Hva om sosiale medier tvang folk til å lese artikler før de delte dem?
Her er ukas viktigste nyheter fra teknologiens vidunderlige (og ville) verden.
Først av alt: Over og ut for Smittestopp-appen?
Vi har tidligere skrevet om turbulensen rundt FHIs smittevern-app Smittestopp, som i teorien skulle varsle brukerne om de hadde vært utsatt for corona-smitte. I praksis har det derimot vært lite varsling, og desto mer bråk – til det punkt at Datatilsynet nå har varslet FHI om at de vil legge ned et midlertidig forbud mot å behandle personopplysninger tilknyttet appen. Som en konsekvens av dette stanser FHI nå bruken av Smittestopp midlertidig.
Hold deg oppdatert!
Følg DigitalNorway på Facebook, Twitter og LinkedIn – og meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev!
– Vi er ikke enige i Datatilsynets vurdering, men ser oss nå nødt til å slette alle data og sette arbeidet på pause som følge av varselet. Vi svekker med dette en viktig del av vår beredskap mot økt smittespredning, fordi vi taper tid til utvikling og testing av appen. Vi får samtidig redusert evne til å bekjempe smittespredningen som pågår nå. Pandemien er ikke over. Vi har ikke immunitet i befolkningen, ingen vaksine, og ingen effektiv behandling. Uten Smittestopp-appen vil vi være dårligere rustet for å forebygge nye utbrudd som kan komme lokalt eller nasjonalt, sier direktør i FHI, Camilla Stoltenberg, på deres hjemmesider.
Datatilsynets har gitt FHI en svarfrist 23. juni, og direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet håper tiden frem til dettes brukes godt «både til å dokumentere nytten av appen og gjøre andre nødvendige endringer slik at de kan gjenoppta bruken».
– Vårt varsel betyr ikke at det ikke kan brukes teknologi og apper for å bekjempe pandemien. Lovligheten av Smittestopp avhenger imidlertid av samfunnsnytten av tiltaket, sier Thon.
Nå vil Twitter sørge for at du leser før du deler
Twitter skapte både begeistring og sinne da de for litt siden la «faktasjekk»-knapper til et utvalg av Donald Trumps mest konspiratoriske tweets. Det er kanskje enda litt tidlig å gi selskapet tittelen «Beskytter av den Opplyste Diskurs», men nå kommer de med enda en nyhet som antyder en viss grad av samfunnsansvar:
Nå blir det nemlig vanskeligere å dele artikler som du ikke har lest selv.
I praksis fungerer det ganske enkelt: om du forsøker å dele en tweet med en lenke du ikke har trykket på, vil appen spørre deg om du ikke har lyst til å lese den først. Det går selvsagt an å ignorere anmodningen og dele allikevel, men målet er å gjøre det litt mindre sannsynlig at man deler (og hisser seg opp over) hyperboliske clickbait-titler. Ikke ulikt det NRKbeta innførte i sin tid: En quiz om artikkelen, som du måtte svare på før du fikk lov til å kommentere.
– Hvis du deler en artikkel er du med på å starte en samtale, så det kan hende du bør lese den før du twitrer, sier selskapet ifølge The Guardian.
Eksperimentet skal først rulles ut i Android-versjonen av appen. Om det er fordi iPhone-eiere har vist seg å være mer ansvarlige med delingen sin, vites ikke.
Et oppgjør med ansiktsgjenkjenning
Tre av de største teknologiselskapene i verden, IBM, Amazon og Microsoft, har bestemt seg for å slutte å levere teknologi for ansiktsgjenkjenning til politiet – i hvert fall midlertidig. Tiltaket er noe aktivister har jobbet for i årevis, men de siste ukers Black Lives Matter-protester har brått gitt argumentene deres tyngre vekt.
Utover de rent personvernmessige utfordringene slike overvåkingsmuligheter åpner for, er både aktivister og eksperter på kunstig intelligens bekymret over hvordan teknologien kan bidra til å forsterke forskjeller i samfunnet. Ethvert system basert på kunstig intelligens er helt avhengig av at de grunnleggende dataene som fôres inn i systemet er «rene» – altså ikke valgt ut basert på underliggende fordommer, ettersom resultatene som kommer ut «i andre enden» da også vil være preget av de samme fordommene. Som de siste ukers hendelser har vist, er det ikke nødvendigvis gitt at det amerikanske politiet ville vært i stand til å utvikle og bruke et slikt system på en måte som ikke ville ført til at mennesker med «feil» hudfarge eller kjønn ville blitt lettere pekt ut av systemene.
