5 tech-trender som kan gi større lønnsomhet – og bærekraftgevinst

Nyskaping og effektivisering er fellesnevnere for både bærekraft og digitalisering. Her er fem grønne og digitale trender som kan gi virksomheten et konkurransefortrinn – samtidig som det er positivt for klima og miljø.

La oss si det med en gang: Teknologi er ikke løsningen på alle våre problemer. 

Digitaliseringen er heller ikke uproblematisk, sett fra et bærekraftsperspektiv: Datamaskiner og andre digitale enheter trekker mye strøm, de er kostbare å produsere og de bruker ikke-fornybare materialer som i for liten grad blir resirkulert og gjenbrukt. Her trengs det mer bevissthet og bedre løsninger

Samtidig er digitalisering og teknologi også en veldig viktig del av løsningen, når vi skal jobbe mot bærekraftsmålene – et arbeid som er blitt enda mer presserende i kjølvannet av klimapakten inngått i Glasgow. 

Sløs og svinn, for eksempel, er verken bærekraftig eller lønnsomt. Det er én av grunnene til at bærekraft og digitalisering går hånd i hånd: Begge deler handler om effektivisering, innovasjon og nyskaping.

Her er fem konkrete eksempler på spennende trender og teknologier som kan gi effektivisering og økt lønnsomhet for norske virksomheter – og som også trekker oss i riktig retning mot et grønnere og mer bærekraftig samfunn. 

1. Hybrid arbeid lar oss bruke tiden – og infrastrukturen – smartere

Husker du at det for nokså kort tid siden var vanlig å ta fly frem og tilbake til et møte? Det virker allerede nesten absurd. Selv møter med andre i ditt eget område er det blitt helt naturlig å ta digitalt. 

Endringene var påtvunget av pandemi og nedstengning. Likevel er det kommet mye godt ut av dette, både for oss selv – og for miljøet. 

– Noen av endringene er rene vinn-vinn-vinn-vinn-situasjoner, for arbeidsgiver, arbeidstaker, samfunn og miljø, sa Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen allerede midt i nedstengingen – da vi begynte å se konturene av en ny normal med hybride arbeidsformer. 

Slack og Microsoft Teams, Office 365 og Google Workspace, Asana og Monday er bare noen av de digitale verktøyene vi er blitt kjent med for digital samhandling, produktivitet og arbeidsstyring. De lar oss jobbe og samarbeide effektivt – selv om vi er fysisk adskilt. 

Dette har også konsekvenser for når og hvordan vi forflytter oss. Reitan Jenssen mener den hybride arbeidshverdagen vil la oss bruke infrastrukturen smartere – og dermed spare fellesskapet for både kostnader og miljøavtrykk. 

Noe så enkelt som å ta morgenmøtet hjemmefra og reise inn på kontoret etter rushen, eller å bli hjemme på møtefrie dager med mye konsentrasjonsarbeid, vil gi færre biler på veiene og mer plass på trikken. Samtidig utnyttes tiden bedre og virksomheten kan jobbe mer effektivt. 

– Jeg snakker ikke om å la være å møtes. Men jeg kjenner ingen som elsker å reise midt i rushtrafikken. Vi kan utnytte teknologien og digitaliseringen slik at vi kan få det bedre, uten å gi avkall på det sosiale ved å være sammen, sier Reitan Jenssen.

2. Sensorer muliggjør automatisering og mindre svinn

Stadig flere ting blir gjort «smarte» – altså utstyrt med sensorer og koblet til internett, slik at de kan registrere og reagere på informasjon i sine omgivelser. Dette gjelder ikke bare elektronikk som høyttalere og panelovner, men også veldig mye forskjellig «ute i verden».

Pallene som frakter dagligvarene dine til butikken og til og med åkrene til norske bønder er bare to av utallige eksempler på ting som nå kobles på nettet – og altså blir del av tingenes internett (IoT). 

Smarte paller kan til enhver tid følge med på temperaturen rundt varene som transporteres, noe som kan få konsekvenser for holdbarheten. Dette innføres for tiden av Norsk Lastbærer Pool (NLP). 

