Slik skal helsevesenet lykkes med KI: – Norge sitter på tech-gull
Bedre rammevilkår og oppdaterte innkjøpsprosesser. Det var hovedbudskapet da ti norske gründerbedrifter innen helse-tech møtte statsrådene Jan Christian Vestre og Karianne Tung til innspillsmøte hos Digital Norway.
Norske teknologiselskaper står klare med KI-tjenester som kan kutte helsekøer, gi mer presis behandling og frigjøre tid for helsepersonell.
Men bruken bremses av tunge innkjøpsprosesser, overlappende beslutningslinjer og mangel på gode rammevilkår for helsetech-næringen.
Det var budskapet da helseminister Jan Christian Vestre og digitaliseringsminister Karianne Tung møtte ti norske KI-leverandører til innspillsmøte i regi av Norway Health Tech og Digital Norway.
– Mange peker på det samme. Det gjør meg glad, for da vet vi hvor vi skal lete etter svar, sier Vestre.
Farten må opp
Helseministeren peker på at det norske helsevesenet står foran store endringer – og at teknologi blir avgjørende for å bevare en helsetjeneste i verdensklasse.
– Teknologi vil gi tjenester som er nærmere folk, av høyere kvalitet, med bedre presisjon, og samtidig drive frem medisinske gjennombrudd og smartere ressursbruk, sier han.
– Men for å få til det må vi sørge for et taktskifte i investeringene og fjerne regulatoriske barrierer. Farten må opp, og vi har dårlig tid.
Det er et budskap digitaliseringsminister Karianne Tung stiller seg bak:
– Det er få områder hvor KI kan gjøre større forskjell for samfunnet enn nettopp innen(for) helse, sier hun.
Hun viser til at Norge satser tungt på KI – med «KI-milliarden», nye forskningssentre, investeringer i tungregnekapasitet, flere lovgivninger og klare ambisjoner for KI i offentlig sektor.
– Dette innspillsmøtet handler om å gå fra strategi, mål og ambisjoner, til faktisk gjennomføring, sier hun.
Trenger gode diskusjoner
Ifølge Arild Kristensen fra Norway Health Tech har næringen kommet langt i å utvikle KI-løsninger som allerede leverer målbare effekter i helsetjenesten.
– Men for å lykkes, trenger vi gode diskusjoner mellom politikk og næringsliv. Derfor setter vi stor pris på samarbeidet med Digital Norway i å samle politikere, helseforetak og teknologiselskaper for å snakke konkret om hvordan gode løsninger faktisk tas i bruk.
Forbedrer screening av tarmkreft
Fra selskapene kom det en lang rekke eksempler på KI og helse.
Augere Medical viste hvordan deres kamerateknologi finner polypper i sanntid og styrker kvaliteten i screening for tarmkreft.
Men på grunn av tungrodde innkjøpsprosesser har selskapet valgt å prioritere det tyske markedet fremfor det norske.
– Vi ønsker oss et utdanningsprogram innen KI for innkjøpere for å redusere tech-frykt, og øremerkede midler til innkjøp, sier Augere Medical-gründer og lege, Pia Smedsrud.
Peker på behov for nasjonale retningslinjer
Deep Insight demonstrerte hvordan KI-basert planlegging av operasjonsvirksomhet automatisk kobler etterspørsel med tilgjengelige ressurser.
Mens KI-journalsystemet Noteless viste hvordan leger kan spare opptil 120 minutter daglig på automatisk journalføring – og dermed få tid til flere pasienter, samtidig som dokumentasjonen blir bedre.
Noteless etterlyser nasjonale retningslinjer for innkjøp og felles krav til sikkerhet, slik at hvert sykehus ikke må gjennomføre egne, identiske runder på datasikkerhet og personvern.
Flere gründere pekte også på behovet for mer tilgang til helsedata, betalingsmodeller som gjør det mulig å starte smått og skalere når effekt er dokumentert, større KI-kompetanse hos ledere og innkjøpere – og et tettere samspill mellom stat og kommune.
– Viljen er stor på begge sider av bordet
Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway, sier hun er imponert over det KI-selskapene presenterte.
– Dette er et tydelig bevis på hvor mye teknologigull vi sitter på i Norge. I dag har vi sett ti selskaper med løsninger som gir reelle tidsgevinster, dokumenterte effekter og adresserer helt konkrete behov i helsetjenesten, sier Dingsør.
Hun understreker at viljen til å ta i bruk ny teknologi er stor på begge sider av bordet.
– Helseforetakene ønsker å komme i gang, og næringen står klar til å levere. Nå handler det om at politikerne rydder unna unødvendige barrierer. Vi må være opptatt av effekter og gevinstrealisering, sørge for rettferdig fordeling av risiko, og sikre at mål som oppnås faktisk fører til innkjøp.
– Ikke minst må innkjøpsmakten brukes smartere. Godkjenninger som er gjort i ett sykehus, én kommune eller én region må kunne gjenbrukes. Det er en forutsetning for å skalere norske løsninger, sier hun.
