Les tipsene: 6 råd for å bli mer datadrevet
Hvordan går du fra å samle data til å skape reell verdi? Vi tok en prat med to eksperter om hva som skal til for å lykkes som datadrevet virksomhet.
- Fagpersoner fra Orkla Home & Personal Care og Statens vegvesen deler råd for virksomheter som vil bli mer datadrevne.
- Hans-Martin Thorsby Gjermstad i Orkla Home & Personal Care peker på at data først skaper verdi når de kobles til konkrete beslutninger, arbeidsprosesser og behov i virksomheten.
- Johan Fu i Statens vegvesen peker på tydelig ledelse, investeringer og evnen til å få piloter over i faktisk drift som avgjørende.
- Begge trekker fram intern kompetanse og tett samarbeid mellom fagfolk og teknologimiljøer som viktige for å lykkes over tid.
Mange virksomheter investerer i data og kunstig intelligens, men langt færre lykkes med å omsette investeringene til bedre beslutninger, mer effektive prosesser og nye muligheter.
Hva skal til for å bygge en datadrevet virksomhet – både teknologisk, organisatorisk og kulturelt? Vi tok en prat med to eksperter for å få deres beste tips.
– Skal du bli KI-drevet, må du først ha det datadrevne fundamentet på plass, sier Hans-Martin Thorsby Gjermstad, Data & AI Analyst i Orkla Home & Personal Care.
Sammen med Anders Eggum og Johan Fu fra Statens Vegvesen, møter du Gjermstad under Digital Norways Tech-frokost: Hvordan bli en datadrevet virksomhet? Les mer og meld deg på her:
Gjermstads tips:
1. Inkluder forretningen
– I Orkla Home & Personal Care ser vi at verdien av data og KI oppstår når teknologien kobles til konkrete beslutninger, arbeidsprosesser og forretningsresultater, forteller han.
Det betyr at forretningen må eie behovet, prosessendringen og gevinstene, mens teknologi- og datamiljøet leverer plattform, styring og skalerbare kapabiliteter.
Domenekunnskap må samtidig bygges inn i hele dataflyten, fra definisjoner og forretningsregler til kontekst for KI-modeller og agenter.
– Det er i dette samspillet mellom forretning og teknologi at piloter blir til målbar verdi.
2. Tenk svinghjul: implementering, integrasjon og innovasjon
De tre delene er gjensidig avhengige av hverandre. Blir man stående fast i implementeringsfasen, ender man opp i fallgruven med en rekke piloter som aldri skalerer.
Gjennom integrasjon på en samlet, skybasert data- og KI-plattform legger man grunnlaget for et økosystem med én sannhetskilde og et felles forretningsspråk. Dette muliggjør skalering av KI og agenter, samtidig som det skaper forretningsmessige synergier på tvers av funksjoner og prosesser.
Den tredje fasetten av svinghjulet består av organisasjonens innovasjonskraft. Her handler det om redesign av prosesser med en verktøykasse bestående av kompetanse, kultur og teknologi, noe som igjen øker gjennomføringstakten.
– Å bli en datadrevet organisasjon er derfor et kontinuerlig arbeid, med utvikling over tid. Svinghjulet som starter med implementering, dekker frekvens og styring av initiativer, integrasjon skaper gjenbruk og skala, mens innovasjon redesigner prosesser og arbeidsmåter.
3. Jobb kontinuerlig med kultur og kompetanse
I et teknologisk landskap der KI utvikler seg i et stadig høyere tempo, må organisasjoner skape forståelse, selvtillit og mestring blant de ansatte.
– Gjennom en tydelig retning over tid, regelmessig kompetansebygging innen digitalisering og KI og en ny KI-drevet læringsplattform har vi i Orkla Home & Personal Care utviklet en utforskende og nysgjerrig KI-kultur. Trygge rammer for læring, testing og erfaringsdeling er avgjørende for å videreutvikle den felles digitale kompetansen, sier han.
Slik bygger virksomheten kontinuerlig kompetanse og en innovativ kultur der mennesker og teknologi sammen utvikler bedre arbeidsmåter og skaper ny verdi.
Tre tips fra Johan Fu i Statens vegvesen
– Alle sier de vil bli datadrevne. Færre gjør noe med det. Det avgjørende er om ledelsen faktisk forplikter seg og handler deretter, sier Johan Fu, fagleder for analyse i Statens vegvesen.
Her er hans råd til virksomheter som ønsker å bli datadrevne:
1. Forplikt dere – i handling, ikke bare i ord
Statens vegvesen etablerte en egen enhet for data, innsikt og analyse, med direktøren i toppledergruppen, og organiserte seg i data- og domeneteam for å skalere for nye måter å jobbe på.
Dette koster, og det er ikke sikkert man kan regne hjem gevinsten med det første. Men på sikt er det reelle investeringer og modige prioriteringer som lønner seg og gir verdi.
2. Gå fra pilot til produksjon
Mange er flinke til å kjøre piloter, men få klarer det siste steget.
En pilot skaper først verdi når løsningen tas i bruk. Derfor må de riktige folkene med den rette spesialkompetansen være med fra start – fagfolk som kjenner behovet og hverdagen den skal fungere i, folk som kan data og analyse, juridisk kompetanse, og tidlig forankring og involvering av sluttbrukere.
Finn de lavthengende fruktene, test dem, se effekten, og få løsningen «inn i linja» (i operativ drift) og bli en del av måten folk faktisk jobber på.
3. Bygg kompetansen internt
Det er fristende å leie inn konsulenter, men over tid er det dyrere enn å utvikle egne folk.
Noe av den viktigste kompetansen finnes allerede i virksomheten: hos medarbeidere som kjenner faget. Bygg videre på denne fagkompetansen med kunnskap om data, analyse og teknologi.
I Statens vegvesen tilbyr HRU (HR- og utviklingsavdelingen) for eksempel kompetanseutviklingsprogrammer, mens IT-divisjonen er frempå og gjør nye teknologier, som GitHub Copilot, tilgjengelige. Da får du det Fu kaller «datadrevne fagpersoner».
Det krever tid, penger og tydelige prioriteringer. Til gjengjeld bygger virksomheten kompetanse som blir værende og kan brukes på stadig flere områder.
