Ny podkast-sesong: – Kunnskapen om kunstig intelligens fortsatt veldig lav
Hva er beste praksiser med kunstig intelligens (KI) i dag? Hva skjer om vi tar det i bruk for mye og for fort? Bli oppdatert i den nye sesongen av vår KI-podkast.
Da første sesong av «Kunstig intelligens på arbeidsplassen» kom ut høsten 2022, var det like før lanseringen av ChatGPT. Siden da har det mildt sagt skjedd mye.
Teknologien tas nå i bruk overalt. Men forstår vi egentlig hva vi har med å gjøre?
Christina J. Colclough, en anerkjent ekspert på digitalisering og etisk bruk av kunstig intelligent teknologi på arbeidsplassen, er ikke så sikker på det.
– I dag snakker alle om kunstig intelligens, som er blitt et slags buzzord for vår tid, men fremdeles er det veldig få som forstår hva det faktisk er. Så mens vi ser denne massive økningen i bruken av såkalt kunstig intelligente systemer som ChatGPT, har vi fortsatt veldig liten bevissthet om hva dette er – og hva det ikke er, sier Colclough i en helt ny sesong av podkasten, som er ute nå på Apple Podcasts, Spotify og andre tjenester.
– Markedet er opphypet, interessen fra publikum er stor, men jeg ville fortsatt si at bevisstheten og kunnskapen om hva som faktisk skjer, og hva som er konsekvensene av å bruke dette, fortsatt er veldig lav, sier hun.
Aktuell podkast: «Kunstig intelligens på arbeidsplassen»
«Kunstig intelligens på arbeidsplassen» er en podkast fra Digital Norway i samarbeid med Finansforbundet, Negotia og NITO. I tillegg til podkasten er det utviklet en gratis, digital veiviser om kunstig intelligens i arbeidslivet.
Podkasten er bygget opp slik at hver episode belyser et spørsmål fra tre perspektiver – fra ulike ekspertkilder. De nye episodene tar opp spørsmålene: Hvordan skal vi egentlig bruke kunstig intelligens i dag? Hva skjer når sjefen din er en robot? Og til slutt: Er vi tech-naive?
Sesong 2 av podkasten består av tre nye episoder (episode 4-6) og er tilgjengelig nå på Apple Podcasts, Spotify og andre tjenester. Du kan også lytte her:
Ofte stilte spørsmål om kunstig intelligens – besvart fra tre perspektiver
I løpet av halvannet års tid er kunstig intelligens blitt allemannseie. Det har gått fra null til hundre. Sånn kan det i alle fall føles.
– Tilgjengeligheten kom litt brått på på de fleste, men utviklingen har gått gradvis. Det har vært mye forskning i forkant, som førte til at de generative modellene er blitt så bra som de er blitt, sier Heri Ramampiaro, som har fulgt med på forløperne til dagens ChatGPT-teknologi helt siden 2014.
Ramampiaro – som også er gjest i den nye podkast-sesongen – er professor og leder for institutt for datateknologi og informatikk på NTNU, og daglig leder for Norwegian Open AI-Lab.
Generative modeller, som han nevner, er ikke bare på full fart inn i arbeidslivet – de er allerede blitt godt etablert som noe mange bruker på jobb hver eneste dag, i form av verktøy som ChatGPT, Microsoft Copilot og Google Gemini.
Denne teknologien er blitt så dominerende, på så kort tid, at det er lett å tenke at generative språkmodeller og kunstig intelligens faktisk er ett og det samme.
– Ja, det er nok mange som tenker at språkmodeller, og egentlig ChatGPT spesielt, er samme som kunstig intelligens. Og det er jo du definitivt ikke. Det er bare en liten del av fagfeltet, sier Ramampiaro.
Da er vi tilbake ved Christina Colcloughs bekymring. Forstår vi egentlig hva vi har å gjøre med? Hva snakker vi egentlig om, når vi snakker om kunstig intelligens? Skjønner vi hva slags konsekvenser det kan ha hvis vi tar i bruk KI for fort, og for mye – uten egentlig å forstå den underliggende teknologien?
Du bruker kanskje ChatGPT til ting som å foreslå ideer og oppsummere lange dokumenter. Men bruken av kunstig intelligens på arbeidsplassen slutter ikke der.
Mange arbeidsplasser bruker også helt andre former for maskinlæring – for eksempel til å forutsi trender og etterspørsel eller å hjelpe til med planlegging av produksjon og bemanning … eller til å følge med på produktiviteten og effektiviteten i virksomheten.
KI brukes også innen alt fra digital sikkerhet til smart vedlikehold av maskiner i industrien.
Alt dette, inklusive generative språkmodeller, er variasjoner av samme teknologi: maskinlæring. Her ligger det massevis av spennende muligheter for å effektivisere og spare tid. Men det er også mange store og tildels ubesvarte spørsmål vi må ta stilling til – og som vi i podkasten får belyst fra tre ulike perspektiver.
Advarer om diskriminering, overvåking og kontroll
Der Colclough har ekspertise på etikk og arbeidsliv, og Ramampiaro er forsker og sitter tett på teknologien, kommer det tredje perspektivet fra Maria Østli og Ida Flaatten, som er advokater i Finansforbundet. De jobber mye med problemstillinger rundt digital teknologi og KI.
For eksempel må de ta stilling til at mange ledere nå automatiserer oppgaver og tar beslutninger ved hjelp av kunstig intelligens – noe som er utbredt nok til å ha fått et navn, «algoritmestyrt ledelse».
Selv om vi setter det på spissen ved å si at «sjefen din er en robot», er dette likevel langt fra science fiction.
– Med algoritmestyrt ledelse mener vi bruk av kunstig intelligens og andre algoritmestyrte verktøy for å lede arbeidstakere. Når flere avgjørelser tas ved bruk av kunstig intelligens, vil menneskelige ledere da i prinsippet være mindre involvert, og det har en del implikasjoner, sier Østli.
Det positive er at arbeidshverdagen i prinsippet kan forenkles gjennom automatisering av rutineoppgaver, og det kan igjen åpne for større frihet og fleksibilitet. Men medaljen har, selvsagt, en bakside.
– Arbeidstakere risikerer mindre variasjon i arbeidshverdagen når oppgaver forsvinner til algoritmer eller kunstig intelligens. De kan oppleve mindre eierskap, innflytelse, mindre forståelse for avgjørelsene som tas og generelt en dehumanisering av arbeidshverdagen, sier Østli.
Men fremfor alt lyser det varsellamper knyttet til diskriminering, overvåking og kontroll.
– Det finnes for eksempel programvare som er spesialutviklet for å samle inn, analysere og tilgjengeliggjøre data om enkelte ansatte. Det kalles gjerne sjefsvare eller bossware. Det er programvare som både er billig og enkelt å få tak i i dag, men men ikke nødvendigvis lov å bruke i Norge eller EU. Men når det først finnes, så må vi også gå ut i fra at noen kommer til å ta det i bruk, sier Østli.
– Vi ber om ti punkter, men kreativitet og innovasjon ligger i det ellevte
Det nytter ikke å skru tilbake klokken. KI-utviklingen går bare én vei: fremover, og det med stormskritt.
En av mange problemstillinger vi må forholde oss til er at mange av KI-verktøyene vi bruker kommer fra internasjonale tech-giganter, som gjerne har helt andre prioriteringer og verdier enn de norske.
– Min frykt er her at vi mennesker grunnleggende er late, sier Christina Colclough.
– Ta for eksempel en stor rapport som mates inn i ChatGPT for å oppsummere de ti viktigste punktene. Dette gjøres på et øyeblikk, og du har dine 10 punkter. Men, hvis vi er ærlige, hvor mange av oss vil faktisk gå gjennom disse ti punktene og tenke over at da vi leste rapporten, føltes det som om noe helt annet var viktigere? Hvor mange av oss ville gjort det, og hvor mange ville bare akseptert de ti topp-punktene?
– Dette er det jeg frykter: Kreativitet og innovasjon kan være i det ellevte punktet som vi ikke lenger ser, fordi vi er late og bare stoler på disse systemene, sier hun.
Dette handler om at hvilken output du får fra en språkmodell er prisgitt hva slags språk, kultur og perspektiver som er dominerende i tekstene som modellen er trent opp på. Dette handler ikke bare om hvor godt og presist språket er, men også hva slags verdier som gjenspeiles i svarene.
– Vi bruker disse systemene som inneholder normene og verdiene fra dataene de er trent på, sier Colclough, og fortsetter:
– Når du stiller et spørsmål til ChatGPT på norsk, og det samme spørsmålet på engelsk, vil du ikke nødvendigvis få de samme svarene. Dette viser diskrimineringen, fordommene, moralen og normene som finnes i språkene våre og materialet på disse språkene. Vær derfor svært kritisk. Tenk over om noen fra et annet kjønn, en annen alder, en annen etnisitet eller en annen kultur ville valgt de samme ti punktene, eller om de ville blitt vurdert annerledes.
Slike problemstillinger er blant årsakene til at Heri Ramampiaros kolleger i forskningsmiljøene ved NTNU jobber med å utvikle en egen norsk språkmodell. Altså en helnorsk variant av teknologien som ligger til grunn for ChatGPT.
– Vi kan ikke stole på at utviklingen av disse teknologiene skal legges i hendene på disse gigantene, uten å selv sette premisser, spesielt når det gjelder kulturelle og etiske aspekter tilpasset norske forhold, sier Ramampiaro.
Det er ikke bare kreativtet og innovasjon som står på spill, men også diskriminering, rettigheter, norsk konkurransekraft og mye mer.
I alle tilfeller, som vi hører om i podkasten, må vi selv tenke oss om rundt hvordan vi skal ta teknologien i bruk. Og hvis noe virkelig skulle gå galt, er det fort du selv som står til ansvar.
– Alle må ha et bevisst forhold til bruk av kunstig intelligens, for det nytter ikke å bare peke på leverandøren av et system hvis bruken får diskriminerende utslag, sier Ida Flaatten, advokat i Finansforbundet.
– Det er den enkelte virksomhet som er ansvarlig for sin bruk av kunstig intelligens, og det gjelder både egenutviklede systemer og hyllevare. Det innebærer at virksomhetene må utvikle retningslinjer og sette de ansatte i stand til å bruke teknologien på en riktig måte, sier hun.
«Kunstig intelligens på arbeidsplassen» sesong 2 er ute nå på Apple Podcasts, Spotify og andre podkast-tjenester.
Ta veiviseren her:
Veiviser
Kunstig intelligens på arbeidsplassen
KI endrer hvordan vi lever og jobber. Lær om mulighetene med teknologien – samt hvordan og hvorfor vi alle må bidra til å styre utviklingen i etisk og ansvarlig retning.
