Tommel opp for Norges nye digitale veikart

Regjering, næringsliv og forskning står bak en felles ny strategi – Digital21 – for Norges digitale fremtid.
DigitalNorway har vært sekretariat for arbeidet. Foto: Patryk Grądys/Unsplash

Digital21 skal gjøre digitalisering til et norsk fortrinn som løfter næringslivet opp og ut i verden. Her forteller utvalgets sekretær om det krevende arbeidet – og den spennende lanseringen.

For fem år siden dukket ’digitalisering’ bare sporadisk opp i offentlige dokumenter. I dag dominerer ordet det offentlige ordskiftet. Statsminister Erna Solberg har etablert Regjeringens digitaliseringsutvalg for å sikre god koordinering på tvers av departementene, og for ett år siden etablerte Regjeringen strategiorganet Digital21 for å få råd om hvordan næringslivets ambisjoner skal oppnås.

Denne uken satt endelig Digital21s leder Morten Dalsmo fra Sintef og sekretariatsleder Trond Moengen fra DigitalNorway ved statsministerens bord for å legge frem 64 helt ferske, konkrete anbefalinger om hvordan Norges næringsliv skal få fullt utbytte av mulighetene som digital teknologi gir. Og hvordan nasjonen skal være i verdenstoppen innen de teknologiene som blir aller viktigst for oss.

De øvrige statsrådene i Regjeringens digitaliseringsutvalg var til stede for å lytte og de store arbeidslivsorganisasjonene var invitert for å gi sine synspunkter på strategien. DigitalNorway har vært sekretariat for utvalget, og Trond Moengen var spent på mottagelsen:

-Det har vært et intenst – og på slutten litt heseblesende – arbeid. Vi føler at rapporten er godt forankret i alle regioner, i alle næringer, i forskningsinstitusjonene, fra grasrota og opp. Vi vet at vi har gjort et grundig arbeid. Men man vet aldri hvordan slike dokumenter vil tas imot.

Ekspertene i front. Mandatet til Digital21 er omfattende. Digitalisering er omfattende – men beveger seg fort. Det er grunnen til at de kun fikk et år på seg der lignende strategiutvalg har fått bruke flere år på å stake ut ny kurs.

-Helt spesifikt skal Digital21 se på hvordan vi kan styrke norske næringslivs evne til å utvikle å ta i bruk ny teknologi i takt med digitaliseringen, sier Moengen.

Teknooptimist. – Den samtidige utviklingen i teknologiene og den gjennomgripende måten den treffer hele bredden av næringslivet på gjør at dette faktisk blir en virkelig industriell revolusjon, sier Trond Moengen. Med bakgrunn fra norsk energisektor der teknologi, økonomi, politikk og strategi møtes, har Moengen det siste knappe året ledet Digital21s sekretariat.

Denne evnen påvirkes av mange forhold. Digital21 nedsatte seks ekspertgrupper med landets ledende digitaliseringseksperter fra akademia og næringsliv på disse områdene – fra muliggjørende teknologier, sikkerhet og forskning, til datahåndtering og offentlige rammeverk. Ekspertgruppenes arbeid har resultert i seks delrapporter der vurderingene er oppsummert. I tillegg har Digital21 reist landet rundt og snakket med 600 personer fra ulike næringer.

-Vi har vært overalt og snakket med mange. Vår vurdering er at konklusjonene våre er godt forankret og står støtt, sier Moengen.

Anbefalingene er oppsummert som fem hovedoppgaver – hver ledsaget av konkrete anbefalinger.

-Digitaliseringen og teknologiutviklingen treffer og gir muligheter i hele bredden av næringslivet. Nær sagt alle de digitale teknologiene får betydning – og nær sagt hele næringslivet vil merke det. Vi kan ikke være best på alt. Vår hovedanbefaling er derfor at Norge må utvikle kunnskaps- og teknologibasen på de teknologiområdene som blir felles for hele næringslivet, og at denne basen må utvikles med høy kompetanse og ikke minst betydelig kapasitet, sier Moengen.

For å gjøre dette mulig, sier utvalget, må norske dataressurser tilgjengeliggjøres for ny innovasjon og nye løsninger. Alt må skje med høy grad av cybersikkerhet.

-Næringslivet og det offentlige har et felles ansvar for dette. Det offentlige siden de står for rammeverket som faktisk skal stimulere innovasjon og digitalisering. Men like mye fordi de etterspør tjenester og løsninger for store verdier. Måten de gjør dette på vil ha stor betydning for utvikling av nytt næringsliv i takt med digitaliseringen, sier Moengen.

Store digitale vyer. Målsettingen måtte konkretiseres.

-Teknologiene som har størst implikasjoner for norske næringer, det er der vi må ha kontroll, sier Moengen.

Arbeidet begynte med å peile ut noen konkrete teknologier som er viktig for Norge på tvers av industriene, der Norge skal ta mål av seg til å være fremst. Med utgangspunkt i teknologiene som opptrer i Gartners «hype cycle» analyserte utvalget 16 muliggjørende teknologier de anså som viktige i norsk sammenheng, fra blockchain, droner og kunstig intelligens til big data, tingenes internett og automasjon.

