke ny teknologi og mer effektive arbeidsflyter for å heve kvaliteten på små og mellomstore produksjoner:
På den andre siden handler det også om å rigge seg for fremtidens TV med alt det innebærer av bedre utnyttelse av data og skytjenester:
– Hvordan kan vi utnytte oss av et datasenter? Tradisjonell TV-teknologi er bygget opp av tradisjonelle tilkoblingsløsninger. Klarer vi å dytte alt ned i én nettverkskabel og én protokoll og et nettverk, kan vi være mer agile og flytte oss raskere, supplerer Bjølseth.
– Gir flinke folk anledning til å bruke tid på ideene sine
Konkrete verktøy som spillmotorer, droner og raskere nett til tross: Innovasjonsbudsjettet handler ikke om å investere i ny teknologi, forklarer Løvgren.
Først og fremst er det et tiltak for å kunne prioritere utvikling samtidig som daglig drift opprettholdes.
– Midlene gir flinke folk anledning til å bruke tid på ideene sine, rett og slett, sier han.
Budsjettet er også viktig for NRK sin evne til å holde seg attraktiv for nye og unge arbeidstakere.
– Vi kan ikke og skal ikke konkurrere med andre om lønninger. Men vi kan tilby en arbeidsplass som prioriterer utvikling og satser på ny teknologi. Når NRK skal ansette folk trenger vi også folk med kunnskap om gaming og spillmotorer, i tillegg til fotografer og regissører, avslutter han.
Lyst til å lære mer om innovasjonsmetodikk? Les vår veiviser her:
Veiviser
Smidige arbeidsformer og innovasjonsmetoder
Hvordan kan din virksomhet leverer produkter og tjenester som løser et problem eller behov for kunder og brukere og dermed sikrer framtidig vekst og verdiskaping?
