Miljødirektoratet blir medlem i Digital Norway: – Offentlig sektor bør være en katalysator for økt innovasjon

Klima og natur. Digitalisering og teknologi. For Miljødirektoratet er det tydelig at disse to områdene henger sammen.

– Vi klarer ikke vårt samfunnsoppdrag uten god digitalisering, sier miljødirektør Hilde Singsaas.

Eksemplene på hvordan digital teknologi brukes for å ta vare på naturen er mange:

Miljødirektoratet bruker droner og satellitter for å hente inn naturdata og kartlegge norsk natur. Maskinlæringsmodeller identifiserer verneverdige områder og måler endringer i naturen over tid.

Analyseplattformer kobler data fra ulike kilder og sektorer sammen, og gir bedre beslutningsgrunnlag for politikkutvikling.

Samtidig er det ikke slik at klima og natur kan avgrenses til et område. Det gjelder for alle, uansett sektor, bransje eller oppgave.

– Derfor er vi et veldig tverrsektorielt direktorat. Vi jobber tett ut mot andre sektorer og på tvers av forvaltningsnivåer: Mot statsforvalteren, kommunesektoren, andre statlige virksomheter, forskningsmiljøer og næringslivet. Å samarbeide bredt er en forutsetning for å løse samfunnsoppdraget, sier Singsaas.

Det er med dette som bakgrunn at Miljødirektoratet går inn som medlem i Digital Norway.

– Digital Norway er en viktig arena for kunnskapsutveksling og bidrar til at vi kan spille på lag for å løse fremtidens utfordringer. Vi trenger både nettverk og gode læringsarenaer for å lykkes. Nå gleder vi oss til å bli en del av fellesskapet i Digital Norway, sier hun.

– Må bruke data smartere

Miljødirektoratet har et bredt og viktig samfunnsoppdrag. De skal bidra til å redusere klimagassutslipp, hindre forurensning og ta vare på naturen.

De utøver myndighet gjennom alt fra å behandle søknader om forurensende virksomhet, gi tilskudd, føre tilsyn og fremskaffe informasjon om miljøet. De gjør analyser og gir råd til myndighetene.

– Vi har høye ambisjoner og ønsker å løse oppgavene våre så effektivt som mulig – både for oss selv og for dem som bruker tjenestene våre, sier Singsaas.

En viktig del av rollen til Miljødirektoratet er å legge til rette for at næringslivet kan løse sine oppgaver enklere og mer effektivt. Det handler både om rapportering, oppfølging av regelverk og praktiske verktøy som gjør hverdagen mindre tungrodd.

Her spiller teknologi og data en sentral rolle i å effektivisere saksbehandling, tilsyn og støtte, men også i å gjøre tjenester enklere og folk som bruker dem og hente ut informasjon som skal brukes til å ta gode beslutninger.

– Må teste og utvikle

Et eksempel handler om hvordan Miljødirektoratet bruker det europeiske satellittprogrammet Copernicus til å kartlegge norsk natur. Ved hjelp av maskinlæring kan de tolke satellittbilder og få et mer presist bilde av landskapet.

Før brukte man feltkartlegging. Da brukte man flere år på å få en oversikt over fire prosent av landarealet.

– Det er ikke veien å gå lenger. Vi skal ligge i front med å ta i bruk teknologi der det kan bidra til å effektivisere viktige prosesser, sier Linda Jacobsen, avdelingsdirektør for organisasjons- og digitaliseringsavdelingen

Hun forteller at Miljødirektoratet også har bygget opp en data- og analyseplattform som gjør at de kan utnytte dataene de samler inn, ta i bruk ny teknologi raskt og utvikle KI-produkter når nye behov oppstår.

– Vi er opptatt av å utforske, teste og utvikle oss. Her kommer også samarbeidet med Digital Norway inn i bildet. Jeg er overbevist om at andre aktører har lure løsninger som vi kan la oss inspirere av, sier hun.

– Ineffektivt å lage like løsninger hver for seg

Miljødirektoratet er tydelige på at gode samarbeid på tvers er avgjørende for å løse oppgaver.

Blant annet jobber de tett med Kartverket for å utvikle fellesløsninger for landsdekkende oversikter over naturtyper.

Singsaas påpeker at det bør være helt opplagt å samarbeide om slike områder.

– Det er ineffektivt dersom offentlige virksomheter sitter og lager en masse parallelle, nesten likeartede løsninger hver for seg. Vi forvalter fellesskapets ressurser, og da er vi forpliktet til å bruke dem mest mulig effektivt.