Slik digitaliseringen ser ut. Med utgangspunkt i Gartners “Hype Cycle”, tok Digital21 utgangspunkt i 16 teknologier de mente ville spille en ekstra stor rolle på tvers av norske industrier.

Digital21 har analysert hvordan hver av teknologiene virker spesifikt innen norske næringer som for eksempel olje og gass, bygg og havbruk. På hvert felt har de vurdert norske forutsetninger for å være ledende innen forskning, hvilken rolle teknologiene har for å øke nasjonal produksjon og internasjonal konkurranseevne.

De fire teknologiene som trer frem i vurderingene er kunstig intelligens, stordata, tingenes internett og autonome systemer.

Digital21s gjennomgang av muliggjørende teknologier definerte noen grunnleggende basisteknologier og mer systemspesifikke teknologier – og analyserte hvordan de virker på tvers av norske næringer. Utvalget peilet ut fire teknologier det er viktig for Norgeå være ledende: Kunstig intelligens, stordata, tingenes internett og autonome systemer.

-Disse teknologiene treffer veldig mange næringer, vi er ofte langt fremme innen forskning og utvikling, noen steder ser vi et et internasjonalt potensial for de norske aktørene, sier Moengen.

Landslag i teknologi. Ambisjonene ble altså konkretisert i 64 anbefalinger som skal gjøre satsingen til en effektiv nasjonal satsing der alle næringene drar i samme retning med en overordnet strategisk styring:

– Vi må vekk fra en situasjon den samlede teknologi- og kompetansebasen på disse viktige områdene kun blir til gjennom mange enkeltprosjekter i hver sin bransje-silo. Disse teknologiene er mange næringer avhengig av og strategien for denne utviklingen er vi nødt til å ta grep om, sier Moengen.

– Utviklingen innen kunstig intelligens kan ikke bli til tilfeldig som en følge av det som skjer innen bygg og anlegg, eller i energisektoren, eller i fisk. Det må gjøres generisk og gjennom en planlagt strategi.

For å bidra til en slik samordning foreslås de fire teknologiske områdene styrket gjennom opprettelsen av forskningssentre for næringsrettet digitalisering (FND) – landslag – og gjennom kontinuitet i utlysning av midler til forskning og utvikling rettet mot nettopp disse områdene.

Hæsjtag helheten. Det var god stemning hos statsministeren.

-Det er godt å se at vi får så god tilslutning til arbeidet vi har gjort. Vi har fått veldig god gjenklang for denne måten å tenke på, sier Moengen.

Med sterk støtte fra næringslivets aktører og departementene i ryggen, fulgte Statsministeren opp med en kronikk (les den her) Digital21s anbefalinger ble lagt til grunn for Norges digitale utvikling. På Teknologitopppmøtet i Trondheim i forrige uke erklærte Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen at de 64 anbefalingene nå skulle tas inn i Regjeringens videre arbeid.

Men selv om anbefalingene er konkrete, er ikke alt nødvendigvis enkelt, påpeker Moengen. Det må blant annet en kulturendring til, både i næringslivet og hos myndighetene:

-Det er ”Hæsjtag Helheten”, som er blitt et begrep i Regjeringen. Det betyr at vi må tenke annerledes om organisering. Vi må bygge kompetanse og utvikle teknologier som fungerer på tvers av næringer, sier Moengen.

-Vi må utvikle bedrifter som opererer på tvers. Vi må utvikle regelverk på tvers. Og vi må sørge for at forvaltningen også kan operere på tvers. Vi må også se til at vi har et virkemiddelapparat som hele tiden ønsker og evner å tilpasse seg næringslivets behov – ikke omvendt.

Innovasjon fremfor trygghet. Digital21 legger til grunn at det må bli enklere for digitaliseringsvillige virksomheter å få hjelp og løsninger som er bedre tilpasset tempoet i digitaliseringen enn mange av dagens tiltak. Digitale utviklingsprosjekter må ofte gå hurtig –virkemidlene fra det offentlige må tilpasses.

-Digitaliseringen defineres av at ting skjer raskt. Næringslivet sier til oss at når konkurrenten planlegger en løsning i markedet om to år kan ikke de bruke tre år – de må klare det på halvannet, sier Moengen.

I tillegg må offentlige data som en hovedregel gjøres tilgjengelig for næringsutvikling:

-Tilgang til gode data i fornuftige formater er essensielt for å utvikle nye gode tjenester. I dag er data ofte ikke tilgjengelige og du må argumentere for å få tilgang. Vi ønsker at alle data som utgangspunkt skal gjøres tilgjengelige – så må eieren av dataene begrunne det hvis de ikke skal deles. Vi ønsker å snu bevisbyrden, sier Moengen.

Det innebærer en stor holdningsendring, mener sekretariatslederen.

