Forsvaret lanserer ny «datagrunnlov»: – Grunnmuren for et digitalt totalforsvar
Forsvarets nye datasentriske arkitektur skal gjøre det enklere å bytte teknologi og leverandører, uten at de mister kontrollen over egne data.
- Forsvaret har lansert en ny datasentrisk arkitektur, FDSA, som skal gi dem bedre kontroll over egne data.
- Prinsippet er at dataene skal kunne leve videre selv om systemer, teknologi og leverandører byttes ut.
- Felles standarder skal gjøre det enklere å dele og bruke data på tvers av systemer, virksomheter og sektorer.
- Det skal gi Forsvaret større frihet til å ta i bruk ny teknologi og bytte leverandør når bedre løsninger dukker opp.
- På sikt håper Forsvaret at de samme prinsippene kan brukes i sivil sektor, slik at data kan deles raskere mellom aktører i totalforsvaret ved krise og krig.
Digitale avhengigheter og leverandørbindinger har fått økt oppmerksomhet det siste året. For virksomheter kan det bli både dyrt og sårbart å være for tett bundet til én bestemt tjeneste eller leverandør.
Det var bakteppet da Forsvaret og Digital Norway lanserte Forsvarets datasentriske arkitektur (FDSA) under Arendalsuka.
– Teknologien skal være utbyttbar. Dataene skal ikke være det. I dag gjør vi ofte det motsatte i offentlig og privat sektor, sier Bjørn Tore Markussen, direktør for teknologi og IKT i Forsvaret.
– Vi kjøper system, og så arver dataen systemets levetid, leverandør og språk. Og når systemet dør, mister vi hukommelsen – eller må betale dyrt for å få data ut eller koble dem sammen.
Som å beholde telefonnummeret
For å forklare prinsippene bak arkitekturen, viser Markussen til telefonnummeret ditt. I dag kan du beholde nummeret når du bytter operatør. Slik har det ikke alltid vært.
Teleoperatørene ønsket det ikke, nettopp fordi det gjorde det mye lettere for kunden å forlate dem. Men det kom krav fra myndighetene, så bransjen bygget en felles infrastruktur og ble enige om standarder.
– Resultatet kjenner alle. Telefonen din virker i 200 land, og du kan bytte operatør i morgen uten å miste nummeret ditt. Nummeret følger deg. Nettet kan du bytte. Det er nettopp den logikken som vi nå etablerer for data og teknologi i Forsvaret, sier Markussen.
Data kommer først
Markussen omtaler FDSA som en «grunnlov» for hvordan Forsvaret skal kjøpe, utvikle og drifte teknologi. Arkitekturen er utviklet i samarbeid med NATO, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) – og den er kvalitetssikret av eksperter fra akademia og sivil sektor.
Kjernen er at dataene kommer først. De skal frikobles fra systemene som bruker dem, deles gjennom standardiserte grensesnitt og dataprodukter og forstås likt på tvers. Sikkerhet, tilgang og delingsregler skal følge dataene.
Det skal gjøre det enklere å ta i bruk ny teknologi og skifte leverandør når bedre, tryggere eller rimeligere alternativer dukker opp.
– Vi aner ikke hvilke KI-modeller, NATO-krav eller andre teknologier som vil være avgjørende for operativ evne om fem til ti år, sier Markussen.
– Derfor kan vi ikke bygge den digitale transformasjonen rundt dagens teknologi. Vi må bygge den rundt det som består når teknologien endrer seg.
Han påpeker at dette først og fremst handler om hvilke premisser Forsvaret tar i bruk teknologi på.
– Poenget er ikke å si nei til amerikansk teknologi, kunstig intelligens eller kommersielle plattformer, men å kunne si ja uten å gi fra seg nøklene.
Inviterer andre til å bygge på de samme spillereglene
Men lanseringen handlet ikke bare om Forsvaret.
I en krise eller krig vil Forsvaret være avhengig av data som finnes utenfor egen sektor – hos blant annet teleoperatører, transportselskaper, kommuner og andre som driver kritisk infrastruktur.