Jacobsen forteller om dedikerte samarbeid med flere virksomheter som Fiskeridirektoratet, Statens vegvesen og Meteorologisk institutt om utveksling av data som brukes i både saksbehandling og til å utvikle kunnskapsgrunnlag. Data brukes til å få innsikt i luftkvalitet og til å forstå miljøpåvirkning i havområdene.

– Det å sørge for god tilgang av relevante data kommer ikke av seg selv, og for å lykkes er vi helt avhengige av sterke fagmiljø, sier hun.

Tett samarbeid med industrien

Selv om Miljødirektoratet har mye samarbeid med andre offentlige virksomheter, har de også et sterkt fokus på næringslivet, og jobber mye ut mot industrien.

– All forurensning må godkjennes av oss, for eksempel. Det innebærer at vi har mye kontakt med ulike typer industri.

Direktoratet forvalter også kvotesystemet og CO2-kompensasjonsordningen i Norge. Hvert år deles det ut åtte milliarder kroner i støtte til virksomheter som omfattes av ordningen.

– En annen viktig oppgave er å forstå hvordan nye initiativer og regelverk fra EU treffer norske bedrifter. Her har vi mye kontakt mot næringslivet.

Også innen offentlige anskaffelser spiller Miljødirektoratet en rolle. Staten kjøper varer og tjenester for over 800 milliarder kroner årlig, og direktoratet bidrar med miljøfaglig kunnskap til DFØ som gir råd og veiledning om hvordan innkjøpene kan bli mer bærekraftige.

– Offentlig sektor kan og bør være en katalysator for innovasjon. Kravene som stilles i innkjøp, kan trekke markedet i en grønnere retning. Vi hadde for eksempel ikke hatt elferger i Norge uten at en offentlig aktør stilte krav og ga støtte til det.

Støtteordninger er i det hele tatt en sentral del av virksomheten. Av Miljødirektoratets budsjett på rundt 13 milliarder kroner, går mellom 11 og 12 milliarder rett ut igjen i tilskudd og støtteordninger.

– Mye av dette handler om å støtte næringslivet og kommunene i å gjennomføre tiltak som ellers ville vært vanskelig å få til. Tilskuddene gjør at vi kan utløse handling og resultater som gir reelle gevinster.

Dedikert KI-gruppe

En annen viktig driver bak samarbeidet med Digital Norway handler om kompetanse.

Miljødirektoratet er nemlig en bred organisasjon som består av ansatte med svært ulike roller. Fra jurister som behandler søknader, økonomer som forvalter tilskuddsordninger til biologer som kartlegger natur, ingeniører som overvåker forurensning.

– Vi kan ikke ha en situasjon der noen få sitter med kunnskapen. Hele organisasjonen må løftes hvis vi skal lykkes, sier Jacobsen.

For å sikre at kompetansen på digitalisering og bruk av ny teknologi løftes i hele organisasjonen, i stedet for at noen få fagmiljøer drar ifra, har Miljødirektoratet etablert en dedikert KI-gruppe.

Gruppen jobber innen to spor. Det ene er å finne gode bruksområder for KI i organisasjonen. Det andre er å vurdere hvilke kompetansetiltak det er lurt å implementere.

– Her kommer også Digital Norways kompetanseunivers med kurs og læringsinnhold til å spille en avgjørende rolle.

– Skjult perle

Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway, ønsker Miljødirektoratet velkommen til fellesskapet.

– På mange måter er Miljødirektoratet en skjult perle, som jeg gleder meg til at flere skal bli kjent med. De viser stor gjennomslagskraft og har en inspirerende tilnærming til teknologiutvikling og samarbeid på tvers når det er den raskeste veien til mål, sier Dingsør.

– De kombinerer forvaltningsoppdrag med sterk brukerorientering. Direktoratet jobber både med regulering og tjenester som gjør hverdagen enklere for brukere og virksomheter Det er akkurat den miksen vi trenger for å få bedre tjenester, raskere læring og målbare effekter.

Hun peker på at styrken i Digital Norway ligger i spennet i laget, med medlemmer og eiere fra ulike bransjer og oppgavesett, på tvers av både offentlig og privat sektor.

– Vi skal dele det som virker, lære raskt av hverandre og få skala på flere gode løsninger. Nå gleder vi oss til å få Miljødirektoratet med på laget.