Som innkjøper er det offentlige en driver i adaptasjonen av ny teknologi. Moengen håper Digital21 kan bidra til at det offentlige vil ha innovasjon og utvikling av ny næring litt lenger fremme i pannebrasken i sitt daglige virke, blant annet ved anskaffelser.

Fast track gjennom virkemiddelapparatet. Digital21 peker ut flere måter det offentlige kan bidra til økt digitaliseringstakt i næringslivet. Blant annet å bruke mulighetene som nå ligger i anskaffelsesregelverket til å skape innovasjon, og å tilpasse lovende prosjekters vei gjennom offentligheten til den raske digitale utviklingen.

-Vi prøver å legge ansvaret tydeligere over på det offentlige om alltid å tenke på om det er mulig å tenke innovativt. Innovasjons- og anskaffelsesregelverket legger faktisk til rette for økt innovasjon. Men foreløpig tør ikke mange å velge den unge nye bedriften med den spennende løsningen fordi det er tryggere å velge den store og eventuelt toe sine hender når det ikke fungerer som tenkt, sier Moengen.

-Vi må tillate en kultur der vi tør å satse på yngre og mindre virksomheter. Det er ingenting i erfaringene fra de store IT-prosjektene med tunge leverandører som tilsier at det alltid betyr suksess, sier Moengen.

Surf or die. Hovedmålet til både regjeringen og næringslivet er å hjelpe norske virksomheter med å omstille seg. Nesten 200.000 små og mellomstore bedrifter rundt om i Norge sitter klare til å digitalisere. Noen vet hva de skal gjøre. Andre vet at de må og har ønske om å gjøre noe, men vet ikke helt hva. Nesten alle har behov for tilføring av kompetanse.

Digital21 vil styrke one-stop-tankegangen slik at disse bedriftene kan komme ett sted for lettere å finne veien til den relevante kompetansen, støtten eller samarbeidspartnerne. DigitalNorway er en slik satsing, initiert av næringslivet selv.

-Det er nesten én-til-én mellom mandatene til Digital21 og DigitalNorway. DigitalNorway er initiert av næringslivet selv og skal hjelpe hele underskogen av leverandører som leverer til topps i næringskjeden. Digital21 handler om hvordan man kan sette næringslivet i stand til å nyttiggjøre seg den digitale utviklingen, der også det offentlige rammeverket er ekstremt viktig, sier Moengen.

Etter den strålende mottagelsen er Moengen håpefull for Digital21s videre vei:

-Det er som en av de lange bryggene i syden som stikker ut i havnen, og det sitter noen der ute og dingler med beina og titter inn mot land uten å ane noe om at digitaliseringen kommer som en tsunamibølge, hvor de skylles i land og ferdig med det, sier han.

-Andre selskaper står på toppen av bølgen og surfer. Hele dette spennet har vi i norsk næringsliv. De som allerede er oppe og surfer kommer til å bli vinnere, men det er fortsatt ikke for sent å finne frem brettet for de som vil.

DIGITAL21

Regjeringen tok i industrimeldingen våren 2017 initiativ til etableringen av Digital21. Digital21 presenterer i denne strategien til sammen 64 tiltak som skal bidra til å løfte norsk næringslivs evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi i takt med digitaliseringen.

DigitalNorway har vært sekretariat for Digital21. Trond Moengen har vært sekretariatsleder.

Anbefalingene bygger blant annet på arbeidet i seks ekspertgrupper, i tillegg til en bred dialog med mange interessenter. 600 personer fra ulike virksomheter har deltatt i møtene, som har vært avholdt på elleve steder rundt i hele landet.

Tiltakene er rettet mot fem hovedoppgaver:
1. Etablere en relevant kunnskaps- og teknologibase og utvikle ny næringsvirksomhet.
2. Sikre tilstrekkelig kompetanse med riktig innretning
3.Gjøre dataressurser tilgjengelig og utvikle en næringsrettet infrastruktur
4. Sørge for cybersikkerhet – som et nødvendig premiss
5. Utvikle et offentlig rammeverk som stimulerer innovasjon og digitalisering

Digital21 foreslår en strategisk satsing på fire sentrale teknologiområder som blir særlig viktige for Norge: kunstig intelligens, stordata, tingenes internett og autonome systemer. Tiltakene er
gjennomgripende og omfatter blant annet:

• Etablere sterke forskningssentre for næringsrettet digitalisering (FND) – landslag – for å
styrke disse fire områdene
• Styrke forskning og utdanning innen IKT, og styrke IKT-moduler innen annen utdanning

Virkemiddelapparatet må tilpasses næringslivets behov, ikke motsatt. Forskning, utvikling og innovasjon også må skje på tvers av tradisjonelle siloer. Digital21 anbefaler i tillegg å etablere one-stop-shops for hjelp fra virkemiddelapparatet og løsninger som er mer tilpasset tempoet i digitaliseringen.

Digital21 anbefaler tre hovedgrep i offentlig forvaltning:
• Regimet for innovative anskaffelser må styrkes og faktisk tas i bruk
• Det er behov for en digital regelvask og forenkling
• Offentlige data skal som hovedregel være tilgjengelige for næringsutvikling