Kulturdirektoratet nytt medlem i Digital Norway: – Få sektorer med like stor innovasjonstakt
Nå slår kulturdirektøren et slag for gjenbruk av data, fellesløsninger og «kunsten å sammen være forvirret på et høyt nivå»:
Hva tenker du på når man sier kultur og digitalisering? Kanskje streaming av musikk, digitale billettkjøp og generative KI-genererte kunstverk?
Joda, dette er gode eksempler på hvordan digital teknologi påvirker konkrete kulturprodukter. Men akkurat slik digitalisering preger alle delene av samfunnet vårt, må også kulturen som sektor tilpasse seg for å møte fremtidens behov.
– Jeg er opptatt av å fortelle at kultur som samfunnssektor ikke egentlig er så himla spesiell og annerledes. Det er en verdiskapende næring, med mange av de samme utfordringene som for eksempel helse og transport, sier Kristin Danielsen, direktør i Kulturdirektoratet.
– Derfor må også vi være opptatt av konsepter som data, digitale plattformer, effektivisering, automatisering og gode brukertjenester, legger hun til.
Går inn som medlem
Når Kulturdirektoratet nå går inn som medlem i Digital Norway, er det for å styrke nettopp denne satsingen – og samtidig drive med kunnskapsutveksling på tvers av andre sektorer og bransjer.
– Vi vil gjerne inn i en relevant og spennende klubb hvor vi kan lære og forhåpentligvis bidra med våre perspektiver, sier Danielsen.
Fra magasinskatt til fagetat
Historien om Kulturdirektoratet startet i 1965 da Stortinget opprettet Kulturrådet for å forvalte en egen innkjøpsordning for norsk litteratur. For å finne penger til ordningen, skattla man ukeblader slik at «den tarvelige» litteraturen skulle støtte den «opphøyde», forteller direktøren.
Siden starten har nye oppgaver kommet til og Kulturrådet ble blant annet fusjonert med ABM-utvikling i 2011.
Med så stor utvikling i porteføljen ble det viktig å skille mellom det opprinnelige Kulturrådet og oppgaver knyttet til øvrige forvaltningsoppdrag. Derfor byttet virksomheten i fjor navn til Kulturdirektoratet.
I dag er fortsatt tilskuddsforvaltning det viktigste de jobber med. Altså å fordele penger til kunst og kultur over hele landet.
– Samtidig fungerer vi som Kultur- og likestillingsdepartementets fagetat. Vi skal forstå hva som er viktig og hva som beveger seg. Vi skal samordne og koordinere dette, peke på trender og tendenser i vår tid – og komme med råd til departementet.
Livredd for skråsikkerhet
Da er grunnleggende kunnskap og kompetanse om ny teknologi viktig:
Hvordan står det egentlig til med opphavsretten til norske kunstnere i æraen av kunstig intelligens? Hvordan fungerer digitale kunstmarkedsplasser? Hvordan brukes KI-verktøy for å lage kunst?
– Mange av disse spørsmålene har et element av humaniora i seg, og det må bli en del av den digitale samtalen. Teknologi skal jo til syvende og sist løse problemer for mennesker. Jeg er livredd for skråsikkerhet, og vi må tørre å diskutere temaer uten klare ja-og-nei-svar.
– Som en kulturaktør, håper jeg derfor at vi kan komme inn i medlemsbasen med et litt annet perspektiv. Og at vi som medlemmer av Digital Norway kan gruble, diskutere og sammen være forvirret på et høyt nivå, legger hun til.
Ønsker gjenbruk av data på tvers av offentlig sektor
Selv om Kulturdirektoratet er blant de minste direktoratene i Norge, har de medansvar for en sektor som sysselsetter i underkant av 100 000 norske arbeidstakere.
Det er et komplekst område med sammensatte pengestrømmer, hvor mange jobber prosjektbasert, i små konstellasjoner eller for seg selv: Det såkalte frie feltet.
– Det er få sektorer med like høy grad av gründervirksomhet og innovasjonstakt som i kunst- og kultursektoren, slår Danielsen fast.
En kjent klisje er at aktører i det frie feltet – kunstnere, musikere, skuespillere, billedhuggere og mer – gjerne må være mestere i søknadsskriving, regnskap og dialog med det offentlige ved siden av å utøve yrket sitt. Med intrikate søknadsskjemaer og manuelle individuelle løsninger kan dette fort bli ganske så vanskelig.
Danielsen mener digitalisering kan spille en nøkkelrolle i å forenkle alt som har med dette å gjøre:
– Potensialet er stort når det kommer til gjenbruk av data, standardisering og fellesløsninger. Ikke bare internt i kultursektoren – men også på tvers av offentlige aktører, sier hun.
Ny søknadsportal
Nylig lanserte derfor Kulturdirektoratet første pilot av en ny søknadsportal. Den har et enklere brukergrensesnitt, legger til rette for mer selvbetjening – og bruker ID-porten for innlogging.
Danielsen forteller av denne kom som et resultat av at den gamle portalen var overlesset av teknisk gjeld:
– Den besto av alt for mye skreddersøm og var leverandørstyrt. Dette tror jeg mange i staten kan kjenne seg igjen i, sier hun, og legger til:
– Vi er 11 etater under Kultur- og likestillingsdepartementet som jobber godt sammen, men vi har ingen felles, administrative løsninger. Og alle som jobber med tilskuddsforvaltning har egne portaler. Så her er potensialet stort for gode samarbeid på tvers.
– Vi tror at vi kan ha mye å snakke med andre søknadstunge Digital Norway-medlemmer om, som Norad – i tillegg til partnere som Forskningsrådet og Innovasjon Norge.
KI kan automatisere manuelle prosesser
En ting er at Kulturdirektoratet skal gjøre verden enklere for sektoren de jobber for. Et annet element er hvordan ny digital teknologi skal gjøre dem til en mer effektiv organisasjon i seg selv.
Hun forteller at det er mye tid som går til møter, referater og skriftlig arbeid. Det samme gjelder arkivering, journalføring, innsynskrav, besvaringer, sladdinger av dokumenter – også videre.
– Jeg tror for eksempel det er en masse arbeid som kunstig intelligens kan støtte oss i, og det er mange prosesser hos oss som kan automatiseres, sier hun.
Samtidig understreker hun at dette ikke går på bekostning av menneskelig kompetanse – snarere tvert i mot:
– Fagkompetansen i direktoratet er det viktigste vi har. Det er mitt argument for å jobbe mer med digitalisering. Jo mer tid som frigjøres, dess mer fagkompetanse får vi tilgang til.
– Fjerner silotankeganger
Daglig leder i Digital Norway, Liv Dingsør, forteller at hun er stolt over å få Kulturdirektoratet med på laget:
– Kulturdirektoratet føyer seg inn i rekken av spennende statlige aktører, som på offensivt vis bidrar til å fremme samarbeid på tvers og fjerne silotankeganger. De kommer med flere spennende initiativer og tanker som er helt i tråd med det arbeidet som gjøres for å forenkle statlige prosesser.
– Jeg gleder meg skikkelig til å bli enda bedre kjent, og lære mer om hvilke behov, løsninger og utfordringer kultursektoren står i. Jeg er overbevist om at de sitter på kompetanse og innsikt våre andre eiere og medlemmer kan nyte godt av, avslutter Dingsør.
