Landbruksdata: Slik sparer maskinlæring bonden for 100 000 kroner
Data om norske kuer, gresset de beiter og melken de produserer, deles med både bønder og landbruksaktører for et bedre landbruk. Se hvordan det gjør landbruket bedre – og skaper verdier for alle involverte.
I gamle dager måtte bonden stikke fingeren i jorda for å realitetsorientere seg. Bonden levde i takt med naturen.
– Det gjør bonden fortsatt, men ved hjelp av digital teknologi og smart deling av data kan de gjøre jobben sin på en langt mer presis og effektiv måte, sier Christian Schøyen, CEO i MIMIRO.
MIMIRO er et teknologiselskap etablert av TINE og Felleskjøpet med Gjensidige på eiersiden. De leverer landbruksteknologi og digitale verktøy til bønder og aktører i landbruksnæringen.
For eksempel bruker de maskinlæringsalgoritmer for å predikere hvor mye melk hver enkelt ku i en besetning vil produsere de neste to årene. Værdata og historiske data kan hjelpe med riktig tidspunkt å høste på. Bare for å nevne noe.
I en optimalisert årsproduksjon kan en melkebonde med 30 melkekyr spare omtrent 100 000 kroner, ved hjelp av MIMIRO sine verktøy. Du kan lese mer om dette regnestykket lenger ned i artikkelen.
– Helt i kjernen av dette arbeidet er data fra bonden, sier Schøyen.
Selskapet jobber med å samle data langs bondens produksjonskjede, fra gressets kvalitet til dyrets helse, og leverer tjenester som gjør at disse dataene kan brukes som beslutningsstøtte.
Flere tiår med produksjonsdata
I dag er landbruksnæringen blant de mest digitaliserte næringene i landet.
Det er i stor grad takket være et betydelig fokus over lang tid på å legge til rette for effektiv industriell deling av data.
98 prosent av alle melkeproduserende bønder i Norge er kunder av MIMIRO i dag. De har flere tiår med produksjonsdata, og deler disse dataene med de fleste aktørene i bransjen.
Likevel er det ikke bare enkelt å lykkes med datadeling. Schøyen peker på tre helt konkrete punkter som har vært viktig for å lykkes.
Tre læringspunkter fra MIMIRO:
1. De har sluttbrukerfokus og løser reelle problemer: Å sette bøndene og deres behov først er helt sentralt i MIMIRO sitt arbeid. De må levere skreddersydde digitale verktøy og beslutningsstøtte som er enkle å ta i bruk i bønders daglige arbeid.
2. De har klart å synliggjøre gevinster for aktørene på alle sider av bordet: Å dele data må være lønnsomt for bonden, men også for aktørene i bransjen. Derfor har de jobbet med å kartlegge, synliggjøre og realisere gevinster for alle involverte parter.
3. De har utviklet enkle, åpne standardløsninger for deling og utnyttelse av data som gir muligheter for mange: Ved hjelp av en digital dataplattform samles og analyseres store mengder data relatert til landbruk.
– Plattformen gir partnere på tvers av landbrukssektoren tilgang til smarte data, som kan brukes til å forbedre beslutninger, strategier og egne produkter og tjenester, sier Schøyen.
Ved hjelp av et universelt og åpent API kan data mellom sluttbrukere og aktører i landbruksnæringen deles på en sikker og effektiv måte.
Mye lærdom på tvers av bransjer
Dette er ikke en fremgangsmåte som er eksklusivt for landbruket.
– Tvert imot er dette læringspunkter og god praksis som er like relevante for datasamarbeid i andre sektorer, om det så handler om transport av folk, oppdrett av fisk eller reising av bygg, forteller Helge Dahl-Jørgensen, leder for industri og bærekraft i Digital Norway.
Han legger til:
– Alle sektorer utforsker i dag måter å dele data og samarbeide på. Det finnes ikke én løsning som passer for alle, men det finnes mange likheter, og det er utviklet mye god praksis og gode løsninger i ulike bransjer som kan gjenbrukes på tvers.
Ifølge EU blir 80 prosent av industrielle data ikke brukt.
