Noen prøver å påvirke deg – slik unngår du å bli lurt
I en digital verden har det blitt vanskeligere å skille sant fra usant – men også viktigere. Løsningen handler ikke om kildekritikk, men om kildebevissthet, forklarer ekspert.
Før måtte du aktivt oppsøke nyhetskilder eller miljøer for å holde deg oppdatert.
I dag nærmest drukner vi i informasjonsoverflod. Det er ikke lenger bare tradisjonelle, redaktørstyrte medier som setter dagsordenen.
Alt fra uavhengige podkaster og influensere til internasjonale plattformselskaper og kommersielle aktører påvirker hva slags informasjon vi får.
Det har blitt et komplekst og fragmentert landskap å navigere, hvor det er fort gjort å la seg påvirke og bli lurt.
– Den klassiske kildekritikken har blitt mer avansert. Det jeg lærte som ungdom handlet om å forstå hvem som er avsenderen og hva budskapet er, sier Sølve Kuraas Karlsen, leder i Tenk, som er skoleavdelingen til Faktisk.no.
– I dag handler det i tillegg om å vurdere hvor man har informasjonen fra, hva er den originale kilden, hva er plattformen og hva slags teknologi er tatt i bruk, for å nevne noe.
Ta vårt nye kurs!
Dette er kildebevissthet
Derfor mener Karlsen det er viktig å snakke mindre om kildekritikk, og mer om kildebevissthet.
Med kildebevissthet menes evnen til å orientere seg i et fragmentert og komplekst informasjonslandskap, som svært ofte er digitalt og grenseløst – og å vurdere hvilke kilder og opplysninger man faktisk kan basere beslutninger på.
– Vi forholder oss til så mange ulike kilder at det kan være vanskelig å vite hvor vi egentlig har informasjonen vår fra. Kanskje hørte du noe fra en kollega, så en video i feeden eller leste en artikkel i forbifarten, sier han.
– Alt smelter sammen, og før du vet ordet av det, har du dannet deg en mening, uten at du helt vet hva den bygger på.
Karlsen mener en løsning på dette handler om å lage seg strategier for hvor du skal lete om du tviler.
– Du bør bygge opp et sett med kilder du har tillit til, som du vet fungerer for det formålet du har, sier han.
Fakta: Tenk og Digital Norway
Tenk utvikler undervisningsressurser knyttet til informasjon, rettet mot ulike profesjoner som jobber med barn.
Men å øve på å skille sant fra usant er ikke bare viktig for de unge. Det er minst like viktig for voksne – særlig i arbeidslivet, der feil informasjon kan få store konsekvenser.
Derfor har Tenk og Digital Norway samarbeidet om å tilpasse et kurs om desinformasjon til ansatte i både privat og offentlig sektor, som i økende grad står overfor utfordringer knyttet til feilinformasjon og behovet for kildekritikk.
Nyanser passer sjeldent inn på TikTok
Det er enklere sagt enn gjort.
Det er nemlig sjeldent sannheten er den beste historien. Nyanser, usikkerhet og forbehold passer dårlig inn i et TikTok-format.
Samtidig er det lett å bli tiltrukket av sterke meninger og folk som tør å tenke annerledes – selv om de ikke alltid har rett.
– Det er lett å tro at feeden din viser verden slik den er. Men egentlig viser den verden slik algoritmen tror du vil ha den. Det er fort gjort å lulle seg inn i et ekkokammer, sier Karlsen.
Derfor kan det være lurt å stoppe opp iblant og spørre: Hvorfor mener jeg egentlig dette? Hvor har jeg informasjonen fra? Og har de som formidler den en agenda – i så fall, hvilken?
Handler om beredskap
Nå kjenner mange at det er slitsomt å følge med. Nyhetsbildet og sosiale medier er fullt av merkelige debatter. Krefter jobber for å undergrave troverdigheten til etablerte avsendere.
Det er ikke tilfeldig. Å skape tvil og forvirring er en kjent taktikk. Det er når ingenting virker helt sant, og flere blir likegyldige, at propaganda får grobunn.
– Grunntanken til propaganda er å skape tvil om alt. Men det er noe som er sant. Det er noe som er usant. Og det er mulig å finne ut av det. Det må vi aldri slutte å tro på, sier Karlsen.
– Egentlig handler dette om beredskap, og vår evne som befolkning til å skille sant fra usant. Slik bygger vi motstandsdyktighet mot fremmedstatlige påvirkningsoperasjoner eller aktører som ønsker å svekke demokratiet. Har vi ikke dette på plass, kan det gå riktig galt.
Kildebevissthet og kunstig intelligens
Det er vanskelig å snakke om det moderne informasjonslandskapet uten å snakke om teknologi som kunstig intelligens.
Allerede har vi erfart at det ikke er nok å kun bruke sansene våre til å vurdere om noe er ekte eller generert av kunstig intelligens.
Verdens mest verdifulle selskaper jobber med data og informasjonsteknologi. Google, Meta og TikTok former hva vi ser, hva vi tror og hva vi snakker om.
Det samme ser vi i det elleville forretningskappløpet rundt store språkmodeller: Det handler om å utvikle teknologi som kan tolke, forvalte, strukturere og produsere informasjon.
Derfor innebærer kildebevissthet også grunnleggende kunnskap om teknologi og data. Vet du litt om hvordan kunstig intelligens og digital teknologi fungerer – og hvordan det kan brukes for å påvirke deg – er du bedre rustet til å vite hva du kan stole på, og hva du bør være kritisk til.
– Før kunne en dårlig skrevet tekst avsløre at avsenderen ikke visste hva de snakket om. Nå kan tekster med solid språk skjule graverende faktafeil som er lett å overse.
Vanligere blir det også å bruke kunstig intelligens som et verktøy for å hente inn informasjon, gjøre research og finne kilder. Det kan være effektivt, men også risikabelt.
– For selv om svaret ser overbevisende ut, betyr ikke det at det er riktig. Teknologien bygger på store datamengder, men også på mønstre, forenklinger og innebygde skjevheter.
– Omgi deg med mangfold
Et annet godt grep for å beskytte seg mot desinformasjon handler om folkene du har rundt deg.
Når vi omgir oss med mennesker som tenker likt, blir det vanskeligere å se vår egen blindsone.
Har du derimot et nettverk eller en jobbsituasjon med et meningsmangfold, blir det lettere å oppdage svakheter i argumenter, stille spørsmål og motstå ensidige forklaringer.
– Omgi deg med mennesker og stemmer fra ulike steder, med forskjeller i kjønn, alder, utdanning og meninger. Da er sjansen større for at du unngår skråsikkerhet.
Kildekritikk har blitt mer avansert
Vi har en tendens til å tro at andre lar seg lettere påvirke enn oss selv.
«Feilinformasjon er et stort problem for mange, men ikke for meg. Jeg gjennomskuer falske nyheter, deepfakes og tvilsomme kilder», tenker mange. Så vanlig er denne tankegangen at den har fått et eget navn: tredjepersonseffekten.
– Utfordringen er at før eller senere blir både du og jeg lurt. Vi bør kanskje snakke mer åpent om det. Det kan nemlig være en god vaksine for medborgere, sier Karlsen.
– Er vi åpne om egne feil, skaper vi en felles forståelse av at det kan skje alle. Det gir også tips til hvordan en kan bli lurt og skaper årvåkenhet. Denne åpenheten er med på å bygge tillit.
Ta vårt nye kurs:
Lær kritisk tenkning og digital dømmekraft
Få forståelse og råd på hvordan styrke din kritiske sans og digitale dømmekraft.
Les mer