Det foreligger nå ønsker om å innskrenke politiets muligheter til å bruke ansiktsgjenkjenning i et lovforslag, ettersom teknologien fortsatt er lite pålitelig og bare vil utvide mulighetene for maktmisbruk fra politiets side. Men kritikere mener at det nye lovforslaget ikke går langt nok, ifølge Wired.
– Dette er en utrolig partisk teknologi, som vil utsette svarte amerikanere for en høyere risiko for urettmessige arrestasjoner enn hvite amerikanere, sier Albert Fox Cahn, grunnlegger av nonprofit-prosjektet Surveillance Technology Oversight Project og Fellow ved NYU School of Law.
Så legger vi samtidig merke til at det her snakkes om både amerikanske selskaper og amerikansk politi – det er med andre ord spennende å se i hvilken retning utviklingen vil gå i andre deler av verden, der ansiktsgjenkjenning også brukes mer og mer aktivt.
Ny E-lov vedtatt i Stortinget
Den omstridte E-loven, som legger til rette for omfattende overvåking av norske borgere, ble denne uken vedtatt i Stortinget – til tross for protester fra blant andre Rødt-leder Bjørnar Moxnes, som fremmet et forslag om utsettelse på grunn av koronasituasjonen.
— Norge har vært i unntakstilstand og Stortinget har hatt hendene fulle. Samtidig har man hatt til behandling et lovforslag som medfører den mest omfattende overvåkningen av befolkningen noensinne, argumenterte Moxnes fra talerstolen ifølge Digi.no.
Det er spesielt lovens kapitler 7 og 8 om tilrettelagt innhenting (tidligere kjent som digitalt grenseforsvar) som vekker oppsikt.
– Selv om vi i dag diskuterer et helhetlig lovforslag, så er det kapitlene 7 og 8 som fortjener mest oppmerksomhet: Kapitlene som omhandler det vi kaller tilrettelagt innhenting, et eufemistisk uttrykk som med fordel kunne beskrives som det det er: digital masseovervåkning, sa Venstres Tina Shagufta Munir Kornmo.
Ikke overraskende er forsvarsminister Frank Bakke-Jensen fornøyd med at E-loven ble vedtatt.
– E-tjenesten arbeider for å sikre Norge og de frihetene, rettighetene og verdiene vi setter høyt. Med denne loven legger vi til rette for dette viktige arbeidet, skriver han i en kommentar på Digi.no.
Andre interessante tech-nyheter fra uka som gikk:
- Administrerende direktør Hans Henrik Merckoll i IBM Norge advarer i en kronikk mot den utstrakte bruken av hjemmekontor, og minner om at vi ikke må glemme «arbeidsplassens betydning for fellesskapsfølelse, inspirasjon og engasjement».
- Hvordan følger du opp «verdens farligste KI-algoritme»? Jo, ved å lansere oppfølgeren. Den enda bedre og kraftigere GPT-3-algoritmen fra OpenAI er nå klar for verden (som heldigvis ikke har gått under ennå).
- Hvordan holde øye med all verdens jordskjelv, orkaner … og rakettutskytinger? Jo, ved å gjøre hele atmosfæren om til en eneste stor sensor, slik The Economist nå kan fortelle mer om.
- Hos Gizmodo kan du lese mer om hvordan forskere klarte å avdekke en antikk, romersk by ved hjelp av bakke-penetrerende radar (LIDAR) – noe som gjør det mulig å studere oldtidens godt skjulte hemmeligheter uten så mye som et spadetak.
- Hadde du latt deg operere av en robot? Et samarbeid mellom Google Brain, Intel og UC Berkeley viser at det kanskje ikke er så lenge til det kan bli en realitet.
- Facebook gjør det nå lettere for bedrifter å svare på meldinger som kommer inn på bedriftens Facebook-side, med «Business inbox» i Messenger.
- Politiet har pågrepet en mann i 30 årene og siktet ham for seksuell krenkende eller uanstendig atferd i det svært populære dataspillet «Fortnite».
- Og sist, men ikke minst: Fått med deg hvordan PlayStation 5 kommer til å se ut?