Også ellers i næringslivet finnes det massevis av data som ligger urørt – men som potensielt kunne ha hjulpet virksomheter og verdikjeder med å effektivisere driften, ta bedre avgjørelser og skape større verdier.
– Derfor er det så inspirerende å se hvordan aktører som MIMIRO og jordbrukssektoren løser dette i praksis, legger Dahl-Jørgensen til.
God data gir bedre produkter
Det å finne måter å produsere mer og bedre mat på samme areal for en voksende befolkning er helt nødvendig for oss som samfunn.
– Vi må produsere mer mat for å fø verdens befolkning de neste 35 årene enn de siste 200 årene. Samtidig ender 30 prosent av all mat som produseres i dag som matsvinn, sier Schøyen.
Også for å løse disse utfordringene er data helt sentralt.
Gjennom å sammenstille data som mengde og kvalitet på melk, vekt, helse, og drektighet hos dyrene, og analyser av gress og korn, hjelper MIMIRO bøndene med å ta daglige beslutninger basert på mer innsikt og informasjon.
Dette bidrar til optimalisering av både matkvalitet, volum og driften på gården.
– Slik kan bonden vektlegge korrekt planting, gjødsling og høstingstidspunkt og riktig oppfølging av både det enkelte dyr og besetningen som helhet. I sum gir dette bedre produkter, mer effektive prosesser, bærekraftig praksis og bedre dyrevelferd, sier Schøyen.
Med denne samfunnsverdien som bakteppe er det naturlig for ulike aktører å samles til felles innsats og samarbeid med deling av data, forklarer Schøyen:
– Dette er bra for dyrene, bonden, landbruksaktører, oss forbrukere, for samfunnet og naturen, legger han til.
Handler om å utnytte ressursene optimalt
Å jobbe med digitale plattformer og deling av data handler også om å maksimere gevinst. Schøyen skisserer opp et eksempel basert på en årsproduksjon for en bonde med omtrent 30 melkekyr:
- Ved å optimalisere melkeproduksjonen med 0,5 kroner per liter for en melkeku, kan en bonde med omtrent 30 kuer se en gevinst på 100 000 kroner for en årsproduksjon.
- Hvis en bonde med like mange kuer forbedrer kvaliteten og øker proteininnholdet i grovfôret, og med det reduserer fôrutgiftene med 60 øre per kilo melk, vil det innebære en besparelse på omtrent 150 000 kroner for en årsproduksjon.
– For bonden handler det om å utnytte alle ressursene på gården optimalt, sier Schøyen.
En stor del av grunnen til at MIMIRO har fått med både aktører og bønder på datadelingen, er nettopp fordi de har jobbet med å definere tydelige gevinster – og få satt bonden i sentrum for sin produktutvikling.
Digital motorvei mellom bonde og bransje
MIMIRO bruker ny teknologi som kunstig intelligens og maskinlæring til å bygge en dataplattform for landbruket – et datadrevet økosystem for andre landbruksaktører, rådgivere og forskere.
Plattformen gjør det enklere å dele og forstå data gjennom et fellessystem med informasjonsmodell og et universelt og åpent API.
– Jeg tenker på dette som stikkontakten i veggen: Vi har en standard for hvordan stikkontakter i Norge ser ut – og det er lett å plugge på hvilket som helst elektrisk apparat, sier Schøyen.
Dette er igjen støttet av en datahub, som samler, organiserer og deler data fra ulike kilder. Alt er gjort i åpen kildekode og åpne standarder, for å gjøre gjensidig samarbeid i bransjen enklest mulig.
– Vi ser på dette som en «digital motorvei» mellom bonde og bransje, sier Schøyen.
Men integrasjoner og datadelingsprosesser kan være dyrt og tidkrevende. Dette skyldes i stor grad kompleksiteten ved å få ulike teknologier og formater til å fungere sammen. For ikke å snakke om aktører som kanskje til og med konkurrerer på tvers.
Schøyen mener at en kombinasjon av et universelt og åpent API, en felles dataplattform og en felles informasjonsmodell kan forenkle denne prosessen betraktelig:
– Vi tror vi kan ta ned kosten og øke verdien ved datadeling for norsk landbruk, avslutter han.