Et eksempel er de rundt 55 000 veikameraene i Norge. Jo mer alvorlig situasjonen blir, desto mer verdifulle kan slike datakilder bli: Veikameraer i Ukraina var for eksempel blant de viktigste kildene til å identifisere russiske styrker tidlig i krigen.
Det er her ideen om det digitale totalforsvaret kommer inn. Skal disse dataene kunne brukes raskt, må systemene forstå hverandre – og dataene være i stand til å flyte på tvers – før en eventuell krise oppstår.
I utgangspunktet gjelder FDSA Forsvarets egne anskaffelser. Men samtidig bygges arkitekturen helt åpent – og de samme prinsippene kan i praksis benyttes av andre aktører som ønsker å bidra til mer deling av data på tvers.
– Dette er en invitasjon til sivil sektor, akademia og næringsliv om å bygge på de samme spillereglene, sier Markussen.
Digitaliseringsministeren: Bør vekke interesse
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung mener Forsvarets arbeid treffer en utfordring som også finnes i resten av offentlig sektor: hvordan man kan ta i bruk ny teknologi og samtidig beholde kontrollen over egne data og sitt digitale handlingsrom.
– Derfor synes jeg at Forsvarets arbeid med den datasentriske arkitekturen rett og slett bør vekke oppmerksomhet og interesse langt utover Forsvaret sine grenser, sier Tung.
Hun trekker frem den nye dataforvaltningsloven, som Stortinget vedtok i vår, som et uttrykk for den samme tankegangen. Loven pålegger offentlige virksomheter å skaffe seg bedre oversikt over egne data, beskrive dem mer standardisert og gjøre dem enklere å finne og bruke på tvers.
For dårlig samordning i offentlig sektor
Men en ting er å prate om behovet for en felles grunnmur og dataportabilitet på tvers av sivil og militær sektor. Noe helt annet er å få det til i praksis.
– Hvis man leser Riksrevisjonens rapporter, så er det én ting som går igjen, og det er for dårlig samordning i offentlig sektor, sier Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Han mener Forsvarets grep er riktig og viktig – nettopp fordi det inviterer til bedre dataflyt mellom sektorer og virksomheter.
– Ikke rocket science
Markussen tar samtidig opp at Norge har lykkes med å bygge felles datagrunnmur før, og trekker fram Brønnøysundregistrene og Kartverket som en underkommunisert suksess. Her har offentlige data over tid blitt gjort tilgjengelige slik at andre aktører kan bygge tjenester på toppen av dem.
– Dette er ikke rocket science, sier han.
Birgitte Engebretsen, administrerende direktør i Telenor Norge, sier selskapet har jobbet med data som produkt i mange år.
– Flotte gründerselskaper har bygd nyttige bedriftsløsninger på toppen av data fra Telenor. Her snakker vi egentlig ikke om noe annet enn det. Hver virksomhet vil jo fortsatt ha kontroll på egne data, sier hun.
Abraham Foss, konsernsjef i Avinor, peker på at tilgang til data bare er én del av jobben. I store organisasjoner finnes data i mange forskjellige systemer og formater.
– En av de store utfordringene vi har, er ikke tilgang på data, men å ha kontrollerte data og få det inn i strukturer, sier Foss.
Nye krav kan få konsekvenser
Detaljene i FDSA legges fram 5. oktober på Forsvarets leverandørkonferanse, sammen med Forsvarsmateriell. Markussen legger heller ikke skjul på at de nye kravene kan få konsekvenser for enkelte leverandører.
– Noen kommer til å elske det. Andre, som har gamle proprietære svarte bokser, blir kanskje bekymret. Det kan åpne opp for reforhandlinger, så det har et alvor i seg, sier han.
Handler om beredskap
Tung det er gode grunner til å snakke høyt om hva som skal til for å lykkes med deling av data på tvers av totalforsvarsaktører. Til syvende og sist handler det nemlig om beredskap.
– Data og digital infrastruktur er kritisk infrastruktur på samme måte som vannkraftanlegg, og oljeinstallasjoner, sier Tung.
– Og i en mer urolig verden blir evnen vår til å samarbeide om data, teknologi og digital infrastruktur en stadig viktigere del av den digitale motstandskraften vi trenger.
