Internett forvitrer foran øynene våre
40 prosent av nettsider som eksisterte i 2013 har forsvunnet, viser ny forskning. – Vår kollektive historie kan gå tapt, mener internettarkivar. Her er ukens viktigste tech-nyheter!
I engelskspråklig sportsdekning, er det vanlig å bruke uttrykket «Father Time is undefeated» – vanligvis om en eldre utøver som tøyer strikken for hvor lenge hun, han eller hen kan drive aktiv idrett.
Men én ting som burde kunne ta opp kampen med tidens tann, er internett. Alt som finner veien til Verdensveven, blir værende der for evig og alltid, ikke sant? Ny forskning viser at «nettblekk» ikke er like permanent – eller rettere sagt, synlig – som vi har trodd.
Omtrent to av fem nettsider som fantes i 2013, er ikke lenger tilgjengelig, viser en studie fra Pew Research Center, en partiuavhengig tenketank i USA.
Bare i løpet av de siste ti årene har en fjerdedel av nettsidene forsvunnet fra nettsteder som ellers lever i beste velgående.
«Lenkeråte» truer historien
Det er ikke nødvendigvis slik at alle nettsidene er tapt – kanskje er de bare flyttet, eller gjort utilgjengelige for allmennheten. Fenomenet kalles ofte «digital forvitring», og begrepet «lenkeråte» er også brukt fordi lenkene du kommer over, slutter å virke.
I tillegg til antallet nettsider som forsvinner, er det også interessant å merke seg hvor sidene forsvinner fra, skriver Computerworld.
Studien fant minst én lenke som ikke fungerte på …
- 23 prosent av nettsidene til nyhetsmedier
- 21 prosent av nettsidene til myndigheter
- 54 prosent av artiklene på Wikipedia
Irriterende, ja – men har det egentlig så mye å si om vi støter på 404-veggen i ny og ne?
Ifølge sjefen for Wayback Machine, internettarkivet som lagrer kopier av andre nettsteder for ettertiden, er konsekvensen av digital forvitring at vi mister vi deler av vår kollektive historie:
– Når vi mister evnen til å sammenligne og danne motsetninger, mister vi evnen til å gjøre kritisk analyse eller å se aktuelle hendelser i kontekst, sier Mark Graham til The Register.
– Vi mister tilgangen til minnet vårt.
Problematisk skjørhet
I den nevnte Computerworld-artikkelen, vises det til en gjennomgang ved Harvard Business School i 2021, som så på over to millioner lenker i artikler hos The New York Times. Analysen viste at nesten tre av fire lenker var til spesifikke artikler fremfor hjemmesider – og hele 25 prosent funket ikke.
Dette gjør at gamle artikler mister gjennomslagskraften fordi de blir avskåret fra de opprinnelige kildene og sammenhengene. Forfatterne skriver:
– Internetts skjørhet er en stor utfordring for alle yrker og interesseområder som er avhengig av skriftlige kilder.
Les hele rapporten fra Pew Research Center, og dekningen til The Register, Computerworld, The Independent og The Week.
Kunstig intelligens har hatt (enda) en travel uke:
Med mye snakk om OpenAI …
- Scarlett Johansson: ChatGPT-stemme er «uhyggelig lik» hennes (AP News)
- OpenAI mister stemmen (Platformer)
- ChatGPT kan snakke, men det kan sikkert ikke OpenAI-ansatte (Vox)
- GPT-4os kinesiske treningsdata er forurenset av spam- og pornonettsteder (MIT Technology Review)
- OpenAI på defensiven etter flere PR-tilbakeslag på en uke (Ars Technica)
Windows viser frem KI med «fotografisk minne»:
Mens teknologiens fotavtrykk fortsetter å vokse.
- Microsofts KI-chatbot vil «huske» alt du gjør på nye PC-er(The Guardian)
- Microsofts karbonutslipp økte med nesten 30 % takket være KI (The Register)
Endelig grønt lys for KI-forordningen:
EU-landene gjorde som Ministerrådet og vedtok «AI Act».
- Lov om kunstig intelligens: Rådet gir endelig grønt lys til de første verdensomspennende reglene for KI (Rådet for Den europeiske union)
- EU krever merking av KI-generert innhold (Kode24)
- EU vedtok verdens første KI-lov (Tek.no)
Har Kina laget «Chat Xi P»?:
Kan vi også få en KI basert på Jonas Gahr Støre?
- Kina ruller ut stor språkmodell basert på Xi Jinping (South China Morning Post)
… og mye mye mer:
- Nå vil Meta trene KI på innleggene dine (Tek.no)
- Google er klar til å hente annonser i KI-oversikter for søk (Reuters)
- Kunstig intelligens er en «svart boks». Kanskje ikke lenge (Time)
- Snart trenger ikke robotene oss lenger (Aftenposten)
- Robothåndflate etterligner menneskelig berøring (MIT News)
- KI-startupen Humane utforsker mulighetene for salg (Bloomberg)
- Jakob Wredstrøm har skapt KI-versjon av seg selv for podkasten «Sound Connections» (NRK)
- KI-boomen på 5 billioner dollar kan både lykkes – og dø ut (Reuters)
(Artikkelen fortsetter nedenfor).
Lær å bruke KI i Teams, Word, Excel og PowerPoint:
Introkurs
Kom i gang med Copilot for Microsoft 365
I dette kurset lærer du hva Copilot for Microsoft 365 er og hva du som leder bør tenke på før, underveis og etter implementering.
«Tvinger» regjeringen til kryptoutredning:
Høyre og SV fikk det som de ville.
Kryptogründer dømt: løy og forfalsket i massivt skala
- Knusende dom: «Omfattende løgner» (Dagens Næringsliv)
TikTok vil unngå valgpåvirkning:
Meta kan kanskje lære en ting eller to fra konkurrenten?
- Tiktok tøyler statlige medier i viktig valgår (Digi)
- Indiske velgere blir bombardert med millioner av deepfakes – godkjent av politiske kandidater (Wired)
- Meta godkjente annonser som oppfordret til vold og spredte valgkonspirasjonsteorier i India (Engadget)
SMS fra «Statens vegvesen» førte til svindel-kaos
7 av 10 nordmenn vil heve SoMe-aldersgrensa
Et «kaninhull» av personvernserklæringer:
Enkelt å lure sikkerhetsløsninger med PDF:
- Stadig flere cyberangrep i Norden skjer via PDF-filer (Computerworld)
Forbrukerrådet: Bilmarkedet blir mer krevende
Og Tesla frir til forsmådde forhandlere.
- Tesla reduserer prisene: – Surt for Tesla-eiere, men en ren bonus for nye kunder
- Tesla-skadekontroll: vil blidgjøre leasingselskaper med rabatter (Reuters)
- Aurora og Volvo presenterer selvkjørende lastebil designet for en førerløs fremtid (TechCrunch)
Etterligner naturen – for å redde den:
Sjekk ut vårt kurstilbud:
Tjenester
Digitale kurs
Trenger du eller dine ansatte kompetanseheving på teknologi, innovasjon og digitale verktøy? Kursene er helt gratis og utviklet i samarbeid med noen av de tyngste fagmiljøene i norsk næringsliv og akademia.
