Sommeren da 43 000 nordmenn fulgte kampen mot pukkellaks

Sommeren 2023 opplevde Miljødirektoratet uvanlig høy trafikk på sine nettsider.

På denne tiden invaderte pukkellaksen norske elver. Den uønskede stillehavsfisken døde etter gyting, bar på fremmede sykdommer og gjorde livet surt for villaksen – og de som levde av å fiske den.

For å begrense spredningen ble ulike fangstredskaper og feller satt ut i elvene. Fangsten ble rapportert inn til Miljødirektoratet dag for dag.

– Gjennom et samarbeid mellom fiskeseksjonen i Miljødirektoratet og vårt datateam fikk vi raskere innsikt enn tidligere, sier Linda Jacobsen avdelingsdirektør for Organisasjons- og digitaliseringsavdelingen i Miljødirektoratet.

Tradisjonelt har data blitt samlet inn etter sesongen og presentert i en rapport. Denne gangen valgte direktoratet en annen tilnærming – hvor dataene ble publisert fortløpende som en datavisualisering på nettsidene.

– Det gjorde at vi hver eneste dag fikk en oppdatert status på hvordan det gikk med fangst av pukkellaks og i hvilke elver det skjedde.

På kort tid fikk de over 43 000 unike visninger på hjemmesiden, og statistikken la grunnlag for et ras av nyhetsoppslag – fra lokalaviser i Finnmark og riksdekkende medier til tyske fiskemagasiner.

– Dette var det første dataproduktet vi lanserte. Det ble en tydelig demonstrasjon av hvordan datavisualisering kunne brukes på en helt annen måte, sier hun.

Begrenset tilgang på data og verktøy

Dataproduktet kom ikke av seg selv. Bak lå et omfattende arbeid med å bygge en ny dataplattform, og en erkjennelse av at dataene Miljødirektoratet forvalter kan brukes bedre.

Miljødirektoratet sitter på enorme mengder data om alt fra naturmangfold, industriutslipp, luftkvalitet, ulovlig snøscooterkjøring, insektsdatabaser og EU-direktiver.

– Dette er offentlige data i teorien. Men i formater som ikke har vært enkelt tilgjengelig for allmennheten, sier Joakim Blix Prestmo, konsulent i PwC og leder for teamet bak Miljødirektoratets dataplattform.

Arbeidet med data var også preget av manuelle uttrekk, ulike formater og manglende samordning. Det gjorde både analysearbeidet og deling av data tidkrevende og sårbart.

Med den nye dataplattformen kan data samles, struktureres og oppdateres løpende. Det gir bedre oversikt og gjør det mulig å følge utvikling over tid på en helt annen måte.

Det gjør også at dataene kan brukes av andre offentlige virksomheter, fra skoler og kommuner til departementer og andre som ønsker innsikt i tilstanden i norsk natur.

Automatiserer saksbehandling

Spekteret av dataprodukter i Miljødirektoratet er bredt. Oversikten over pukkellaks er ett eksempel. Insektovervåkingen er et annet, der forskere kan følge utviklingen i insektpopulasjoner, og skoler kan bruke dataene i undervisning om biologisk mangfold.

Dataplattformen har også endret hvordan Miljødirektoratet jobber internt. Ett eksempel er håndteringen av nye EU-direktiver, som klimakvoter for skipsfarten i Europa.

– Her har fagseksjonen i Miljødirektoratets Klimaavdeling jobbet sammen med ressurser fra data og digitalisering med å få digitalisert og delautomatisert mye av saksbehandlingsprosessen, forteller Prestmo.

Data hentes inn fra EU-systemer og samles i dataplattformen. Visualiseringer fungerer som beslutningsstøtte for saksbehandlerne, i tillegg til at dataene bidrar til å automatisere deler av behandlingen.

– Det gjør at saksbehandlerjobben går raskere, og med bedre kvalitet. Det har vært et kjempespennende arbeid og vi har fått god erfaring som vi kan gjenbruke i andre arbeidsprosesser, forklarer Jacobsen.

Forutsetning for KI-arbeid

Som mange andre jobber Miljødirektoratet også med å utnytte kunstig intelligens. Teknologien kan blant annet brukes i saksbehandling av søknader som kommer inn, eller til å predikere hvilke virksomheter det bør føres tilsyn med.

Prestmo forklarer at forarbeidet med dataplattformen vil være avgjørende for å lykkes.

– Vi kan bruke den samme plattformen for data og kunstig intelligens. Når dataene er godt strukturert og oppdateres løpende, kan de også brukes som grunnlag for KI-modeller. Det gjør det mulig å ta teknologien i bruk på en skalerbar måte.

Erfaringene fra arbeidet med dataplattformen kan også brukes videre.

– Rammeverket vi har bygget opp, og måten vi jobber med struktur, styring og opplæring, lar seg overføre til andre områder.

I stand til å gjøre egne analyser

Et viktig grep har vært å bygge kompetanse bredt i organisasjonen. Målet har vært at ansatte i fagavdelingene selv skal kunne utvikle dataprodukter og visualiseringer.

Utgangspunktet i Miljødirektoratet har vært godt. Mange ansatte er erfarne fagfolk som har jobbet med data i mange år, gjennom forskning, forvaltning eller analysearbeid innen ulike fagfelt.

– Miljødirektoratet har satset og investert i kompetanseheving slik at ansatte har blitt i stand til å lage egne analyser. Dataene er tilrettelagt slik at terskelen for å prøve seg frem er lav, og mange har allerede den faglige kompetansen som trengs. Dette er viktig fremtidskompetanse og vi er godt på vei, sier Jacobsen.