Sensorer ute på jordene kan på sin side overvåke temperatur, fuktighet og andre forhold i jorden, og varsle bonden om når det er på tide å vanne, gjødsle eller høste. Også dette er høyst reelt og tas i bruk i Norge i dag, som du kan lese mer om hos Telenor. Slike sensorer er koblet på en egen form for mobilnett kalt NarrowBand-IoT, som har ekstremt lang rekkevidde og er spesiallaget for denne typen formål – alt fra strømmaster til de nevnte «smarte» pallene. 

Andre typer IoT-løsninger kan også brukes til å automatisere mange prosesser. Et enkelt eksempel er at en kan installere bevegelses- og temperatursensorer i næringsbygg for å regulere inneklimaet og sørge for at belysning og oppvarming ikke står på unødvendig.

Alt dette er bare noen av de mange måtene en kan bruke tingenes internett på for å minimere svinn og overforbruk, og å jobbe mer treffsikkert og effektivt. Dette kan gi klare økonomiske gevinster – mens også klima og miljø også står igjen som vinnere. 

3. Data driver utviklingen innen delingsøkonomi og sirkulærøkonomi 

Tenk på alle mobilitetsappene som har dukket opp i senere år – fra Uber til Oslo Bysykkel og Voi. Disse ville vært utenkelige hvis ikke en kunne samle og behandle posisjonsdata fra kjøretøyene i sanntid, og presentere dem for kunden i et brukervennlig grensesnitt. 

Denne typen tjenester, som er eksempler på trendene tjenestegjøring og delingsøkonomi, er drevet frem av ny teknologi – med data i hjertet av det hele. 

Bare innen mobilitet finnes det mange flere eksempler: Nabobil, Hyre og Bilkollektivet er noen av bildelingstjenestene som gjør det enklere å dele på ressursene – et alternativ til at alle må eie sin egen bil, som tross alt for det meste vil stå ubrukt. Tilsvarende tjenester finnes innen alt fra klær til verktøy. 

Her ser vi også at delingsøkonomien henger sammen med sirkulærøkonomien. Det handler om ting som bedre ressursutnyttelse, ombruk og reduksjon av forbruk, avfall og svinn. 

For et helt annet eksempel kan vi se til byggebransjen: Hvis det finnes detaljerte data om hvilke materialer som er benyttet i en bygning – samt akkurat hvor og hvordan de er brukt – blir det lettere og tryggere å gjenbruke disse i andre prosjekter senere. 

– For å redusere klimagassutslipp er det lurt å bruke materialer som er blitt brukt før, sier Liv Rindal i rådgivingsselskapet Asplan Viak – en av aktørene som ønsker å realisere dette. De jobber med en app for dette formålet, kalt AV Ombruk. 

En lignende idé i en annen bransje og et annet marked er matsvinn-appen Too Good to Go. De lar deg kjøpe matvarer som er til overs på slutten av dagen i kafeer, restauranter og butikker, som ellers ville gått i søpla. Applikasjoner som dette lar deg finne uutnyttede ressurser som andre sitter på – som du ellers aldri ville fått vite om. 

For virksomheter finnes det her en mulighet til å utnytte ressursene sine bedre, å tjene penger på ting som ellers ville vært avfall, og få tak i ting billig og brukt som fungerer til dine formål. 

4. Avansert dataanalyse hjelper oss med å ta bedre (grønne) beslutninger

Det er i dag mulig å samle enorme mengder data fra alle tenkelige prosesser og kilder – data som så kan analyseres ved hjelp av kraftige datamaskiner og kunstig intelligente algoritmer. Å jobbe med data på denne måten er det som kalles data science

Ikke bare kan algoritmene se mønstre i dataene og hente ut innsikter som det er umulig å se for oss mennesker. Ikke bare det: De kan trekke linjene videre inn i fremtiden og gjøre prediksjoner om ting som ennå ikke har skjedd. Det hjelper oss i neste omgang med å ta bedre beslutninger.

Til slike formål bruker man maskinlæring, en form for kunstig intelligens. Maskinlæringsalgoritmene mates med historiske data, ser etter mønstre og regner på mulige utfall for å spå om fremtiden. 

