Omtrent slik ser en kvantedatamaskin ut. (Foto: Istockphoto)

IBM planlegger å bygge «kvanteinternett» innen 2030

Men da må de først finne ut hvordan kvantebits kan sendes gjennom optiske signaler. Mer om dette og alt annet som har skjedd i tech-verdenen i ukas Bits & Bytes.

Bits & Bytes

fre. 28. nov. 2025

Det siste året har stadig flere snakket om kvanteteknologi og kvantedatamaskiner.

Enkelt sagt handler det om en ny måte å prosessere data på, der man bruker kvantemekaniske prinsipper til å gjennomføre vanvittig store beregninger.

Mange mener kvantedatamaskiner kan gi oss regnekraften vi trenger for å håndtere problemer som er så store, komplekse og tidkrevende at vanlige datamaskiner rett og slett ikke strekker til:

Som å utvikle kreftmedisin, bygge kraftigere KI-modeller og finne løsninger på tilsynelatende umulige problemer innen forskningsfelt som fysikk og kjemi.

Kvanteteknologi bygger på andre byggesteiner

Det som er greia med kvanteteknologi, er at det bygger på fundamentalt andre byggesteiner enn det vår digitale verden består av i dag.

Vi trenger andre typer algoritmer, nye programmeringsspråk og helt ny infrastruktur.

Mange mener også at vi trenger et helt nytt internett for å utnytte det fulle potensialet i kvanteteknologi – et nettverk som kan koble kvantedatamaskiner sammen og sende kvantetilstander over lange avstander.

Første steg mot et «kvanteinternett»

Et slikt internett har lenge blitt omtalt i mer eller mindre hypotetiske vendinger.

Men denne uken ble det kjent at IBM og Cisco planlegger å koble sammen kvantedatamaskiner over store avstander, med mål om å demonstrere at konseptet faktisk er mulig innen 2030.

Ifølge Reuters kan dette bli et første steg mot et «kvanteinternett» – selv om begge selskapene understreker at et slikt nettverk vil kreve teknologi som ennå ikke finnes, og at forskningsmiljøer fra flere felt må bidra.

Må bygge «flyvende kvantebits»

Utfordringene begynner allerede ved selve maskinene.

Kvantebits (som er «brikkene» en kvantedatamaskin bygger på), er utrolig følsomme. For at de skal fungere, må de kjøles kraftig ned. IBMs kvantedatamaskiner oppbevares derfor i enorme kryotanker – avanserte kjølesystemer som holder temperaturen så nær som mulig det absolutte nullpunktet.

Men i et så kaldt miljø står atomene nesten stille. For å hente informasjon ut av dem, må IBM finne en måte å omdanne kvantebits til noe de kaller for «flyvende kvantebits», som kan bevege seg som mikrobølgesignaler.

Slike «flyvende kvantebits» må igjen kunne overføres til optiske signaler som kan sendes via fiber.

Tenk på det slik en mikrofon omdanner lyd til elektriske signaler. Bare at «mikrofonen» som IBM og Cisco i dette tilfellet trenger, kalles for en mikrobølge-optisk transduser – og er en teknologi som ikke finnes ennå – men som utvikles i samarbeid med flere ledende forskningsmiljøer.

Jobber sammen

Det er med andre ord ingen liten ingeniørbragd de forsøker å løse. Men det stanser altså ikke IBM og Cisco fra å gjøre et forsøk.

– Vi jobber med dette sammen, og da øker sjansen betydelig for at vi faktisk beveger oss i samme retning, sier Vijoy Pandey, visepresident i Ciscos innovasjonsinkubator Outshift.

Det har skjedd mye annet spennende i skjæringspunktet mellom teknologi, digitalisering og samfunn. Her er noen av de viktigste nyhetene fra uken som gikk: