KS blir eier i Digital Norway: – Vi skal være ambisiøse
Kommunal sektor skal bruke mindre tid på byråkrati og mer tid på gode brukertjenester. – Da spiller digitalisering en avgjørende rolle, sier administrerende direktør i KS, Geir B. Aga.
Har du tenkt over at norske kommuner og fylkeskommuner har mange av de samme behovene som bedrifter i næringslivet? De er operative virksomheter.
Fokuset i den daglige driften handler om oppgaveløsing – om å få ting gjort. Det skal leveres effektive og gode tjenester til sluttbrukeren, om det så er skole, hjemmehjelp eller vann og avløp.
– Det er så mange sammenfallende interesser og mekanismer mellom kommunal og privat sektor. Det er særlig knyttet til hvordan vi bruker digital teknologi for å bygge og drifte virksomheten, sier Geir B. Aga, administrerende direktør i KS.
Nå går KS – kommunesektorens organisasjon – inn som eier i Digital Norway for å øke samarbeidet om digitalisering på tvers med næringslivet, heve den digitale kompetansen i sektoren og løfte den operative kapasiteten.
– Digitalisering er en helt essensiell del av samfunnsutviklingen. Det er noe vi jobber med hver eneste dag – og en satsing vi nå løfter ytterligere, sier Aga.
– Digital Norway er en viktig arena for erfaringsutveksling og utøvende problemløsing. De er opptatt av fremdrift, at ideer ikke bare skal diskuteres, men settes ut i livet. Jeg er overbevist om at dette samarbeidet vil gagne norske innbyggere.
Må få ned styringstrykket
Norske kommuner er også det stedet nasjonal politikk omsettes i praksis. Det er her det merkes når noe ikke fungerer, når ressursene ikke strekker til – og det er her situasjoner og kriser må håndteres.
Kristin Weidemann Wieland er direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS. Hun forteller at det særlig er to ting som opptar KS for tiden.
Det første handler om den alvorlige økonomiske situasjonen kommunene er i. Mer enn 6 av 10 kommuner av de som har publisert sitt regnskap for 2024, endte med underskudd, ifølge NRK.
Det andre handler om det Wieland refererer til som det totale styringstrykket.
– Det finnes alt for mange lover og forskrifter som kommuner må forholde seg til. Det er over 70 direktorat, langt over hundre statlige forvaltningsorgan. Det stilles store krav til dokumentering. I tillegg kommer veiledere, retningslinjer og en tilsynsmengde som tar store ressurser, sier hun.
– Realiteten er at summen av oppgaver overstiger kommunenes ressurser – og at oppgavene detaljreguleres uten at det nødvendigvis gir bedre tjenester eller mer verdi for innbyggerne.
– Må gjøre det enklere for de ansatte å gjøre jobben sin
Wieland peker på et stort uforløst potensial i hvordan kommunene tar i bruk og bestiller teknologi.
– Regelverket rundt offentlige anskaffelser er komplekst, og ikke alle klarer å utnytte handlingsrommet for å teste og eksperimentere. Det kan skape avstand mellom de som utvikler løsningene og de som faktisk skal bruke dem, sier hun.
Historisk har dessuten anskaffelser av teknologi vært alt for fragmentert og gjort det vanskelig for leverandørene å få økonomi og skalere løsninger. Resultatet er at løsningene på markedet ikke alltid er videreutviklet for å treffe kommunenes behov.
– Vi må gjøre det enklere for de ansatte i kommunen å gjøre jobben sin. Da må løsningene svare på det faktiske behovet.
KS og digitaliseringspolitikk
Som politisk styrt organisasjon har KS vært en sentral del av mye ny digitaliseringspolitikk.
I 2019 lanserte Solberg-regjeringen Norges aller første digitaliseringsstrategi for offentlig sektor. Denne ble lagt frem og eid sammen med KS.
– Dette var første gang regjeringen lagde én felles strategi på noe som helst sammen med kommunal sektor. Det var veldig spennende, sier Wieland.
Året etter, i 2020, behandlet landstinget i KS en egen sak som gjaldt digitaliseringsarbeidet i kommunesektoren. Der ga de KS et oppdrag om å bidra til samordning og samstyring, og representere kommunal sektor
– Her var samspillet med staten kjempeviktig. Men dette handlet også om å snakke med én stemme mot leverandørmarkedet, forklarer hun.
Da regjeringen la frem en ny digitaliseringsstrategi i 2024, spilte KS og kommunal sektor også her en sentral rolle. KS er også i ny strategi regjeringens formelle samarbeidspartner på digitalisering av offentlig sektor.
– Dette er digitaliseringsdugnad i praksis
Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway, ønsker KS velkommen med på laget – og kaller deres inntreden i eierskapet for en milepæl.
– Dette er en tydelig markering og et stort signal om at vi samler kreftene og virkelig setter kraft bak samfunnsoppdraget om å digitalisere Norge, sier Dingsør.
– Det er motiverende å se hvor ambisiøse KS er. Ikke bare på egne vegne, men også for hvordan vi som samfunn kan innrette oss for å få mest mulig ut av de mulighetene som finnes i dag med digital teknologi.
Hun påpeker at det er kommunene og fylkeskommunene som er tettest på innbyggerne – og at det er her de fleste velferdstjenestene leveres. Derfor er behovet for gode, digitale løsninger størst nettopp her.
– KS tar nå et tungt og viktig løft som kan få stor betydning for mange. De tar tak i utfordringer som mange strever med; kompliserte prosesser, et fragmentert leverandørmarked og for lite handlingsrom for dem som faktisk skal levere tjenestene, sier Dingsør.
– Dette er digitaliseringsdugnaden i praksis. Det er inspirerende å se hvor tydelig de uttrykker behovene sine. På sikt kan dette gjøre det langt enklere for andre å lykkes – fordi noen har gått foran og ryddet vei.
Digital21 fortsatt relevant
Dette er poenger Wieland sier seg enig i. Samtidig trekker hun frem viktigheten av å ha Digital Norway med som koordinerende partner i dette arbeidet, som kan bidra til å koble sammen offentlig sektor, statlige myndigheter og næringslivet. Målet er å få de ulike partene til å dra i samme retning.
– Jeg tror vi kan bygge bro og redusere noen av fordommene som ofte står i veien. Det finnes mange felles interesser – vi må bare bli flinkere til å finne dem, sier hun.
Hun forteller om første gang hun ble oppmerksom på Digital Norway, var den gangen de la frem strategien for digitalisering av næringslivet for regjeringens digitaliseringsutvalg og partene i arbeidslivet – det som fikk navnet Digital21.
Digital21 hadde som hovedmål å lage en strategi for hvordan Norge kunne bli ledende i å ta i bruk digital teknologi for verdiskaping i næringslivet.
– Jeg husker jeg ga dette poenget til vår politiske styrleder: «Her kan dere bytte ut næringslivet med kommuner og fylkeskommuner i nesten hele rapporten, og det vil stå seg like godt», sier Wieland.
Mye av det Digital21 pekte på – behovet for felles spilleregler, kompetanseløft og bedre vilkår for å ta i bruk ny teknologi – er utfordringer også kommunene står i.
– Det gjør innsikten fra arbeidet fortsatt relevant, også for kommunal sektor, sier hun.
Slik er samarbeidet mellom kommunal sektor og statlig sektor
KS har på vegne av landets kommuner og fylkeskommuner et unikt samarbeid på politisk nivå med regjeringen. Dette samarbeidet kalles for konsultasjonsordningen. Innen digitalisering skal samarbeidet skje i tråd med de såkalte «samstyringsprinsippene», med tidlig, likeverdig og representativ involvering hele veien i statlig digitaliseringsarbeid som treffer kommuner og fylkeskommuner.
– Vi har mange formelle møter gjennom året, og representerer kommuners og fylkeskommuners interesser i møte med staten på formaliserte arenaer på et politisk nivå men også administrativt nivå, forklarer Wieland.
Kommunal sektor opererer innenfor de rammene som Stortinget setter av lover og budsjettrammer – men innenfor de rammene er det grunnlovsfestet selvstyre.
Den politiske styringen av kommunene og fylkeskommunene oppnevnes ved fylkes- og kommunevalget hvert fjerde år.
Handler også om kompetente organisasjoner
Men for at norske kommuner skal lykkes med digitalisering, trenger de tilgang på oppdatert og relevant kompetanse, forklarer Wieland.
– Det handler om alt fra cyberberedskap og kunstig intelligens, til smart bruk av data og utvikling av brukervennlige tjenester – samt at alt gjøres innen rammene av GDPR og andre relevante regelverk, sier hun.
– Her kommer Digital Norway kompetanseplattform til å bli et godt supplement til de kompetansetiltakene vi allerede har satt i system.
Hun understreker at kompetanse ikke bare handler om den enkelte medarbeiders ferdigheter – men om hele organisasjonens evne til å jobbe smart.
– Det handler om kunnskapen til medarbeidere og bestillerkompetansen til ledere. Men også om samspillet mellom dem som jobber med anskaffelser, teknologi, tjenesteutvikling, evaluering, forskning og nye arbeidsprosesser. Det er en stor og sammensatt jobb.
Derfor er praksisnære og relevante tilbud viktig. Hun beskriver hvordan skoler, sykehjem og tekniske tjenester i kommunen også er operative virksomheter – og at kompetansetiltak må være praksisnære.
– Her ser vi for oss at et samarbeid med Digital Norway om å utvikle konkrete og praktiske læringstilbud som kan treffe den enkelte medarbeider, sier han.
Samtidig understreker hun at kompetanse også handler om de som skal bruke tjenestene.
– For å lykkes trenger vi også at innbyggerne er digitalt kompetente. Klarer ikke de å bruke tjenestene eller gå i dialog med kommunen på like premisser, så hjelper det lite at vi er flinke, sier han.
KS Digital skal digitalisere viktige funksjoner
Det er allerede gjort konkrete grep for å løfte de digitale satsingsområdene i kommunal sektor.
Blant annet er selskapet KS Digital opprettet for å utvikle fagsystemer og digitalisere viktige funksjoner i kommunal sektor raskere til en lavere kostnad.
– Dette gjøres i tett samarbeid med staten og leverandørmarkedet. Det er med på å styrke næringsutvikling, omstilling og innovasjon, sier Wieland.
– Mulig å komme langt med mange, små steg
Fremover vil fokuset være på gevinstrealisering, identifisere områder hvor digital teknologi kan spare ressurser og gi bedre tjenester – og implementere dette på en målrettet, praktisk og skalebar måte.
– Det viktigste for oss nå handler kanskje om å effektivisere forvaltningsoppgavene så mindre tid går bort til dokumentasjon og saksbehandling, og heller bruke kapasiteten til å levere gode tjenester. Og teknologi som kan bidra til mer effektive arbeidsprosesser, eksempelvis å få data til å flyte mellom de som leverer tjenester slik at informasjon er tilgjengelig for de som må samarbeide for å løse innbyggernes behov, sier Wieland
Hun påpeker samtidig at teknologi er spisskompetanse, og må behandles deretter.
– Vi må ha høye ambisjoner, men lavt innstegsnivå. Vi har en stor jobb foran oss. Vi skal få det til, men vi må også se at man kan komme seg et ganske godt stykke på vei med å ta mange, små steg, også.