Modellene en lager på denne måten, kan brukes for eksempel til å forutsi etterspørsel etter bestemte produkter og tjenester – skulle det være serverkapasitet rundt Black Friday eller is på 17. mai. Så kan en tilpasse ting som innkjøp, lagring, dataprosessering, lagerbeholdning og produksjon deretter. Det betyr økt effektivitet og mindre svinn. 

På samme måte kan produksjonsbedrifter bruke data til å optimalisere energibruk, bestillinger og bruken av sine maskiner.

Avansert dataanalyse og data science handler kanskje fremfor alt om å gi beslutningsstøtte, gjennom å hente ut ikke-åpenbare innsikter fra datamaterialet. Vi kan altså ta beslutninger basert på data – ikke bare magefølelsen. 

5. Digitale tvillinger lar oss prøve og feile digitalt

Digitale tvillinger er digitale modeller av noe som finnes i virkeligheten. De kan ofte utveksle data med det virkelige objektet, slik at tester, simuleringer og tilstandsovervåking langt på vei kan gjøres på den digitale tvillingen i stedet for den virkelige tingen.

Dette lar oss optimalisere produksjon og effektivisere drift, for eksempel kjøre tester uten å avbryte driften, eller simulere mulige utfall for å ta bedre valg og optimalisere prosesser. Med andre ord både spare penger – og samtidig redusere belastningen på klima og miljø. 

Bruken av digitale tvillinger overlapper med både tingenes internett og den typen dataanalyse vi nettopp snakket om. For eksempel når det gjelder ting som «prediktivt vedlikehold», det vil si å forutse når og hvordan maskiner og utstyr må vedlikeholdes. 

Når dette gjøres verken før eller senere enn nødvendig, kan det minimere nedetiden og forlenge levetiden på utstyret.

Digitale tvillinger brukes i dag for eksempel i olje- og energisektoren og i byggebransjen – men også på helt andre områder som ikke har noe med maskiner og utstyr å gjøre. De kan lages for eksempel for kundene til en bank, av pasienter i helsetjenesten, eller av en hel bygning inkludert de som bor og jobber der. 

Lær mer: Gjør bærekraft til et konkurransefortrinn

Det er mange grunner til å ta bærekraft på alvor – hvorav den viktigste selvfølgelig er å sikre en best mulig fremtid for jorda og alle som bor her. 

Dette er en ambisjon som alle kan være enig i, men som det forståelig nok kan være vanskelig å forholde seg til i praksis. For en virksomhet vil det dessuten alltid finnes andre, konkurrerende prioriteringer: Å få tiden til å strekke til, å få ressursene til å gå opp, å få pengene til å gå rundt. 

Da er det to ting det er verdt å minne om. For det første, at digitalisering – som du uansett må ta stilling til – går hånd i hånd med bærekraft. Her kan du slå to fluer i en smekk. Begge deler handler om effektivisering.

For det andre: Å ta bærekraft på alvor er ingen motsetning til å gjøre god business. Tvert imot kan det gi flere klare konkurransefortrinn: Det kan gi bedre omdømme, du kan spare penger på effektivisering, få mer ut av ressursene dine og benytte at det er stor etterspørsel etter nyskaping og innovasjon. 

EUs «Green Deal» og FNs bærekraftsmål kan sees på ikke som en liste med problemer, men som en meny over muligheter!

Dessuten kan du unngå dyr omstilling senere, om du nå ligger i forkant av de kravene som uansett kommer. 

Hvordan skal du rent konkret gå frem? Det kan du lære mer om i den gratis veiviseren Bærekraft & Digitalisering

Bærekraft & digitalisering

Veiviser

Den komplette startguiden for å jobbe effektivt med bærekraft, digitalisering og forretningsutvikling.

905 Moduler0% Fullført

Tema

Bærekraft

Å drive bærekraftig er ikke lenger det motsatte av å drive lønnsomt – tvert imot. Her kan du lære mer om hvilke muligheter bærekraft kan innebære for din bedrift, og hvordan du bør gå frem.

Om DigitalNorway:

DigitalNorway ble stiftet for å få fart på digitaliseringen av norsk næringsliv. Det gjør vi gjennom å tilby digital kompetanseheving til bedrifter og ansatte. I tillegg jobber vi med å tilrettelegge for at alle bedrifter i Norge skal ta del i den datadrevne økonomien.